25. mai 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse   
Omgitt av psykopater av Thomas Erikson og Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, er fra egen boksamling


 

  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Ingen ...

Antall leste sider i forrige uke:

  454 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Mitt liv som rotte - Joyce Carol Oates

Bøker som leses nå:

Omgitt av psykopater: Slik unngår du å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson
* Galgedans - T.H. Håvardsen
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 

Planlagte bøker denne uken:

*Den tause pasienten - Alex Michaelides
 * Hvert skritt du tar - Lisa Jewell

Tidligere i dag ble jeg ferdig med Drapet på kommendanten: Bok 2 av Haruki Murakami. En stødig og frisk oppfølger. Likte forrige bok hakket bedre, men synes bok to var en stødig og verdig oppfølger. Det er morsomt at Murakami får usannsynlige og surrealistske ting til å virke helt normalt og naturlig. Siden jeg har nevnt om handlingen en del ganger tidligere, sparer jeg handlingen og mening denne gang til anmeldelsen.

Trodde jeg ville bli ferdig med Galgedans av T.H. Håvardsen i forrige uke, men det ble jeg altså ikke. Er over halvveis, så det nærmer seg. Synes den er noe langdryg og gjentakende. Noe som er synd for jeg elsker horror og slashere. Selv om det er mine favorittsjangre, betyr det ikke at jeg liker alt  av horror og slashere. Det er ikke helt likt, heller. Det er mange varianter og undersjangre der også.

Galgedans er i følge baksideinformasjonen første bok i en trilogi. Selv om jeg ikke er noen fan av boka, er jeg fremdeles interessert i å få med meg de andre bøkene også, for det er morsomt med norsk skrekk, som det ikke er mye av. Har lest en god del amerikans horror, og litt norsk skrekk, men det har ikke blitt utgitt så mye av det i det siste, siden det ikke er en sjanger som blir tatt seriøst. Det er forståelig, men for meg er det barnslig underholdning som jeg liker.

Boka er om en litt eksentrisk familie. Jenny Ness er ikke som andre jenter. Hun smiler ikke og holder for seg selv. Det gjør andre rundt henne nervøse og redde for henne, også de jevnaldrende på skolen. Faren hennes er en stille mann og jobber som begravelsesagent. Moren hennes er ofte sur og oppfarende. Det hender seg også at hun slår Jenny. Jenny er bare glad når hun dreper noen, ser noen lide. Når faren hennes først oppdager dette, blir han sjokkert, men samtidig er det jo datteren hans. Når hun dreper noe, dekker han over. Problemet er at antallet øker, og hvor lenge kan han dekke over henne før de blir avslørt? Noen vil jo fatte mistanke. Som sagt, jeg liker både horror og slashere, men synes denne er noe småslapp, og bærer på et komisk preg, selv om det muligens ikke er meningen. Det minner mer om en satire enn noe skremmende og uhyggelig. Men synes det er interessant likevel, selv om enkelte partier er langtekkelige.

For litt siden begynte jeg så smått på en ny bok, og det er Omgitt av psykopater av Thomas Erikson. Thomas Erikson er veldig morsom. Det beviste han i Omgitt av idioter, og det var derfor jeg ville lese denne også. Det er ikke den type bøker jeg tar så alvorlig eller kommer til å bruke på noen måte, men greit å lese noe annet enn man er vant til, og samtidig få litt underholdning. Det er jo et fascinerende tema, også.

I helga leste jeg videre om Leonardo da Vinci av Walter Isaacson, som jeg leser noen få sider i av gangen, for den er veldig tung å holde i. Den er heller ikke kjedelig. Man får inntrykket av at han var veldig eksentrisk og det gjør det bare ekstra spennende å lese om ham. Han hadde sine måter å finne ut av ting på.

Hvis jeg blir ferdig med noen av de nevnte bøkene, skal jeg begynne på disse: Den tause pasienten av Alex Michaelides og Hvert skritt du tar av Lisa Jewell. Så det blir noe mørk lesestoff fremover. Den tause pasienten er jeg litt skeptisk til siden den har fått mange forskjellige vurderinger, og Hvert skritt du tar er veldig ukjent foreløpig. 

