12. desember 2018

Julehefter 2018 - del 6

Det er ikke mange julehefter igjen nå. Har noen få tegneserier igjen, og jeg tar heftene med bare tekster helt til slutt. Så snart er moroa over, dessverre.


Denne gjengen har nok de fleste et forhold til. Selv så jeg de på Tv for mange år siden, og jeg har også noen av disse kaffekoppene med dem på. Denne gjengen ble skapt av Tove Jansson.

Dette er vel det mest kreative juleheftet, fordi det inneholder ikke bare tegneserier, men også oppgaver. Det morsomme er at oppgavene befinner seg både i og utenfor historiene. Synes det er en kreativ og fin løsning, og på den måten skiller dette heftet seg fra de andre juleheftene.Det står også noen sider med fakta om skaperen av mummitrollene og om de berømte kaffekoppene.

Det er flere historier i dette heftet, som handler om mummitrollenes små og store hverdagsproblemer, lille My som har en tendenes til å rote seg bort i mye, og mye mer. Et koselig hefte for de små, og også for de store.

Terningkast: 5
Antall sider: 80


Lunch har vært med i juleheftesamlingen i noen få år, men er likevel fremdeles en av de nyeste. Lunch minner meg litt om komiserienThe Office. Alt mulig kan skje i et kontorlandskap.

Lunch er skapt av Børge Lund, og det har blitt både hefter og bøker i det siste. Det har blitt en hit hos mange. Det er ikke en av mine favorittegneserier, men Lunch er litt morsomt nå og da. Denne gjengen er sær, og finner på alt mulig. Denne gangen er det en gris på jobb. Hva i all verden har den der å gjøre? Det er også med noen gjesteroller som jeg ikke har helt sansen for. Det er en fin måte å introdusere nye tegneserieskapere på, men siden juleheftene er så tynne fra før, så burde de heller droppe det. For når jeg leser Lunch, vil jeg lese Lunch. Når jeg leser Pondus, vil jeg lese Pondus. Skjønner? Synes det blir feil format å gi tegneserieskapere reklame på. Det kan gjøres i hefter som gis ut ellers i året, istedet for å gjøre det i juleheftene, men det er min mening.

Gjesterollene som blir brukt i Lunch er Dunce av Jens K. Styve, noe jeg ikke skjønner helt vitsen med da han også fikk en liten plass i årets Pondus julehefte. Hvorfor bruke samme tegneserieskaper i flere hefter? Den andre er Intet nytt fra hjemmefronten av Therese G. Eide. Ingen av de tegneseriene var helt for meg da de er kanskje på kanten til å være for barnslig for min del.

Bortsett fra det er dette et underholdende hefte, men det byr heller ikke på så mye nytt. Har man lest Lunch, så vet man hva man får. Men Lunch består av god og fin humor. Lund er ikke så grov og absurd som Øverli, men likevel bør vel Lunch helst leses av de eldste i familien, for tror kanskje dette ikke er humor for barn?

Terningkast: 4
Antall sider: 32


Donald er mannen som dominerer juleheftesamlingen hvert år og det med god grunn. Det er mange her til lands som leser Donald Duck og Co (blant annet jeg), og som har et forhold til Andebygjengen.

Dette heftet er også av Arild Midthun, som er kjent for å tegne forsiden til alle Donald Duck & Co bladene. Dette heftet Smeltepunkt Svaldbard er om nissen som har fått trusler, og hans hjem er i fare for å gå under vann. Heldigvis dukker Ole, Dole, Doffen, Donald og Petter Smart opp. Vil de klare å finne en løsning på denne krisen sammen, eller er det for sent?

Morsomt at et viktig tema blir tatt opp, som global oppvarming, og et pluss at Anders Midthun prøver seg som manusforfatter for synes han gjør det bra, og det er godt han også prøver seg i litt ukjente terreng også. Han er en dyktg tegner, ingen tvil om det, men også dyktig historieforteller også. Så håper han får prøve seg igjen neste år også.

