3. mars 2021

The Ghost Hunters av Neil Spring - boka er mer enn hva den gir seg ut for å være


     He gave a shrug. "I suppose every psychical investigator wants

to find a new medium, to develop and test them and to unwell 

them to the world.'

   'Harry, did you always intend to expose her as a fraud?'

    'Oh yes,' he answered coldly. 'From day one.'


Hjemsøkte hus. Det kan være et noe oppbrukt tema i horrorsjangeren, men hva gjør vel det? Hjemsøkte hus fascinerer!

2. mars 2021

Månedens Bokanbefaling (februar)

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Red av Jack Ketchum, The Ghost Hunters av Neil Spring, og The Unquiet House av Alison Littlewood,
er fra egen boksamling  

I februar leste jeg disse bøkene:


 
Lest i kronologisk rekkefølge:

Hekseknuten 3: Skyggenes øy - Johan Rundberg

Alle fugler små - Hanne Gellein

Red - Jack Ketchum

Mulanosaurus Rex - Øyvind Torseter

Elskede barn - Romy Hausmann

The Ghost Hunters - Neil Spring

The Unquiet House - Alison Littlewood



Lesemåneden som gikk downhill fordi leselysten takket for seg, men det ble i det minste 7 bøker i februar. Ikke akkurat overveldende. Trøsten er at jeg likte mange av bøkene jeg leste.

2 av 6 planlagte bøker for februar ble lest. Ikke spesielt bra planlagt ... Hun "var" velkommen av Adele Parks ble jeg ikke ferdig med innen februar, så den blir med videre i mars.  Timeglasset av Tracy Rees og Ni vilt fremmede av Liane Moriarty, blir utsatt til senere i år.

De planlagte bøkene som ble lest var; Elskede barn av Romy Hausmann og Red av Jack Ketchum. 

Alle fugler små av Hanne Gellein begynte jeg å lese i januar, og ble ikke ferdig med den før i begynnelsen av februar. Det samme med Hekseknuten 3: Skyggenes øy av Johan Rundberg.The Ghost Hunters av Neil Spring, var med i januarplanleggingen, men rakk det ikke. Så leste den senere i februar. The Unquiet House ble jeg ferdig med forrige søndag, og har lest den siden slutten av januar. Jeg brukte tid på den fordi den var treg og uengasjerende. Jeg leste den sammen med en annen bokblogger. Mulanosaurus Rex av Øyvind Torseter og The Unwelcome av Jacob Steven Mohr, var spontanlesing.

Og hvilken bok likte jeg best i februar?

 
Red - Jack Ketchum

Det var et vanskelig valg siden det ble lest en god del gode bøker i februar. Både denne, Elskede barn av Romy Hausmann, Hekseknuten 3: Skyggenes øy av Johan Rundberg og The Ghost Hunters av Neil Spring fikk femmere. Sjeldent å gi så mange femmere i samme måned ...i hvert fall for min del.  

Jack Ketchum er en forfatter jeg ikke har lest så mye av, men jeg har fått mersmak. Jeg leste The Girl Next Door for noen år siden, og må si at jeg liker denne bedre. Jack Ketchum heter egentlig Dallas William Mayr, og døde i 2018. Bøkene hans er kjent for å være svært mørke og brutale. Det er også denne, så den er noe utfordrene å lese for oss dyrevenner, men heldigvis er det ikke altfor mye av det. Det er mer om en hundeier som er ute etter rettferdighet etter en grusom handling gjort av noen andre.

Den er om Avery Ludlow. En mann på 67 år som tilbringer en rolig dag med fisking med hunden Red som selskap. Både han og hunden begynner å bli gamle. Ved elven blir de oppsøkt av tre ukjente tenåringsgutter. Den ene er bevæpnet. De prøver å robbe ham, men Ludlow har ikke mye på seg. Som straff og bare for å være jævlig, skyter den ene gutten hunden, før de går som om ingenting har hendt. Ludlow har mistet det eneste han har igjen. Som straff vil han oppsøke hvem disse guttene er, for å få dem til å føle anger og kanskje få en unnskyldning. Han finner ut at to av dem er fra en rik familie som er veldig oppdatt av sitt omdømme. Guttene hevder selvfølgelig at de er uskyldige, og Ludlow vil gjerne bli hørt. Dette fører til maktkamp og klasseskille. Vil guttene noen gang forstå hva de har gjort?

En sårbar og medrivende horrorbok blandet med en thriller. Det er en historie man ikke glemmer med det første. Likte også Ludlow godt som prøver å vise at dyrenes liv også er verdt noe.

Hele anmeldelsen kan leses her.