Fremdeles er det også sjakkturnering å følge med på. Den varer til 3. juni, så lesingen blir noe ujevn, men det er den jo alltid, for har jo også andre hobbyer jeg vil bruke tid på. Godt det er sjakk på Tv for det er ikke annet enn det, Real Housewives of Beverly Hills og Catfish å følge med på. Farmen man man vente på en god stund til. Nå fremover er det stort sett repriser. 😊

22. mai 2020

Helgelektyre(335)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
Secret Garden av Johanna Basford, er fra egen boksamling


Drapet på kommandanten: Bok 2 - Haruki Murakami
Galgedans - T.H. Håvardsen
Leonardo da Vinci - Walter Isaacson

Som sist helg leser jeg fremdeles Drapet på kommandanten: bok 2 av Murakami og Galgedans av Håvardsen. Det er ingen som skriver korte bøker lenger, virker det som. Godt at jeg liker store bøker. Det er bare det at det tar lenger tid å komme seg gjennom, og det får ta den tiden det tar. Tenker ikke tid uansett mens jeg leser.

Det er også uvant å ikke ha medThe Institute av Stephen King denne gang, for den ble jeg ferdig med forrige søndag. Så nå får jeg prioritert Leonardo da Vinci av Walter Isaacson mer.

Tror kanskje jeg blir ferdig med Murakami i helga siden det ikke er mange sider igjen. Jeg er over halvveis og jeg liker den godt ennå, selv om jeg var skeptisk til at det er en fortsettelse. Fortsettelser bruker å være veldig ymse, både i bokserier og filmserier.

Synes den er fremdeles fascinerende og rar. Den er om en navnløs hovedperson som låner et hus av en kunstner som bor på et hjem. Huset ligger langt oppe i en ås og det er et godt stykke til nærmeste nabo. Kunstneren går gjennom en vond tid siden han er midt i en skilsmisseprosess etter å ha vært gift i seks år. Han prøver å male og finne egne rutiner igjen i det ensomme huset. Han prøver å male og hans sterke side er portretter. Han maler for tiden en tenåring som heter Marie som kommer hver søndag, for at han skal male og bli ferdig med bildet av henne. Tanten hennes som også er hennes verge kommer også med. Kunstnerens nærmeste nabo er en riking som alltid er hjemme, og bor i et flott hus. Han har en mistanke om at Marie er datteren hans, og siden kunstneren og naboen er gode bekjente, blir han en slags bindeledd i det hele. Kommer de til å finne ut om Marie er datteren til naboen hans? Som i forrige bok skjer det merkelige ting. I forrige bok fant kunstneren et bilde gjemt i huset som viser seg for å være malt av husets eier og heter Drapet på kommandanten. Noen ganger får han besøk av denne kommandanten og hvordan han klarer å oppsøke ham i virkeligheten er umulig å vite. Det er ganske så surrealistisk og er det noe kommandanten vil? Er det derfor han viser seg? I denne oppfølgeren er det også noen som forsvinner underveis. Hvem, og vil denne personen bli funnet? Samtidig dukker det opp flere surrealistiske karakterer, så denne er hakket mer surrealstisik enn den første boka, men det oppleves ikke som rotete og man faller ikke av historien, heller. Det er en interessant oppfølger.

Har også lest en stund i Galgedans av T.H. Håvardsen. Morsomt med norsk skrekk for har lest en del amerikansk horror i det siste. Men synes denne er mer komisk enn skrekkelig og grusom? Det er en blanding av skrekk og slasher, som jeg liker. Men synes den er mer komisk enn uhyggelig. Noe som er litt synd. Det er heller ikke noe nytt med ondskapsfullt barn som far prøver å forsvare. Slik er det med Jenny og Theodor Ness. De er en liten familie på tre, som er alt annet enn harmonisk. Theodor og Margareth føler en stor avstand fra hverandre. Theodor er den stille som prøver å gjøre det fornuftige, mens Margareth ofte er hissig og kjefter. Av og til slår hun Jenny. Jenny holder for det meste for seg selv, på skolen og hjemme. Det gjør andre skeptisk til henne, nesten redde for henne. Jenny har en mørk side av seg som Theodor legger mer og mer merke til. Hun blir bare glad og fornøyd, når noe eller noen blir drept. Av ren sjokk og vantro, dekker han over for henne, men hvor lenge kan de holde på uten å bli avslørt av andre? Som sagt, ikke skremmende eller originalt, men mer komisk/komediaktig skrekk, vil jeg nok si. Hadde håpet den hadde mer atmosfære og noe uhyggelig. I følge baksideteksten er det første bok i trilogi. Selv om historien er litt tynn, er jeg fremdeles litt nysgjerrig på de andre bøkene også.