Litt tilfeldig at Donald, nevøene og Petter Smart får hjelpe julenissen, og morsomt at også nissen trenger hjelp en gang i blant. Ikke spesielt original historie, men tar opp et viktig tema, er engasjerende, og det er viktig å hjelpe hverandre i nød. Trivelig julehefte som avsluttes med en liten, enkel krimgåte.

Terningkast: 4
Antall sider: 34

Julehefter 2018 - del 1 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 2 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 3 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 4 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 5 kan leses her.

Det er synd at juleheftesamlingen snart tar slutt for i år, fordi det går for fort unna. Heftene var dessverre ikke like lenge som bøker. Man leser et hefte og det er over på et blunk.

Kilde: Anmeldereksemplar

10. desember 2018

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Trick or Treat - Jackson Sharp

  Antall leste sider i forrige uke:

718  sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Ingen, men det ble noen julehefteanmeldelser:
 Julehefter 2018 - del 4
Julehefter 2018 - del 5

Bøker som leses nå:

* The After Wife - Cass Hunter
* Husdyret - Camilla Grebe
* The Stranger Diaries - Elly Griffiths
  
  Planlagte bøker denne uken:

* The After Wife - Cass Hunter
* Husdyret - Camilla Grebe
* The Stranger Diaries - Elly Griffiths 
  * Picnic at Hanging Rock - Joan Lindsay
  * Eleanor Oliphant har det helt fint - Gail Honeyman

Selv om jeg leste ferdig bare en bok i forrige uke, leser jeg stadig mer og mer etter flere uker med lesetørke. Så føler at flyten endelig kommer mer på plass, både når det gjelder lesing av bøker og julehefter. Jeg havner i lesetørke minst tre-fire ganger i året, og leser da også, men det blir så stykkevis og delt.

Natt til tirsdag leste jeg ferdigTrick or Treat av Jackson Sharp. Den likte jeg godt. Det er en del kjefting, og boka er litt grotesk, så det er absolutt ikke en bok for alle. Jeg syntes den var både spennende og interessant.

Samme natt begynte jeg å lese Husdyret av Camillia Grebe, som jeg ikke er ferdig med. Er litt usikker på hvordan jeg liker den, selv om jeg har kommet langt. Jeg liker språket fordi det er veldig flytende og jevnt, men samtidig er konseptet en del forutsigbart. Så er spent på selv hva jeg lander på til slutt, for føler meg litt delt om denne boka i skrivende stund.

 Forrige helg startet en ny samlesing med en annen bokblogger, og denne gang leser viThe Stranger Diaries av Elly Griffiths. Liker den godt så langt, både språket og atmosfæren.Spennende også.

Jeg leser også fremdelesThe After Wife som jeg har lest en god stund, og synes ikke det er helt min type bok. Det er altfor mye om følelser, og jeg er ikke interessert i å lese om sexlivet til godt voksne folk. Er ikke helt glad i såkalte "følelsesbøker". Ville lese den fordi romanen har en del science fiction elementer, men det blir likevel for mye om romantikk, følelser, tap, og savn for min del. Jeg får holde ut boka litt til, for avbryter ikke bøker. 

Blir nok ferdig med bådeThe After Wife og Husdyret i løpet av uka. Da skal jeg begynne på disse bøkene: Picnic at Hanging Rock av Joan Lindsay, som er en bok jeg har hatt lenge lyst til å lese, så nå er det på tide. Og den andre boka jeg skal lese er Eleanor Oliphant har det helt fint av Gail Honeyman, som er en veldig kjent tittel. Oppdaget at nesten alle på Goodreads leste den rundt årskifte 2017/2018. Så den har vært godt synlig over lengre tid. Har litt anstrengt forhold til bøker som er populære, og som får gode anmeldelser. Er skeptisk til bestselgere av mange grunner, men skal gi den en sjanse. Det skader jo ikke. 😊