Litt om de andre bøkene som nesten ble månedens bokanbefaling: 

Elskede barn: En fresh psykologisk thriller fra Tyskland. Synes ikke selve handlingen var spesielt original eller helt det store, men her var det oppbygningen og vinklingene som var kreativt utført, og som gjorde at thrilleren fikk sin egen fortellerstemme, istedet for å etterligne andre bøker fra samme sjanger.

Den er om en kvinne som blir kjørt til sykehus etter en ulykke. De har også med seg en jente til behandling. Mens moren til denne jenta blir tatt hånd om, holder en sykepleier øye tmed jenta, Hannah. Hun holder henne med selskap og snakker med henne. Prøver å finne ut hva som har skjedd og hvem de skal kontakte som pårørende. Hannah, som selv ikke skjønner helt at sin egen oppvekst er noe annerledes. Hvordan hun skal forklare sykepleieren om hennes bosituasjon? Hvordan skal hun forklare noe hun ikke helt skjønner selv?

Noe diffust forklart. men dette er en type thriller man ikke kan si så mye om før spoilere oppstår, og det vil man jo gjerne unngå. Men en av de bedre psykologiske thrillerne jeg har lest i det siste, og som ikke var kjedelig. 

Hele anmeldelsen kan leses her.

The Ghost Hunters: En murstein på over fem hundre sider, men veldig lettlest og engasjerende bok om et hjemsøkt hus.

Boka er basert på Harry Price og huset Borley Rectory som var Englands mest hjemsøkte hus før det ble revet ned i 1944. Resten av karakterene og hendelsene er oppdiktet. Handlingen foregår i 1920 og 30 årene. Den er som nevnt, Harry Price som er en ghost hunter og hans nye assistent Sarah Grey som sammen påtar seg forskjellige oppdrag. Å være ghost hunter på den tiden var noe uvanlig, og Harry Price var en stor skeptiker, som ville avsløre medium, som mener de kan kommunisere med de døde og se ting ander ikke ser, og forklare overnaturlige hendelser på en logisk måte. Sarah Grey oppdager en spennende invitasjon til Borley Rectory for å gjøre noen undersøkelser, men blir Price like begeistret som henne?

En god bok der ikke bare den hjemsøkte delen får mest fokus, men også interessante relasjoner og samtaler, og noen ekle scener. Har aldri vært begeistret over nonner og det ble jeg heller ikke i denne. De er og blir creepy.

Hekseknuten 3: Skyggenes øy er tredje og siste bok i Hekseknuten trilogien, men de kan fint leses som frittstående, siden man blir godt kjent med bakgrunnshistoriene til hovedkarakterene. Etter en noe skuffende andrebok, rettet bok tre opp i det hele. Det er typisk i en trilogi at man sjelden liker bok nummer to. Slik er det for min del. Det var også fint å få med seg hele trilogien, selv om den er beregnet for barn og ungdom, men ble positivt overrasket hvor godt jeg likte denne gjengen. Den er om vennene Sebastian, Manda og Max som har vært gode venner siden første bok: Gjenferdets stemme. Denne gang er det påskeferie. Moren til Sebastian skal på filminnspilling. Han klarer å lyve for henne at han skal ligge over hos noen, men istedet får han hele leiligheten for seg selv med Max som overnattingsgjest, siden Sebastian for tiden er veldig redd for mørket. I det siste har han også hatt det samme marerittet om igjen. Om at noe jager ham. Han og vennene hans blir bekymret for Åke, tryllelederen i en klubb Sebastian er med i. Han er plutselig forsvunnet. De er redd noe er galt og må finne ham før det er forst sent. I dette oppdraget møter de mange farer og utfordringer. 

Spennende bok også for oss voksne, med mye humor. En god slutt på en fin trilogi.

Hele anmeldelsen kan leses her.

Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre er: Mulanosaurus Rex av Øyvind Torseter. En ny tegneseriebok om Mulegutten. For meg har Mulegutten vært en ukjent karakter, men det var trivelig å bli kjent med ham. Han er dinosaurekspert og han strever med å skape en ny attraksjon for å få mer besøkende i museet han jobber. Presidenten finner ut at det ikke er igjen mer bensin i landet og han får høre av noen andre, at for å skaffe mer bensin, må han finne den siste gjenlevende dinosaur som befinner seg i jungelen. Han oppsøker museet og tar kontakt med Mulegutten. Han tilbyr ham å bli med på ekspedisjon for å finne denne dinosauren. Mulegutten får en attraksjon folk sent vil glemme, og presidenten vil skaffe bensin til folket. Det er en vinn-vinn situasjon. Men er historien om den siste gjenlevende dinosauren en sann historie? Denne ekspedisjonen viser seg å bli alt annet enn enkel ...

Humoristisk og småspennende historie. Øyvind Torseter har skrevet historien og laget illustrasjonene selv.

Hele anmeldelsen kan leses her.