Ved siden av disse skal jeg lese videre om Leonardo da Vinci. Det er spennende og fascinerernde å lese om hva slags menneske han var, og ikke bare om kunstnen og oppfinnelsen hans. Man får et bedre helhetsinntrykk av ham og Isaacson skriver ikke kjedelig. Boka ser ut som pensum, men det oppleves heldigivis ikke som det. Den er lærerik og spennende.

Hvis det blir tid til overs blir neste bok Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, og nevner at jeg leser ikke slike bøker på grunn av lærdom, men mest for underholdning, og av og til er det godt å lese noe fra sjangre man ikke leser så mye av fra før. Syntes også at en tidligere bok av ham: Omgitt av idioter, var artig å lese.

Flere bøker blir det nok ikke, for det er også sjakkturnering for tiden som begynte forrige tirsdag og varer helt til den 3. juni. Så følger med på det også på kveldstid. Får lese litt på hviledagene, for sjakkspillere bruker å ha det av og til.

I det siste har jeg fargelagt to motiver som jeg ikke er ferdig med. Det tar litt tid, si, men tid har jeg da mer enn nok av.



Blir kanskje ferdig til jul ... 😊

Motivene er fra denne boka:

Secret Garden - Johanna Basford


God helg.

Ukas låt: Big Bad Wolf - In This Moment



19. mai 2020

Mitt liv som rotte av Joyce Carol Oates - skal man gjøre det rette, eller forsvare familien sin til enhver pris?

Reklame: Eksemplar mottatt fra Pax, mot en ærlig anmeldelse



INNEN MANDAG HADDE NYHETEN OM DET "GROVE OVERFALLET" på Hadrian Johnson bredt seg i hele South Niagara. Selv ikke på middle school var det noen som snakket om noe særlig annet. Jeg hørte, og jeg skjønte.

Det er ikke bare, bare å være familiens favoritt, spesielt ikke når de plutselig vender ryggen til. Det skjer med Violet Rue Kerrigan.

18. mai 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse   
The Institute av Stephen King og Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, er fra egen boksamling

 

  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Natt - Bernard Minier
* The Institute - Stephen King

Antall leste sider i forrige uke:

  463 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Nothing at all, altså, ingen....

Bøker som leses nå:

* Drapet på kommandanten:Bok 2 - Haruki Murakami
* Galgedans - T.H. Håvardsen
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 

Planlagte bøker denne uken:

* Drapet på kommandanten:Bok 2 - Haruki Murakami
* Galgedans - T.H. Håvardsen
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 
 * Omgitt av psykopater: Slik unngår du å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson
 * Den tause pasienten - Alex Michaelides

Ser det blir en uke med bare mannlige forfattere. Det så jeg ikke før nå, men så foretrekker jeg mannlige forattere, også. Har heller ikke noe i mot kvinnelige forfattere, og leser mye av kvinnelige forfattere også, men kommer bedre overens med mannlige forfatterstemmer av en eller annen grunn. Liker måten de uttrykker seg på i bøker og synes de stort sett er saklige. Hver sin smak, og nok om det.

Natt til onsdag leste jeg ut Natt av Bernar Minier som var en småspennende krim med samarbeid mellom norsk og fransk politi, med seriemorderen Hirtmann i storform. Jeg likte den litt bedre enn Miners forrige bok. Glad jeg ga ham en sjanse til. Han skriver underholdende.

 Natt til torsdag begynte jeg å lese Galgedans av T.H. Håvardsen. Jeg liker horror og det har alltid vært min favorittsjanger, selv om det ikke blir sett på som seriøst. Føler meg ikke helt solgt ennå. Det er ikke mitt første møte med ondskapsfullt barn i horrorsjangeren, men synes hun og faren har et spesielt forhold. Han prøver å dekke over for det onde og grusomme tingene hun gjør. Ikke originalt det heller, men får se om handlingen tar seg opp. Det er litt rolig. Det er en stor bok på over fem hundre sider, og synes den er litt stor med tanke på handlingen, men får håpe at ting tar seg opp. Men morsomt med norsk skrekk til en forandring, siden det har vært en del amerikansk horror på meg i det siste.