Tviler på at det blir flere bøker siden jeg leser julehefter ved siden av. Jeg har ikke mye igjen av juleheftene heller. Leser ferdig tegneseriene først, som jeg ikke har mange igjen av, og sparer juleheftene med tekster helt til slutt. Lesing blir det uansett, og forhåpentligvis blir det mer av bokanmeldelser og ikke bare julehefteanmeldelser, også fremover. Men ville komme meg gjennom flest mulig julehefter så tidlig som mulig, og det kommer bokanmeldelser underveis, også. Det er ikke glemt. Tar det litt som det kommer. 😊

8. desember 2018

Helgelektyre(274)


The After Wife - Cass Hunter
Husdyret - Camilla Grebe
The Stranger Diaries - Elly Griffiths

Litt sent ute med helgelektyreinnlegget, men helga er tross alt ikke over ennå.

 Trick or Treat - Jackson Sharp

Trick or Treat leste jeg ut natt til tirsdag og likte den godt. Den er veldig mørk, og er ikke en bok for den som ikke liker voldelige bøker, noe jeg selv ikke har noe i mot. Jeg leser det meste.

Jeg leser samme bok som i forrige helg og det erThe After Wife av Cass Hunter som er en spesiell roman blandet med litt science fiction. Vet ikke helt om det er min type bok ennå, selv om jeg er godt i gang med boka. Det skal ikke være lett å bestemme seg bestandig. Jeg har også kommet godt i gang med Husdyret av Camilly Grebe. Usikker på om jeg blir ferdig med noen av dem i helga. Vi får se.

I morgen skal jeg ta igjen lesing av The Stranger Diaries av Elly Griffiths som jeg leser med en annen bokblogger. Jeg ville komme litt godt i gang med de andre bøkene først, derfor ble den forsømt, så i morgen skal jeg komme meg videre i den for jeg liker stemningen i den så langt. Tror jeg vil like den bedre enn Everything Under av Daisy Johnson som vi leste sammen forrige gang.

Flere bøker tror jeg neppe det blir i helga siden jeg leser fremdeles leser julehefter ved siden av, men har kommet veldig langt i den bunken også, så det er ikke snakk om mye igjen. Prøver å prioritere både bøker og julehefter underveis.

Jeg har også fargelagt denne uka og ble ferdig med dette motivet:



Ble ikke helt fornøyd med trærne, men, men, det skal ikke være lett heller. 😊

Motivet er fra denne boka:

Mythomorphia - Kerby Rosanes

 Neste motiv blir:


 Motivet er fra samme bok og har da prosjekt frem til jul. 😊

God helg.

Ukas låt: You Have Come to the Right Place - Sixx:A.M.



5. desember 2018

Julehefter 2018 - del 5

Årets bunke med julehefter, i hvert fall min bunke består av over tretti hefter. Det gjelder ikke bare tegneserier, men også julehefter med tekst. Jeg har rukket å lese mye av det, og bunken er i ferd med å minke. Det negative med julehefter er at de ikke varer så lenge ...


Donald er en kar jeg kjenner godt. Jeg har lest bladene hans helt fra jeg var liten, og abonnerer fremdeles på Donald Duck og Co. Av og til trenger man lett humor og lett underholdning.

Walt Disneys Julehefte er et fast innslag og inneholder fem forskjellige historier.

Onkel Skrue: Onkel Skrues vokslysfabrikk brenner ned og nattvakten Donald får skylda (som vanlig). Men hva har Onkel Skrue, Donald, en heks, Ole, Dole og Doffen og noen gnomer å gjøre i en og samme historie? Denne gang møter vi en annen heks en Magica fra Tryll

Langbein: Langbein og hans kjente kompiser er med i en akekonkurranse, og han merker ikke at passasjererne hans  blir erstattet med noen andre, uten at han merker det selv ...

Langøre: Noen barn er skuffet over at  det ikke blir hvit jul, og da får de høre om Langøre som også ønsket det samme for lenge siden. Vil de få drømmen om en hvit jul oppfylt ved hjelp av å høre på historien, og forstår de poenget med å skape en magisk jul, om at det kommer innenfra?