Bøkene jeg likte minst i februar: Jada ... det er jo alltid noe jeg ikke liker. Ikke noe nytt det. Men tenk så kjedelig det ville ha vært hvis man likte alt? Alle fugler små av Hanne Gellein, og The Unquiet House av Aison Littlewood, var nok bøkene jeg likte minst i februar.

Alle fugler små ble utgitt i fjor og jeg ville lese den siden handlingen foregår i Trondheim. Byneset blir også nevnt. Den er om to kvinner som ikke har noe med hverandre å gjøre. Den ene er Silje. Hun er patolog og har flyttet til Trondheim for å rømme fra noe eller noen. Hun trives i sin nye jobb, men møter på harde utfordringer da hun må obusere et barn. Flere barn blir etter hvert funnet døde og Silje finner noe felles under obduseringene. Silje blander seg inn i saken mer enn hun må, og med hjelp av en venn hun nylig ar møtt, prøver de å flette ting sammen.

Den andre kvinnen er Ingeborg som er dommer. For noen år siden omkom hennes unge datter og foreldrene hennes sliter med sorg og savn. De har også blitt fremmede for hverandre. Samtidig jobber hun med en vanskelig sak og hjemme føler hun seg overvåket av noen. På jobb får hun en uventet og truende pakke. Hvem vil henne noe vondt? Vil disse kvinnene møte hverandre senere i handlingen?

Boka hadde noen spennende partier og tematikk, men syntes slutten ble noe komisk, og ikke alle relasjoner og karakterer var like troverdige. 

Hele anmeldelsen kan leses her.

The Unquiet House var nok boka jeg likte aller minst  februar. Jeg gikk ikke helt overens med fortellerstemmen. Den var temmelig tørr og uengasjerende. Det ble noen få sider hver gang jeg leste i boka. Det er lenge siden jeg har slitt meg gjennom en bok som med denne.

Den er om Mire huset, som er et sårbart hus som har opplevd en del vonde ting oppgjennom årene. Eieren har et voksent barnebarn, men vil ikke at han skal overta det, og sender derfor et brev til Emma og spør om hun vil arve huset. Denne slektningen er ukjent for Emma. Likevel blir hun nysgjerrig og drar for å se på huset. Det er ganske gammelt og romslig. Som nabo er det en kirke som nesten virker nedlagt. Huset er kanskje for stort for Emma som ikke har barn eller mann. Hun mistet begge foreldrene sine for ikke lenge siden. Men det er nesten som om huset snakker til henne og vil at hun skal bli. Etter en god del vurderinger, bestemmer hun seg for å bli den nye eieren av huset. Hun får også møte barnebarnet til eieren som viser seg å være en hyggelig ung mann, men kan hun stole på ham? Det tar ikke mange dager før hun merker merkelige ting i huset. Er hun glad nok i huset til å bli værende?

Jeg blir aldri lei av å lese om hjemsøkte hus, enten det er fiksjon eller ikke. Denne boka er fiksjon, selvfølgelig og syntes det var det tammeste laget. Ingen av karakterene var spesielt engasjerende å lese om, fortellerstemmen var temmelig langsom og bød ikke på mye uhyggelige ting. Alt i alt. En seig leseopplevelse. Jeg leste den sammen med en annen bokblogger og ingen av oss likte denne noe særlig. Det ble en dårlig avslutning på februar.

Ellers håper jeg boksyken går over i mars. Kaller det boksyke når det er dager maner lei av å lese og se på bøker i det hele tatt, og andre ting frister mer. Leste hver dag i februar også, men ikke så mye som jeg vanligvis gjør og så mye jeg hadde ønsket. Mindre gaming og mer lesing i mars, hvis det er mulig. 😁

Ryggperspektiv av bøkene:


1. mars 2021

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Ghost Hunters av Neil Spring, The Unquiet House av Alison Littlewood, House of Leaves av Mark Z. Danielewski, og Bruddstykker av Karin Slaughter
, er fra egen boksamling 

 


Bøker jeg leste i forrige uke:


The Ghost Hunters - Neil Spring
The Unquiet House - Alison Littlewood

Antall leste sider:

456 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

🖉 Elskede barn - Romy Hausmann
🖉 Bruddstykker - Karin Slaughter

Bøker som leses nå:

🕮 The Unwelcome - Jacob Steven Mohr
🕮 Hun "var" velkommen - Adele Parks
🕮 House of Leaves - Mark Z. Danielewski

Planlagte bøker denne uka:

⃞   De andre - C.J. Tudor
⃞   Poppy - Kristine Getz

Forrige uke ble avsluttet med et realt mageplask. Ikke mange sider ble lest, siden leselysten er noe fraværende, men leser litt hver dag.