I går leste jeg utThe Institute av Stephen King, og den begynte jeg på i slutten av februar, tror jeg? Jeg brukte ikke lang tid på den fordi den var kjedelig, men lenge har jeg lest fire bøker samtidig og det anbefales ikke. Da blir noen bøker nedprioritert, i hvert fall for min del og det ødelegger litt av flyten. Så to-tre bøker samtidig er mer enn nok. Også leser jeg tregere på engelsk, men King og horror er generelt best på engelsk. Det var også verdt tiden for King har ikke mistet skrivekraften ennå, selv om han begynner å dra på årene. I april kom han ut med en novellesamling, så godt han ikke skal pensjonere seg med det første. Skriver om handling og mening i anmeldelsen, som uansett skal skrives i en av de nærmeste ukene, så det ikke blir så mye gjentakelser. Å gjenta seg selv er bare kjedelig.

I litt over en uke har jeg lest Drapet på kommandanten: Bok 2 av Haruki Murakami, og han har mye av den samme spenningen som i forrige bok. Murakami minner meg litt om King. Ikke når det gjelder skrivemåte, men at de behersker mange sjangre. King er mest kjent for å skrive horror, men han skriver like godt når det gjelder andre sjangre, og i Drapet på kommandanten av Murakami, er det egentlig roman, men er nesten like spennende som en thriller eller en slags spøkelsesfortelling. Også skriver de utrolig sært da, som jeg har sansen for. Man vet ikke helt hva man får, og aksepterer det.

Drapet på kommandanten: Bok 2 er om portrettmaleren som er navnløs, låner et hus av en tidligere kunstner som er flyttet inn på et hjem. Han som låner huset er trettiseks år og går gjennom en skilsmisseprosess etter å ha vært gift i seks år. Han bruker tiden på å prøve å male, og lytte til klassisk musikk. I forrige bok fant han et maleri som heter nettopp Drapet på kommandanten, og av og til kommer denne kommandanten og besøker maleren. Så sånn sett er boka litt surrealistisk, men også morsom. Hver søndag får han besøk av en trettenåring som heter Marie som han maler, og hun har med tanten sin som også er en verge. Malerens nærmeste nabo er på den andre siden av åsen, og han har en mistanke om at Marie er datteren hans, og håper han kan bruke maleren som et mellomledd. Og en forsvinningssak oppstår. Vil den forsvunnende bli funnet?

Spennende, surrealistisk og morsomt på samme tid. Er ennå ikke sikker på om jeg liker bok en eller bok to best. Får se det litt an.

Jeg leser også noen sider i Leonardo da Vinci av Walter Isaacon, og han er fremdeles fascinerende å lese om. Det blir ikke mange sider av gangen i og med at boka er veldig tung, så tar det stykkevis og delt.

Kommer kanskje til å bli ferdig med boka av Murakami og Håvardsen i løpet av uka, og da blir neste bøkene på leselista: Omgitt av psykopater av Thomas Erikson. Jeg leste Omgitt av idioter i 2018, og syntes den var spennende, sær og underholdende. Tar ikke slike bøker spesielt seriøst, men greit å lese noe annet enn "det vanlige", og lære noe nytt på en annen måte. Få litt underholdning. Også er han jo morsom, så det blir nok ikke tørt lesestoff.

Hvis det blir tid til overs, skal jeg begynne på Den tause pasienten av Alex Michaelides, som jeg grugleder meg til, for har sett den har fått litt forskjellige tilbakemeldinger. Har også lest en del tamme thrillere i det siste, så vi får se om denne er hardere og mørkere.

15. mai 2020

Helgelektyre(334)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Institute av Stephen King og Secret Garden av Johanna Basford, er fra egen boksamling


Drapet på kommandanten: Bok 2 - Haruki Murakami
Galgedans - T.H. Håvardsen
The Institute - Stephen King

Natt til onsdag leste jeg ut denne:

 Natt - Bernard Minier

Jeg har ikke lest helt i fra begynnelsen av serien, men synes ikke det gjør noe. Man blir godt kjent med Martin Servaz og man får bakgrunnshistorier underveis. Så det føles ikke som man hopper rett inn i en serie. 