Donald Duck: Donald tar med Ole, Dole og Doffen til kjøpesenteret for å hilse på julenissen. Som vanlig klarer Donald å irritere guttene, og de ønsker hevn. Noe som ikke er vanskelig med tanke på hvor kreative de alltid er.

Ole Brumm: Den siste historien i heftet. Tussi er deprimert, noe han ofte blir når han mister halen sin. Noe som skjer svært ofte. Men heldigvis har han gode venner. Ole Brumm og Nasse Nøff stiller opp. Problemet er at Tussi mistet halen før all snøen dukket opp. Er det håp å finne halen hans i snømengden?

Noen av historiene består av noen sider, mens andre er på enkeltsider. Likte den med Donald og nevøene hans som besøker kjøpesenteret best. Når Donald og nevøene irriterer hverandre, er det morsomt, fordi det er så talende. Ellers noe svakt utgave av Walt Disney. Har lest bedre tidligere. Savnet mer humor.

Terningkast: 3
Antall sider:34

Smørbukk er en av de eldste i juleheftesamlingen. Smørbukk har eksistert siden 1938. Jeg liker gamle tegneserier. Liker både gammelt og nytt både når det gjelder bøker, filmer, interiør og musikk. Alt. Men Smørkbukk har jeg et anstrengt forhold til for jeg klarer ikke helt å bli engasjert. Har lest noen tidligere hefter også uten at det har fått varig inntrykk. Føler ofte det mangler humor og spenning. At det prøver for hardt.  Har heller ikke noe i mot at det er på nynorsk. Det er heller ikke problemet.

Dette heftet består av to historier. Den ene historien er fortalt på moderne vis med tekst inn i snakkende bobler. Bygda til Smørbukk har blitt opptatt av plast og resirkulering, og av  og til går det for langt, men klarer bygda å bli ren for plast og rot med litt godvilje?

Den andre historien er skrevet på gammeldags vis, med teksten under bildene. Smørbukk er med i et orienteringsløp, og det ene og det andre skjer i kjent Smørbukk stil. Skjer mye hell i uhell. Kommer Smørbukk seg trygt gjennom løypa?

Noen morsomme punkter og Smørbukk er en godgutt, men det er ikke alltid nok til å underholde kresne juleheftelesere.


Terningkast: 2
Atanll sider: 34


Snobbete Fiinbeck og Fia har kanskje finere vaner enn de fleste, men de har de samme problemene som mange andre har. De unnviker ting de ikke har lyst til å gjøre, og ekteskapet er veldig variabelt.

Fiinbeck gjør alt i sin makt for å unngå selskapeligheter. Han hopper ut av vindu, klatrer utenpå bygninger, satser nesten livet på å unngå noen han ikke vil møte. Mens Fia kan gi ham en skikkelig omgang juling en gang i blant.

Dette er et underholdende og småmorsomt hefte, og Fiinbeck og Fia kunne godt ha fungert like godt uten tekst, siden de gjør såpass mye sprell og har veldig talende ansiktsuttrykk. Hvem sier at "snobber" er kjedelige? Sjarmerende hefte med gode poeng. Fiinbeck og Fia er et, for å nevne, en serie der en ny historie skapes på hver side. Lett underholdning.

Terningkast: 4
Antall sider: 34

Rutetid har en stil som kanskje minner om en annen tegneserie, nemlig Pondus. Det er kanskje ikke så rart da det er Frode Øverli som har skapt både Pondus og Rutetid.
Rutetid er nok heller ikke for de yngste i familien da det består av ganske grov humor, men for oss voksne er det ganske morsomt.

Humoren er ikke bare grov men også absurd, og det jeg liker med denne tegneserien er at det er énrute tegneserier, som poengterer en rask og åpenlys vits. Med seg har også Frode Øverli noen gjesteroller. Er ikke helt fan av det, men det er ofte sånn at populære tegneserieskapere tar med seg noen gjesteroller i både blader og tegneseriebøker.

Morsom, frekk og smågøyal julehefte, mest for voksne. Nederst på nesten hver side er det med små, gøyale og sære nissefakta.