Natt til tirsdag leste jeg ut The Ghost Hunters av Neil Spring. Kommer ikke til å si så mye om den nå, siden jeg skal skrive en anmeldelse om den en av de nærmeste dagene. Det er litt kjedelig hvis det blir en del gjentakelser. Noe jeg prøver å unngå. 

Det var en bok som jeg brukte tid på å bli ferdig, men syntes ikke det var bortkastet. Boka hadde mye atmosfære og noen creepy scener. Den er løselig basert på Harry Price. Hendelsene i Borley Rectory i boka er oppdiktet, men bakerts i boka er det med fakta om hva Harry Price skal ha opplevd i det huset. Huset eksisterer ikke mer. Det ble revet ned i 1944 etter en brann.

Den eneste karakteren fra virkeligheten er Harry Price. De andre er oppdiktet. Den er om Price og hans assistent Sarah Grey, som tar på seg forskjellige overnaturlige saker, for å avsløre at det er svindel. Han er en Ghost Hunter som vil bevise det motsatte. Han liker å avsløre medium som bløff, og finne realistiske årsaker til at rare ting skjer. Han og Sarah Grey kan ha forskjellige meninger, men er stort sett enige og gode venner. Når man jobber sammen lenge, må man regne med litt turbulens. Da de blir invitert til Borley Rectory, blir Sarah Grey svært fascinert, men klarer hun å overtale Price til å dra dit?

En av de bedre bøkene jeg har lest i det siste om hjemsøkte hus fortalt på en nøktern måte. Likte også de mange samtalene om hva de tror på og ikke. Så her har boka en fin balanse. Interessant lesing.

I går ble jeg ferdig med en bok jeg har lest i nesten en måned. Bruker vanligvis ikke så lang tid på lese ut en bok. Jeg bruker så lang tid på en bok hvis den er stor, eller fordi den rett og slett ikke engasjerer. Denne gang fordi den ikke engasjerte på noen måte, og forfatteren hadde en veldig tørr fortellerstemme, som nesten var umulig å leve seg inn i.

Kort fortalt er det om en typisk fjern/ukjent slektning som Emma får vite om gjennom et brev. Hun får tilbud om å arve et hus. Selv spør hun seg selv om hun egentlig trenger et hus siden hun har bare seg selv å tenke på, siden hun hverken har mann eller barn. Hun velger i det minste å se på det. Huset er gammelt og ligger ensomt til. I nærheten er det en kirke som nesten ser nedlagt ut. Selve huset er svært gammelt og romslig. Det er nesten som om huset snakker til henne, som om hun dras til det. Etter mye for og i mot, bestemmer hun seg for å overta huset. Det viser seg at hun ikke er helt alene, da hun allerede de første dagene, oppdager skikkelser i huset som ikke skal være der ...

Jeg liker bøker om hjemsøkte hus, men dette var tamt, forutsigbart og direkte kjedelig. En av de kjedeligste bøkene jeg har lest så langt i år. Jeg leste den sammen med en annen bokblogger. Hun likte den heller ikke.

I litt over en uke har jeg lest The Unwelcome av Jacob Steven Mohr. Trodde jeg ville bli ferdig med den i forrige uke, men på grunn av lite leselyst, får jeg lese den noen dager til. Den er ikke spesielt spennende og heller ikke skremmende på noe vis, mest rar.

Den er om en vennegjeng som er på ei til en hytte som ligger øde til. Kjøreturen er noe lang, og derfor må de ta en liten stopp ved en bensinstasjon. Kait, forkortelse av Kaitlyn, blir overrasket over at ekskjæresten hennes dukker opp og det er ikke et blidt gjensyn. Hvordan fant han henne? De klarer å komme seg videre uten ham, men ting er ikke helt det samme. De har tenkt å være på hytta i tre netter, og ikke alle kjenner hverandre like godt. Derfor er det litt anspent stemning. Merkelige og rare ting skjer. De får blackouts og de gjør ting de ikke er klar over/husker, og Kait har en mistanke om at det er ekskjæresten hennes som styrer dem. Men hvordan er det mulig når han ikke en gang er der selv? Dette er en slags bodysnatcher horrorbok blandet med litt fantasy. Har ennå ikke funnet et godt ord på norsk for bodysnatcher.