Norsk og fransk politi gjør et lite samarbeid når Julian Hirtmann viser tegn for første gang på fem år, og denne gang er han ikke alene. Han har omsorg for en liten gutt på fem år som heter Gustav. Hvem er han? Er han sønnen til Hirtmann eller sønnen til Servaz? Får vi vite svaret? Men det viser seg for at det ikke bare er Martin Servaz og Kirsten Nygaard som er på jakt etter Hirtmann. Det er flere som er ute etter ham. Hvem og hvorfor?

Synes denne Hirtmann er fascinerende å lese om, og jeg likte Natt bedre enn forrige bok: Ikke slå av lyset.

Forrige lørdag begynte jeg på Drapet på kommandanten: Bok 2 av Haruki Murakami. Jeg har vært skeptisk til at det er en fortsettelse, for det er ikke ofte jeg liker fortsettelser i filmserier eller bokserier. Det er veldig ymse. Jeg liker denne så langt, men om jeg liker den bedre enn forrige bok er for tidlig å gjøre opp en mening om ennå.

Den er om portrettmaleren som er trettiseks år. Han er midt i en skilsmisseprosess og bor øde til opp i en ås, for å konsentrere seg om malekunsten. Hver søndag kommer en tenåringsjente med sin tante, som også er hennes verge. Han skal male henne mens tanten leser. Kunstneren har en nabo som er en god bekjent av ham, som har en mistanke om at denne jenta er hans datter, og kunstneren blir et slags mellomledd. 

Samtidig får han i ny og ne besøk av kommandanten som kommer fra et maleri som den navnløse hovedpersonen har funnet i huset. Han låner huset av en tidligere kunstner og det er han som har laget maleriet, og av en eller annen grunn blir han fascinert av maleriet. Underveis glir romanen inn og ut av realisme og surrealisme, noe som gjør hele boka interessant. Murakamis bøker er kjent for å være surrealistisk. Det er denne også, men det er ikke den type surrealisme som forvirrer, men som gjør det hele mer inteteressant. Så er spent på utviklingen i boka.

Natt til torsdag begynte jeg på en ny bok og denne gang en norsk skrekk. Litt skeptisk på norsk skrekk. Det er det mange år siden jeg har lest. Har lest mest amerikansk horror i det siste, men skal bli morsomt å se norske forfattere prøve seg på skrekksjangeren, også. Jeg har ikke kommet langt i den og er usikker på hva jeg synes om den. Jeg liker Jenny, hovedkarakteren, men foreldrene hennes går meg en smule på nervene i og med at de virker litt tafatte, på en måte. Sel om jeg leser en god del horror og slashere, betyr det ikke at jeg liker alt av det, for det er mange varianter av horror og slashere også. Det er ikke helt likt som mange tror. Det er en murstein på over fem hundre sider. Som sagt er det for tidlig å si hva jeg synes om den. og liker å gjøre meg enda bedre kjent med den før jeg beskriver handlingen senere. Jeg liker å bli bedre kjent med bøkene jeg leser før jeg beskriver dem nærmere.

Jeg jobber meg også gjennom de siste sidene avThe Institute av Stephen King. Jeg sparer handling og tanker om den til anmeldelsen siden jeg har nevnt det en del ganger før, og vil gjerne spare noe av det til anmeldelsen. Har lest i den en god stund nå, så føler jeg har gjentatt en del om boka allerede, men jeg liker den godt. Leser bare litt tregere på engelsk, men det er verdt det.

Hvis det blir tid til overs skal jeg også lese videre i Leonardo da Vinci av Walter Isaacsom, som er fortalt med varme, humor og det er spennende lesestoff.

I det siste har jeg også fargelagt, som vanlig og jeg har fortsatt på disse motivene:


Motivene er fra denne boka:

Secret Garden - Johanna Basford

God helg.

Ukas låt: The Rage - Judas Priest



11. mai 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes opssummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse   
Jenta i isen av Robert Bryndza, The Institute av Stephen King, og Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, er fra egen boksamling


 

  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Mitt liv som rotte - Joyce Carol Oates

Antall leste sider i forrige uke:

  415 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Flaggermusmusikk - Tyra Teodora Tronstad
Jenta i isen - Robert Bryndza

Bøker som leses nå:

* Drapet på kommandanten:Bok 2 - Haruki Murakami
* Natt - Bernard Minier
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson
* The Institute - Stephen King

Planlagte bøker denne uken:

* Drapet på kommandanten:Bok 2 - Haruki Murakami
* Natt - Bernard Minier
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson
* The Institute - Stephen King
* Galgedans - T.H. Håvardsen
 * Omgitt av psykopater: Slik unngår du å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson

Forrige fredag leste jeg ut Mitt liv som rotte av Joyce Carol Oates. Kommer ikke til å si så mye om den nå med tanke på at jeg skal uansett skrive en anmeldelse av den senere i uka. Men den var spesiell og spennende.

Neste dag, på lørdag beggynte jeg så vidt å lese Drapet på kommandanten: Bok 2 av Haruki Murakami. Den ville jeg gjerne få med meg siden jeg likte Drapet på kommandanten: Bok 1 som jeg leste i i fjor, så godt. Jeg leste ikke så mye i fortsettelsen i helga, ikke for den er kjedelig, men andre hobbyer opptok tiden. Så gleder meg til å lese mer i den i denne uka. for liker begynnelsen så langt. Jeg har ikke så lyst til å si så mye om den akkurat nå med tanke på at det er en fortsettelse og jeg har ikke kommet så langt, og vil gjerne bli bedre kjent med boka først. Venter med å gi en handling i helgelektyreinnlegget, når jeg er bedre kjent med innholdet. Morsomt at ingenting fra forrige bok er glemt. Det er nesten som om tiden har stoppet opp fra da jeg leste bok en og til nå.

Jeg leser fremdeles Natt av Bernard Minier. Den er noe overdreven, men jeg liker den bedre enn Ikke slå av lyset, som jeg leste i fjor. Synes det er mer innlevelse og handling i denne enn i hans forrige bok. Understreker også at jeg ikke har lest de første i bokserien, men synes ikke det gjør noe, for man faller ikke av mens man leser. Martin Servaz og en norsk politikvinne overnatter en periode på et hotell for å holde øye med et par som har en gutt som heter Gustav. De oppholder seg i en hytte på andre siden av veien. Grunnen er at Hirtmann viser spor etter seg for første gang på fem år, og spørsmålet er, etter en lang bakgrunnshistorie, om Gustav er sønnen til Servaz eller Hirtmann?

Spennende så langt til tross for at den er noe forutsigbar, og lettlest.

Ved siden av hovedbøkene koser jeg meg videre med bådeThe Institute av Stephen King og Leonardo da Vinci av Walter Isaacson. Forskjellige, men veldig gode bøker. Trodde jeg ville bli ferdig medThe Institute i forrige uke, men det ble jeg ikke. Leser i sneglefart på engelsk, men foretrekker å lese King og horror generelt på engelsk. Så det gjør ikke noe at noen bøker trenger mer tid. Noen ganger er det verdt det.

Er usikker på hvor mange og hvilke bøker jeg blir ferdig med i denne uka. Tror nok jeg blir ferdig med Natt av Bernard Minier i hvert fall siden jeg ikke har mange sider igjen. Da er neste bok Galgedans av T.H. Håvardsen, som er norsk skrekk. Det er lenge siden sist. Den virker også spesiell. Håper også å få begynt på Omgitt av psykopater av Thomas Erikson mot slutten av uka, men får se. Leste hans forrige bok: Omgitt av idioter for noen år siden, som var veldig fascinerende og humoristisk. Som sagt leser jeg ikke slike bøker på grunn av lærdom, men mest for å lese noe annerledes og for å få litt underholdning.

10. mai 2020

Jenta i isen av Robert Bryndza - spenstig britisk krim


    Hun skyndte seg å aktivere sentrallåsen, og kjørte bort med hvinende dekk. En bølge av adrenalin strømmet gjennom kroppen. Det var noe som skurret når det gjaldt Ivys reaksjon på The Glue Pot. Hun hadde vært vettskremt. Hvorfor?
    Erika brydde seg ikke om hvor sent det var, eller hvor mye søvnmangel hun hadde. Hun ville ta en kikk på denne puben.

Første bok om førstebetjent Erika Foster.