Terningkast: 4
Antall sider: 34

Julehefter 2018 - del 1 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 2 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 3 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 4 kan leses her



Kilde: Anmeldereksemplar

4. desember 2018

Julehefter 2018 - del 4

Mon skulle tro jeg er skikkelig glad i jul som har lest i julehefter i flere uker allerede. Er ikke spesielt glad i jula i seg selv, men hvem liker vel ikke tegneserier? Julehefter er noe av det beste med jula. Det har sin sjarm. 


Billy er en av de faste tegneseriefigurene i juleheftesamlingen. En veteran. Billy består av en ny historie på hver side med en humoristisk slutt. Alle blant annet beundrer Frøken Fryd, og er meget betatt av henne på jobb. Morsomme ting skjer blant kollegene som alltid, og ablegøyer oppstår. Dette er et typisk Billy hefte. Har man lest det før, vet man godt hva man får.

Nostalgisk og småmorsomt her og der (hvem sier at militæret er kjedelig?), men ikke det sterkeste julehefte i år. Det blir veldig gjentagende i lengden.

Antall sider: 34
Terningkast: 3


Flåklypa er med i år også, og syns den byr på en svak historie denne gang. Liker Ludvig og resten av gjengen, men denne gangen engasjerte de ikke så veldig mye. Heftet består av en historie. Det er aldri stille rundt Ludvig når det nærmer seg jul, ikke i år heller. En same kommer til Reodor for å be om en tjeneste. I mellomtiden føler Ludvig seg dårlig og har dratt til legen. Som vanlig roter han seg bort i noe, og i kjent stil ender de tree opp i et vanvittig eventyr ved en tilfeldighet. Blir det for kaotisk til å feire jul i år?

Noen morsomme sitater underveis, gærne øyeblikk og som vanlig blir man sjarmert av Ludvig, men syntes alt i alt at denne historien var litt tam. Følte det ikke var helt deres "stil".

Antall sider: 32
Terningkast: 2

Disse karene er vel kjent for oss fleste som også er gjengangere hvert år. Ny side byr på ny historie. Denne familien er underlig, men herlig. Ikke en kjedelig dag for Knoll og Tott. Her går det i ett med rampestreker, manipulering blant familiemedlemmer og mye moro. Knoll og Tott, er litt som Billy. Har man lest det før, vet man godt hva det dreier seg om. Men heller Knoll og Tott enn Billy, da dette heftet har mer humor, og fart og spenning.

Mange utspekulerte historier, gode poeng og småmorsomt. God, gammeldags Knoll og Tott. Og hva er vel jula uten Knoll og Tott? Det er og blir nostalgisk.

Antall sider: 34
Terningkast: 4

(Måtte ta eget bilde da jeg ikke fant noen på nettet)

Hårek har egentlig aldri vært noen favoritt fra min side, men i år ble jeg positivt overrasket, for denne utgaven er morsom og frekk. Humoren er mer vågal, noe jeg liker. Det gjør heller ikke noe om at teksten er på nynorsk. Det er korte replikker og mye vittigheter på lur, så man merker nesten ikke at det er på nynorsk.

Hårek er som kjent fra vikingtiden og han liker å både utfordre sin kone, og har samtidig stor respekt for henne når det gjelder. Liker også at hunden deres prøver å dressere Hårek av og til, noe som er lettere sagt en gjort.

Morsom og hektisk lesestund med mye sarkasme for den som liker det. Det gjør jeg. Denne lesestunden gikk over så altfor fort.

Antall sider: 34
Terningkast: 5

Både Billy, Flåklypa, Knoll og Tott og Hårek er fast inventar i juleheftesamlingen, noen nyere enn andre, selvsagt.

Julehefter 2018 - del 1 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 2 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 3 kan leses her.