Om natta leser jeg Hun "var" velkommmen av Adele Parks. Den er noe ufrivillig komisk. Det er en psykologisk thriller om et gammelt vennskap. Voksne kvinner lever helt forskjellige liv. Melanie bor i England med mann og barn. Abigail bor i USA, og er i ferd med å skille seg og miste status i hennes nærmiljø. Melanie får overraskende nok en e-post av henne. De har ikke sett hverandre på rundt 17 år. Hun får vite at hennes tidligere bestevenninne er i ferd med å skille seg, og trenger et sted å være gjennom den tunge tiden. Melanie er generøs nok til å invitere henne hjem til seg, og at hun kan være så lenge hun vil. Hennes mann, Ben er skeptisk siden han aldri har hørt om henne. Venninnene finner straks tonen til tross for at de er svært forskjellige. Melanie er den vanlige, hverdagslige moren mens Abigail er tiltrekkende og underholdende. Dette er en typisk kvinnethriller om hvor den ene venninnen er småsjalu på hva den andre har, og man bare venter på at noe tragisk skal skje. Småspennende thriller, men ser ikke på det annet enn som lett underholdning når det gjelder denne boka. 

Sammen med en annnen bokblogger leser jeg House of Leaves av Mark Z. Danielewski. Oppsummering og mening spares til anmeldelse, siden dette er en stor bok som jeg kommer til å lese en god stund fremover.

Siden jeg ikke rakk å begynne på De andre av C.J. Tudor i forrige uke på grunn av dårlig leselyst, blir den forhåpentligvis lest i denne uka. Håper også å ha begynt på Poppy av Kristine Getz før helga, og at leselysten kommer tilbake igjen snart.

28. februar 2021

Bøker jeg skal lese i mars

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Knust av Karin Slaughter,
In the Darkness, Shadows Breathe av Catherine Cavendish, The Stand av Stephen King, er fra egen boksamling 

Friheten - Arne Dahl

Korrektur av et sorgens kapittel - Eivind Riise Hauge

Knust - Karin Slaughter

In the Darkness, Shadows Breathe - Catherine Cavendish

The Stand - Stephen King

Lang lysende elv - Liz Moore


Friheten: En bok som jeg egentlig vet nada om. Noen ganger liker jeg det sånn, å velge bøker jeg ikke vet så mye om på forhånd. Det blir også min første bok av Arne Dahl, som egentlig heter Jan Arnald.

(Bakpå):


Sam Berger er ikke lykkelig. Molly Blom er borte, sannsynligvis

er hun gravid med barnet deres. Sam therner til livets opphold

som privatetterforsker, og drømmen om et liv med Molly virker

fjernere enn noen gang. Plutselig får han en innbringende sak:

En kvinne, Nadja, er blitt bortført, og terapeuten hennes ber

Sam om hjelp - politiet skal ikke under noen omstendigheter

innvolvers. Jakten fører Sam til en tapt skatt, et bytte som har

tiltrukket seg mange kriminelle gjennom årene. Hvordan kan det

ha seg at denne dødelige skatten også leder til Molly Blom?


Friheten er en intens og mørk psykologisk thriler - en frittstående

oppfølger i serien om Sam Berger og Molly Blom.


"Et intimt psykologisk spill - intenst og brutalt."

SPIEGEL BESTSELLER


"Det er veldig vanskelig å finne noen som kan overgå ham."

KAPPRAKT


"... en intelligent skrevet thriller som

fanger leseren umiddelbart."

SÄFFLE-TIDNINGEN


"... mørk, brutal og kanskje også den blodigste

boken Arne Dahl har skrevet hittil."

SKÄNSKA DAGBLADET


✩✩✩✩✩

JYLLANDPOSTEN

 

Korrektur av et sorgens kapittel: En bok som har vært på hylla en liten stund allerede. Dette skal visst være en slags monolog. Virker som en interessant bok om en innsatt.

(Bakpå): 

Rorgen sitter inne. Varetekt. Det er

ikke første gang, han kjenner veggene,

rutinene, folkene. Likevel er noe

annerledes denne gangen. Dette er

hans fortelling, hans frie forklaring.

 

Gjennom fengselsfuglen Rorgen gir

Evind Riise Hauge en stemme til de

innsatte og de utstøtte, en stemme

til dem som vanligvis ikke blir hørt,

og i hvert fall ikke trodd. Rorgen

forteller med kløkt, nådeløs selvinn-

sikt og humor, stikker både til høyre

og venstre, river oss alle ned fra pide-

stallen og gjør oss litt klokere.

 

For alle er uskyldig intill det motsatte 

er bevist - eller?

 

Knust: Karin Slaughter er en forfatter jeg har blitt glad i det siste. Har ikke lest så mange bøker av henne, men de få jeg har lest har vært svært gode. De jeg har lest er Pretty Girls, The Good Daughter, og Bruddstykker. Alle disse tre er enkelstående thrillere, men Knust tilhører en serie. Det er den andre boka i Will Trent serien, tror jeg. Har ikke lest den første, men tror ikke det gjør noe. Jeg er ikke nøye med å lese i kronologisk rekkefølge. Spørs litt hvem som har skrevet det og hva slags serie det er. 

(Bakpå):

Ansley Park er et av Atlantas mest ettertraktede

nabolag. Men i en luksusvilla har en jente blitt

brutalt drept. Og i den elegante entreen, midt

i knust glass, står en forferdet mor - som har

drept datterens overgriper.

 

Etterforsker Will Trent er på åstedet kun for

å observere. Men han ser noe som det lokale

politiet overser. Han ser noe som gjør han

sikker på en annen tenåringspike er i fare, og at 

morderen fortsatt er der ute.

 

"Nervepirrende ... Trent og Mitchell

er et fengslende par, som fansen vi

ønske å lese mer om."

Publishers Weekly

 

"Ingen skriver som Slaughter."

The Huffington Post

 

In the Darkness, Shadows Breathe: En bok som kom ut i januar i år og er en horror. "Sjokkerende". Selv om årstiden uheldigvis går mot lysere tider, må man ha litt horror og mørkt lesestoff likevel. Jeg leste en bok av henne før i fjor og det var: The Garden of Bewitchment, og den ble nesten med i Oppturer og nedturer i bøkenes verden 2020, som du kan lese her, hvis du vil. Den ble ikke med på lista, men var ganske nære. Jeg likte atmosfæren veldig godt i den boka, og fikk sansen for hennes skrivestil.

(Bakpå): 

IN DARKNESS,

SHADOWS BREATHE

 

You're next...

 

Carol and Nessa are strangers, but not for

much longer. In normal circumstances their

paths would never have crossed. But these

circumstances are far from normal. They

are in the hands of an enity that knows

no boundaries and crosses dimensions -

twisting time itself - where danger waits

in every shadow. The battle is on for their

bodies and souls, and the line between 

reality and nightmare is hard to define.

 

In a luxury apartment and in the walls of

a modern hospital, the evil that was done

long ago continues to thrive. Carol and

Nessa will soon discover that each needs

the other. They have been warned that

their time is coming. But why have they

been chosen? And for what?

 

The answer lies deep in the darkness...

 

The Stand: Man er ikke noen King fan hvis man ikke har lest The Stand? Selvfølgelig er man det. Selv om det er hans mest kjente og kanskje viktigste bok,er det ikke den som har fristet mest for min del. Ikke på griunn av størrelsen, men konseptet. Håper den er lett forståelig. Så Tv-serien for mange år siden i barneskolealder, men husker bare glimter av den. Selv om boka ikke har fristet mest fra hans forfatterskap, har jeg samtidig vært alltid nysgjerrig på den. Skal jo lese den før eller siden. Så hvorfor ikke nå? Mens andre normale liker å se på vintersport, og jeg som hater det og unngår det, får bare lese litt ekstra. Ser nesten ikke Tv lenger uansett, siden det er nesten bare sportssendinger. Utgaven jeg har er også den som er forlenget. Godt mulig jeg blir ferdig med denne til jul. Min utgave er på 1325 sider.

King kommer ut med ny bok i mars, som jeg har bestilt. Den heter Later. Så håper jeg rekker å lese den også i år.

(Bakpå):

There is a reason why Stephen King is one of the bestselling

writers in the world, ever. Described by John Connolly as

'utterly compelling' and by the Daily Express as an author

'who create an entire world and make the reader live in it'.

Stephen King writes stories that draw you in and are impossible

to put down.


First come the days of the plague. Then come the dreams.


Dreams that warn of the coming of the dark man. The apostate

of death, his worn-down boot heels tramping the night roads.

The warlord of the charnel house and Prince of Evil.


His time is at hand. His empire grows in the

west and the Apocalypse looms.


'His work plumbs, with unnerving accuracy, the hopes

and fears of an entire nation' OBESERVER

 

Lang lysende elv: En bok som kom inn i hus tidligere i år og som jeg har sett mye bra om. Fremdeles en bok jeg ikke vet særlig mye om handlingen. Er jo redd for spoilere. Er også skeptisk til bøker som får mye skryt på en gang, men så er man spent på hvilken side man havner på, om man liker den eller ikke til slutt.

(Bakpå):

"En fantastisk thriller

... overrasker helt til siste side."

WASHINGTON POST

 

Det første stedet hun leter etter søsteren sin,

er det siste stedet hun håper å finne henne

 

Mickey Fitzpatrick har patruljert 24. distrikt i Philadelphia i flere 

år, og er på fornavn med de prostituerte og narkomane i The Ave.

Opioidkrisen herjer byen, og overdoseofrene blir stadig flere.

 

Hver gang hun blir varslet om et nytt dødsfall, frykter hun at det 

er lillesøsteren, Kacey, som er død. De to har ikke vært på talefot

på flere år, og kollegaene i politiet vet ikke om forbindelsen, men

Mickey uroer seg konstant for søsteren sin.

 

Da Kacey forsvinner samtidig med at en rekke gateprostituerte

blir funnet drept i distriktet, begynner Mickey på en stadig mer

desperat jakt. En jakt som setter både jobben hennes og gutten

hun er alenemor for i fare, og som kaster lys over de to søstrenes

barndom.

 

Lang lysende elv er en rå og gripende thriller om misbruk,

prostitusjon og søskenkjærlighet.

 

"... en uforglemmelig skildring av fortvilelse i kjølevannet

av fattigdom og rusmisbruk, og medfølelsen og motet som

kan vises i møte med den." GUARDIAN


Dette er da mine planlagte bøker for mars. Bøker kan dukke opp i posten og jeg kjøper også bøker ved siden av, så noen ganger smetter jeg inn litt andre bøker underveis. Men prøver å balansere lesingen så godt jeg kan. Noen måneder går planleggingen bra, andre ganger ikke. Men greit å planlegge likevel og så får man litt oversikt over hvilke bøker man har.


27. februar 2021

Bruddstykker av Karin Slaughter - Slaughter kan å skrive gode thrillere


     Det kom en lyd som lød som om lokket på en krukke ble åpnet.

    Andy snudde seg.

    Kaffekoppen glapp ut av fingrene hennes. Hun fulgte koppens

vei mot gulvet med blikket. Hvite keramikkskår spratt rundt på det

hvite flisgulvet.

    Det hadde vært en nifs stillhet tidligere, men nå var det kaos.

Skriking. Roping. Folk som løp, dukket ned, beskyttet hodet med

hendene


Damen med det kuleste navnet, har skrevet nok en engasjerende thriller. Det morsomme er at navnet Karin Slaughter er hennes ekte navn. Det er nesten skreddersydd til bøkene hun skriver.

26. februar 2021

Helgelektyre(375)

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Ghost Hunters av Neil Spring, The Unquiet House av Alison Littlewood ,House of Leaves av Mark Z. Danielewski, The Unwelcome av Jacob Steven Mohr, Hun "var" velkommen av Adele Parks, En verden av verdener av Kerby Rosanes og Historier fra Midnattsmaskeraden av Hanna Karlzon, er fra egen boksamling 



















The Unwelcome - Jacob Steven Mohr

Hun "var" velkommen - Adele Parks

The Unquiet House - Alison Littlewood


Natt til tirsdag leste jeg ut denne:


The Ghost Hunters - Neil Spring

Jeg brukte over fjorten netter på å lese ut denne og det var vel verdt det. Det er en av de bedre hjemsøkte hus bøkene jeg har lest. Stemningsfull og uten for mye overdrivelser.
 
Boka er inspirert av Harry Price, men resten av karakterene og handlingen er oppdiktet. Hva Harry Price skal ha opplevd i Borley Rectory, som var Englands mest hjemsøkte hus på den tiden. før 1944, da det ble revet ned, er med som snadder bakerst i boka. Selv om huset er revet etter en brann, skal folk som bor i området opplevd merkelige og creepy ting hvor huset sto og området rundt det. Neil Spring skal ha skrevet brev til alle i landsbyen for å høre om de har opplevd noe merkelig, men det ironiske var at han fikk ingen svar. Godt mulig ikke alle vil snakke om det, eller at det bare er en myte. Ikke godt å si.
 
Uansett, dette er en god bok med mye atmosfære og inneholder noen creepy scener. Neil Spring har også klart å skape realistiske personligheter. Den er som sagt løst basert på Harry Price som var en ghost hunter, som var ute etter å finne realsistiske forklaringer på det meste, både når det gjaldt overnaturlige hendelser og bruk av medium. Med seg på laget har han Sarah Grey, som ble hans assistent etter at de møtte hverandre på et event. De er et godt team til tross for at de har forskjellige meninger av og til.

Da de får invitasjon til å komme til Borley Rectory, blir Sarah Grey nysgjerrig, men vil hun klare å overbevise Harry til å dra dit?

Spennende, en bok med mye driv, spennende samtaler om hva man tror og ikke tror på, fin balanse og en god horrorbok uten overdrivelser, og hvem liker vel nonner? De er alltid creepy.

En bok jeg har lest siden sist søndag er,The Unwelcome av Jacob Steven Mohr. Det er en litt vanskelig bok å forklare på en fornuftig måte.  Den kom ut tidligere i februar. Har tenkt å bli flinkere til å lese nye utgivelser av horrorsjangeren og de gamle. Selv om jeg liker de gamle bøkene fra den sjangeren best, er det også spennende å følge med på hva som blir utgitt nå for tiden. Også er det greit å lese horrorbøker av ukjente navn, og ikke bare de kjente. Synes det er kjekt med litt variasjon.
 
The Unwelcome er en vennegjeng som kjører langt for å tilbringe tre netter i en hytte som ligger noe øde til. Ikke alle i vennegjengen kjenner hverandre like godt. Under et hvilestopp i kjøringen ved en bensinstasjon, blir Kait, som er forkortelse av Kaitlyn, oppsøkt av hennes ekskjæreste. Hun vet ikke hvordan han vet hvor hun er, men hun klarer å komme seg vekk. Fremme i hytta opplever vennegjengen rare ting, som om noe eller noen tar over kroppene deres og får dem til å gjøre ting de ikke ville ha gjort og får blackouts. Noen tror det er Kaits ekskjæreste som får dette til å skje, men hvordan er det mulig? En rar bok med en blanding av horror og fantasy. Den er mer komisk enn spennende. Det er en slags bodysnatcher bok, men aner ikke hva jeg skal kalle bodysnatcher på norsk?

Natt til onsdag begynte jeg å lese Hun "var" velkommen av Adele Parks, som jeg kjøpte i en dagligvarebutikk. Kjøper ofte bøker i dagligvarebutikker, nesten like ofte som jeg handler gjennom bokklubben.no. I dagligvarebutikker får man ofte øye på bøker som ikke er så kjent. Det er litt kjedelig å lese bøker "alle" andre leser og bøker som er godt synlige, så da er det greit å lese litt andre ting ved siden av.

Den er om et par venninner som var gode venninner i tenårene, men som mistet kontakten. Melanie ble tidlig mamma, men klarte å finne seg en god mann til slutt som hun senere fikk to jenter med. Mannen hennes ser på hennes sønn som sin egen. En dag får hun en uventet e - post av sin egen tidligere venninne. De har ikke møtt hverandre de siste sytten årene. Hun får vite at venninnen  skal skille seg, og trenger et sted å være gjennom den tunge tiden. Melanie inviterer henne hjem til seg, og mener at venninnen kan bli så lenge hun vil. Mannen er ikke begeistret over situasjonen, siden han aldri har hørt om henne. Vil de andre like Abigail, og kommer Melanie til å angre seg på invitasjonen?
 
Selv om jeg har lest over hundre sider, er den noe treg, noe jeg setter pris på. For det gir dybde i karakterene, man blir kjent med dem gjennom mange samtaler. Man får vite litt om fortiden og nåtiden. Det at en bok bruker lang tid, er med på å øke spenningen litt ekstra. Den er litt typisk om en kvinne som er sjalu på venninna og later som hun ikke er det, og man bare venter på at det ondskapsfulle skal skje. Er ikke helt begeistret, men greit med lett spenning av og til.
 
En bok jeg har lest snart i en hel måned er:The Unquiet House av Alison Littlewood, og det skal bli en lettelse å bli ferdig med denne. Grunnen at jeg sliter med denne, er at handlingen er fryktelig treg og historien er noe uengasjerende. Man leser og leser og leser, men det føles ut som ingenting skjer. Forlanger ikke action på hver side, men det blir vel stillestående.

Den er om typisk fjern slektning som man ikke har hørt om før som sender brev og ber Emma og å arve huset hans, hvis hun vil. Han har et voksent barnebarn, men mener at han ikke er rett man til å overta. Emma selv er ensom i verden. Hun har mistet begge foreldrene sine, er singel og barnløs. Hun bestemmer seg for å se på huset. Huset ligger øde til med en gammel kirke som nabo. Huset er ikke særlig nytt det heller, men stort og romslig. Hun føler seg på en måte hjemme der allerede. Etter om og men bestemmer hun seg for å overta det. Vil hun angre etter at hun ser skikkelser som ikke skal være der de første dagene?

Jeg liker hjemsøkte hus historier generelt, men synes denne er særdeles tam og ganske vanlig. En veldig seig bok å komme seg gjennom.

Hvis jeg blir ferdig med en av bøkene i helga, skal jeg begynne på De andre av C.J. Tudor. Leste The Chalk Man av henne for noen år siden, men likte den ikke så godt. Gir henne gjerne en sjanse til.

Siden sist helg har jeg fargelagt dette:














Motivet er fra denne boka:

En verden av verdener - Kerby Rosanes


Motivene er fra denne boka:
 
God helg.
 
Ukas låt: Dizzy - Missio

23. februar 2021

Elskede barn av Romy Hausmann - endelig en thriller som står på egne ben

Reklame: Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

     "God natt,barn."

    "God natt!" lød det i et kor mens han dro igjen døra bak

oss. Akkurat som før tok han etter en nøkkel oppå dørkar-

men og låste. Han låste barna inne når de skulle sove. Jeg

holdt hånda for munnen for å kvele en lyd.

    "Sånn," smilte han etter at han hadde lagt nøkkelen oppå

dørkarmen igjen. "Og så var det oss ..."


Ofte lønner det seg å ikke ha forventninger i det hele tatt, og det hjalp med denne!