Kilde: Anmeldereksemplar

3. desember 2018

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Den gåtefulle Oberon Qvist - Knut Nærum

  Antall leste sider i forrige uke:

490 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Hels nidinger - John Olav Oldertrøen

Bøker som leses nå:

* The After Wife - Cass Hunter
* Trick or Treat - Jackson Sharp
* The Stranger Diaries - Elly Griffiths
  
  Planlagte bøker denne uken:

* The After Wife - Cass Hunter
* Trick or Treat - Jackson Sharp
   * The Stranger Diaries - Elly Griffiths
  * Husdyret - Camilla Grebe
  * Picnic at Hanging Rock - Joan Lindsay 

Forrige torsdag leste jeg ut Den gåtefulle Oberon Qvist av Knut Nærum. Har sansen for Knut Nærum selv om jeg aldri så ham i Nytt på nytt (ikke min type Tv-program), men har lest noen av de andre bøkene hans; Døde menn går på ski og De dødes båt, men denne var ikke like underholdende som de andre bøkene jeg har lest av ham. Den var både slapp og tørr.

I helga begynte en ny samlesing med en annen bokblogger jeg har lest mange bøker med henne. Denne gang leser viThe Stranger Diaries av Elly Griffiths, som jeg har såvidt begynt på.

Jeg leser videre i Trick or Treat av Jackson Sharp som jeg har lest i en god stund. Leser jo tregere på engelsk enn norsk, men nærmer det nærmer seg mot slutten nå. Blir ferdig med den om en natt eller to, for det er ikke mange sider igjen nå.

The After Wife av Cass Hunter begynte jeg å lese forrige torsdag, samme kveld som jeg ble ferdig med Den gåtefulle Oberon Qvist. Jeg leser litt hver dag selv om det føles ut som om det går trått, men det er på grunn av at jeg leser en del julehefter ved siden av. 

Neste bok ut blir Husdyret av Camilla Grebe. Kommer til å begynne på den etter å ha lest utTrick or Treat for trenger mer tid på The After Wife. Håper å få begynt på en bok til før uka er over, og det blir da;  Picnic at Hanging Rock av Joan Lindsay. Det er en bok jeg har hatt lyst til å lese i flere år fordi den virker så mystisk, og i år somlet jeg meg endelig til å bestille den.

Usikker på hvordan det blir med både lesing og innlegg i denne måneden da desember er en typisk "rotemåned", men skal prøve å være så aktiv med bloggen så langt det går, selv om det kanskje ikke blir like jevnlig. Vi får se. 😊

2. desember 2018

Månedens Bokanbefaling (november)

I november leste jeg disse bøkene:


Lest i kronologisk rekkefølge:

All the Things You Are - Declan Hughes
The Small Hand - Susan Hill
Last Time I Lied - Riley Sager
Rockestreker - Bård Ose & Frode Øverli
De dødes byrå - Gareth P. Jones
Hels nidinger - John Olav Oldertrøen
Everything Under - Daisy Johnson
Unge muslimske stemmer (Om tro og ekstremisme) - forskjellige forfattere
Den gåtefulle Oberon Qvist - Knut Nærum

Julemåneden er her *grøss og gru*. Det er bare å grue seg for oss som ikke er julemennesker. Feirer det på grunn av tradisjon, men that's it. Har bare ikke forhold til jula lenger. Det var mye mer stas da man var liten. Kunne ha gått ha hoppet over til neste år allerede. 😊

Men nok om jul som ikke har startet helt ennå. November er over og jeg fikk lest litt da også, og leselysten har endelig begynt å komme i sjakk igjen etter noen ukers med fravær. Leste litt da også, selv om det blir noe stykkevis og delt. Det ble også en real blanding av bøker i november også, og fra forskjellige målgrupper.

Og hvilken bok likte jeg best i november?

The Small Hand - Susan Hill

Jeg leste den ganske tidlig i november og det er en gotisk spøkelsesfortelling. For noen år siden leste jeg en annen bok av henne, og det er den kjente The Woman in Black som har blitt filmatisert to ganger. The Small Hand er om en mann som er på vei til et ærend, men så viser det seg for at han har kjørt seg vill. Han finner et bortgjemt, mystisk hus. Han føler seg dratt mot det i håp om å finne noen å spørre om veien, men skjønner fort at huset er forlatt. Likevel føler han seg dratt mot det, og han føler en liten hånd i hans. Helt siden den mystiske, skremmende og tankefulle opplevelsen er han nysgjerrig på huset, og vil gjerne finne ut så mye om det som mulig.  Boka er ikke spesielt grøssende, men den har mye atmosfære og hun klarer å fore nysgjerrigheten min hele veien. Har ikke skrevet anmeldelse av boka ennå, men det er ikke glemt. Det kommer etter hvert.

Det ble ingen femmere eller seksere i november. Det sitter langt inne. Det skal mye til for å spytte ut noen av en eller annen grunn. Litt kresen må man være. Andre bøker som jeg likte å lese var Unge musliske stemmmer (Om tro og ekstremisme). Trodde egentlig ikke det var noen bok for meg, men samtidig hadde jeg kjempelyst til å lese den. Veldig informativ, oversiktelig og fin bok å få med seg. Litt tungt å lese pensumaktige tekster, men er vant til det fra før, så det gikk fint. Man blir vant til det etter hvert. Jeg likte også De dødes byrå av Gareth P. Jones. Den er småsær og underholdende. Har også lest andre bøker av samme forfatter: Arvingene og Familieforbannelsen.

Ellers har det vært litt slapp lesemåned egentlig .... Det var en god del som var "halvveis", og de jeg ikke likte i det hele tat. For eksempel likte jeg ikke Rockestreker. Jeg liker black metal og heavy rock, men synes fortellerstemmen var fryktelig ensformig og historiene veldig korte. Klarte ikke helt å bli underholdt. Jeg likte heller ikke Everything Under av Daisy Johnson som jeg leste sammen med en annen bokblogger. Hadde litt problemer med språket. Ikke at jeg ikke forsto det jeg leste. Det er ikke det jeg mente, men ble ikke helt fan av formidlingen, og tror heller ikke det var min type bok. Hun jeg leste den sammen med likte den mye bedre, og jeg synes at delte meninger er spennende. Jeg likte heller ikke All the Things You are for forfatteren er veldig glad i å utfylle ting i parantes, nesten som man trenger overflarkinger, og det ødelegger handling veldig mye, synes jeg og det ble i lengden plagsomt. Den type skrivestil har jeg ikke helt sansen for.

Andre bøker var helt greie å lese, hverken mer eller mindre, både Den gåtefulle Oberon Qvist av Knut Nærum, Last Time I Lied av Riley Sager (som egentlig heter Todd Ritter), og Hels Nidinger av John Olav Oldertrøen. Har lest noen bøker av Nærum tidligere; Døde menn går på ski og De dødes båt. Den gåtefulle Oberon Qvist er en oppfølger, som kan leses frittstående, og føler jeg likte de andre bøkene hans bedre. Synes den jeg nettopp leste ble vel tørr. 

Last Time I Lied er en horrorbok skrevet av en forfatter som er kjent for boka Final Girls som jeg nesten ble forelsket i. Den leste jeg i fjor. Det var ikke forventing som ødela for meg denne gang, for skyver forventinger til side, for det har en tendens til å ødelegge så mye. Likevel klarte jeg ikke helt å like boka. Den ble litt for underlig og klarte ikke helt å leve meg inn i den. Hels nidinger er en bok for de som er tidlig i ungdomsårene. Siste bok i en trilogi, men kan leses som frittstående. Det gjorde jeg. Her er det både fantasy og kjærlighet. Men her var det kjærlighetsdelen som ødela for min del, og synes den overtok mye av spenningsdelen, som kunne ha vært veldig bra, men kjærlighet og følelser er jo standard i ungdomsbøker generelt. I hvert fall de fleste. Men den er stemningsfull, det skal den ha.

November har vært en helt grei lesemåned, men ikke helt det store. Savner at en bok tar meg med storm, for det er en god stund siden sist. 😊 Det ble ikke mange anmeldelser av bøkene jeg leste i november, men jeg jobber med saken.

Ryggperspektiv av bøkene: