23. desember 2014

Joyland av Stephen King - King kan mye bedre enn dette. Det vet jeg for jeg har lest mye av ham.

Den første dagen var preget av kaos, det var det ingen tvil om. Jeg kjørte Carolina Spin med Lane til klokka ti, så alene de neste nitti minuttene mens han løp rundt i parken og fikset småproblemer i forbindelse med åpningen. Nå trodde jeg ikke lenger at hjulet kom til å gå i stykker og begynne å spinne ut av kontroll, som karusellen i den gamle Hitchcock - filmen. Det som var mest skremmende, var hvor tillitsfulle folk var. Ikke en eneste pappa med barna på slep tok turen innom for å spørre om jeg visste hva jeg drev med.
Elsker du tivoli eller hater du det like mye som meg?

Har vært på noen tivoli rundt omkring i midt liv og hatet alt sammen. Har prøvd noen karuseller både med fart og i lufta og jeg innrømmer det; jeg hater det! Fornøyelsesparker er virkelig ikke fornøyelsesparker for min del, heller skrekkparker. Det verste jeg har tatt var et sånt tårn i Tyskalnd som jeg tok sammen med noen fra folkehøgskolen som utfordret meg til å gjøre det, og jeg sier ikke nei til utfordringer. Det var et tårn man sitter med ryggen til og blir fraktet opp og ned i forskjellig tempo. Det var ikke tempoet som var det verste, men høyden. Vi så lenge utover hele byen (husker ikke hva byen het for det var et "lite" sted). Trodde aldri jeg skulle bli sluppet ned igjen. Helt forferdelig. Har ikke spesielt høydeskrekk heller, men det føltes ut som man skulle falle ut av stolen. Det var det som var det verste. Flere som hater tivoli?

Men tilbake til boka: Devin Jones tar en sommerjobb og ikke hvilken som helst sommerjobb! Han tilbringer sommeren med å jobbe i en fornøyelsespark som kalles Joyland. Å gå på College er alt annet enn billig så han trenger litt cash! Så dermed tar han en sommerjobb og det er godt å ha noe å gjøre mens dama hans unngår ham bare mer og mer. Devin vil ikke innrømme at det er slutt, og han er ikke klar for å slippe henne ennå. Derfor er det greit å ha en jobb å gå til for å tømme tankene litt. Fornøyelsesparken Joyland som han jobber i denne sommeren har også et kjent varemerke. I skrekkhuset påståes det at en ung kvinne ble myrdet der inne for mange år siden, men drapsmannen er ennå ikke tatt. Devin og noen andre er litt nysgjerrig på denne saken, og gjennom sommeren blir han også kjent med noen andre folk som gjør sommeren hakket mer spennende for ham. Klarer han å glemme jenta som nettopp har dumpet ham og tør han å slippe andre personer innpå ham igjen etter det vonde bruddet? En miks av romantikk blandet med litt grøss.

Jeg har ikke lest en eneste Stephen King bok på fire år til tross for at han er min store forfatterhelt. Leste mye av ham gjennom ungdomsskolen, videregående og gjennom voksenlivet, men i 2010 følte jeg at jeg trengte en pause og lese andre bøker. Av og til må man ta pause fra sine favoritter, også. Og det gikk fire år før jeg leste noe av ham igjen, men bedre sent enn aldri.

Til tross for at det var godt å lese noe av grøsserkongen King igjen, ble jeg dessverre skuffet. Litt rart var det også å lese en så kort bok fra ham siden han er kjent for å skrive voldsomme mursteiner. Denne boka var bare en flis i forhold. Det var ikke bare størrelsen på boka som var tynt, men det var også innholdet. Intensiteten King er kjent for var ikke der og jeg synes hele historien var bunn i grunn veldig tam. Han var ikke så mørk og så dyster som han bruker å være i de fleste bøkene sine. Syns han heller ikke gikk i dybden på karakterene som han er så kjent for. Han er kjent for å  være meget detaljrik både angående personer og miljø, men det føltes som om han bare skrapte litt på overflaten. Det var også uvant at personene i boka ikke var fra Maine (som er Kings hjemstat og han skriver at alle er fra Maine i nesten alle bøkene han skriver, men han ville vel prøve noe nytt).

Jeg var veldig interessert i den unge kvinnen som ble myrdet i skrekkhuset og likte den spenningsintrigen i boka, men syns dessverre det ble for lite av det. Alt dreide seg som regel om Devin Jones (hovedpersonen) og hans  jenteproblemer. Det syntes jeg ikke var så fryktelig spennende å lese om for å være helt ærlig.

Selv om Joyland hadde et godt grunnlag, følte jeg ikke at King utnyttet det godt nok. Og han ble ikke så mørk og dyster som i de tidligere bøkene hans, og det var skuffende. Godt konsept, men syns det hele ble for forutsigbart og for lett å gjette seg frem til. Og jeg savnet å lese King på originalspråket. Syns magien i den unike fortellerstemmen hans forsvinner i oversettelser generelt. Han er aller best på originalspråket. Men i dette tilfellet tror jeg ikke at jeg ville ha likt denne boka bedre på engelsk heller, for syns dette var noe av det tammeste King har skrevet så langt. Boka manglet itensitet, mørkhet og magien som bare King kan skape i grøssersjangeren. Syns han manglet alt det i denne boka. Er jo glad for å ha lest boka for det er lenge siden jeg har lest noe av King og likte noen deler, men føler at boka mangler så mye. Den føltes halvskrevet, halvhjertet. Og til tross for at Joyland ikke ble noen favoritt overhode var det godt å lese noe av King igjen og jeg kommer til å lese flere bøker av ham fremover, men håper han skriver mer i den gata som de gamle bøkene hans fra 70/80 - tallet. Da han var sjokkerende og dyster.
Bakpå:

Studenten Devin Jones tar seg sommerjbb i fornøyelsesparken Joyland, i håp om å glemme jenta som akkurat har dumpet ham. Men kjærlighetssorgen blir etter hvert overskygget av langt verre ting: et ondskapsfullt drap, skjebnen til et døddsykt barn og livets mørke hemmeligheter. Devin Jones blir aldri den samme etter sommeren i Joyland.

Joyland er en oppslukende og fascinerende fortelling om kjærlighet og tap. Det er både en krim, en grøsser og en bittersøtt dannelsesroman som vil røre selv den mest hardkokte leser dypt.
Original tittel: Joyland
Norsk tittel: Joyland
Forfatter(e): Stephen King
Sjanger: grøsser, thriller, spenning
Målgruppe: voksen
Antall sider: 271
Forlag: Sperling & Kupfer
Norsk Forlag: Schibsted
Utgitt: 2013
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 14.12. - 21.12. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot:
3 (Enkelte partier var småspennende, men det var ikke nok).
Tittel
:
4 (Litt sært i forhold til innholdet, men det var vel meningen det også).
Omslag:
3 (Liker originalomslaget bedre).
Baksidetekst:
4 (Litt i tvil selv om jeg er stor fan av Steohen King).
Persongalleri:
3 (Brydde meg ikke om så mange av dem egentlig. Boka blir for kort til å bli ordentlig kjent med dem).
Skrivemåte:
3 (Litt tamt ti King å være. Jeg vet han kan mye bedre enn dette).
Favorittkarakter: Mike. Jordnær fyr til tross for tilstanden hans.
Slutten: 4 (Likte den bedre enn innholdet, egentlig).
Høydepunkt: Et godt utganspunkt og noen spennende aspekter.
Lavpunkt: Litt tamt til å være King. Hadde forventet noe mer gyselig og grøssende.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014

13 kommentarer:

  1. Først: God jul - glemte det i går. Jeg synes det er interessant med bokbloggere som leser andre bøker enn jeg gjør. For tanken min er ofte: kanskje jeg velger helt feil bøker, og går glipp av fenomenale leseropplevelser? Stephen King har jeg aldri lest noe av. Men jeg tenker jeg prøver Mo Hayder først. Har lest mye om bøkene hun har skrevet, men aldri lest noen av henne heller. Mente jeg husket at du har skrevet om bøkene hennes, og jeg googlet og fant Tokyo der du skriver om at hun og Stephen King er dine favorittforfattere. Jeg har ofte lurt på hvorfor norske lesere leser mye krim og spenning. Men etter å ha lest mange bøker opp mot Bokbloggerprisen i det siste, forstår jeg det bedre. For jaggu er det mye sorg de skriver om. Det er som om jeg kjenner at jeg er overdosert med sorg. Og til slutt; jeg er ikke noe særlig begeistret for tivoli. Var en del på det da datteren min var yngre. Men etter at hun ble større reiser hun heldigvis dit med venner. Jeg har heller ikke høydeskrekk, men det er noe med det at jeg opplever å miste kontrollen. En gang jeg tok en tømmerrenne i en eller annen park fikk jeg en sånn panikkfølelse. Jeg gruet meg til å komme til kanten der det går rett utenfor. Det var ekkelt. Tenk om jeg hopper ut før kanten tenkte jeg. Heldigvis gjorde jeg ikke det - da hadde det blitt ståhei! Etter det har jeg ikke vært på tivoli. Så: jeg elsker ikke tivoli, men jeg hater det ikke.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og riktig god jul til deg også:) Det stemmer det at Mo Hayder også er en favorittforfatter av meg. Jeg har ikke bare lest Tokyo av henne, men også Fuglemannen og Kuren. Dystre og herlige bøker. Anbefaler gjerne henne hvis du vil ha litt krim og grøss. Lenge siden jeg selv har lest noe av henne så kanskje jeg skal plotte henne inn i leseåret neste år. Det har vært en god stund sist siden jeg leste noe av henne. Hun er selvsagt ikke bedre enn King for det er ingen som kan slå hans unike fortellerstemme selv om han har skuffet meg noen ganger. Men jeg vil gjerne at du skal lese/prøve deg på noen bøker av ham. Hadde vært artig å høre hva du syns og da vil jeg gjerne anbefale gamle slagere som Pet Sematary (min favoritt), Salem's Lot, Carrie og IT. Gufne bøker på hver sin måte. Prøv deg litt frem og kanskje finner du ut at både han og Mo Hayder kanskje er noe for deg? Kanskje du kommer til å lese mer av krim og grøss istedet for romaner, få et lite avbrekk? For meg har det vært motsatt. Før i tiden leste jeg nesten bare krim og grøss og nesten ingen romaner, men i år og de senere årene har jeg blitt flinkere til å variere (til tross for at krim og grøss er de store favorittene). Så hadde vært spennende om du hadde prøvd deg på noen Stephen King bøker og han er best på engelsk:)

      Jeg har prøvd sånn tømmerrenne på tivoli jeg også. Syns ikke det så galt, men kjenner meg igjen når man sitter på kanten og bare venter på å skli ned. Fikk ikke panikkfølelse, men kjente virkelig det suget i magen like før vi for ned kanten. Det gikk bra, men er likevel ikke glad i tivoli generelt. Har det vel litt som deg at jeg liker ikke å miste kontrollen. Man vet jo aldri hva som kan skje i en fornøyelsespark hihi:)
      Bra det er en frivillig sak å dra til slike steder:)
      God jul:)

      Slett
  2. Jeg leste også mye King i min pure ungdom, men nå er det lenge siden. Artig at du skulle skrive om ham i dag, for i går var jeg å hentet to bøker av ham på biblioteket, til min "skremmende jul" opplevelse. Gleder meg til å ta fatt, kanskje du har lest Carrie eller Pet Sematary? Ha en herlig lillejulaften! Nå er jeg på vei til siste arbeidsdag før jul :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Lenge siden sist. Hyggelig å se deg her igjen:)
      Morsomt tilfelle at du også leser King bøker nå:) Ikke dumt å lese ham i jula. Jeg har lest både Carrie og Pet Sematary og liker begge veldig godt, men Pet Sematary er min absolutte favorittbok av alle sjangre. Ingen over, ingen ved siden. Elsker den mørke atmosfæren King har skapt i den boka og historien er en sånn historie man ikke glemmer med det første. Er meget spent på hva du syns om den og at du vil like den. Den er bare herlig på mange måter:)
      God jul!:)

      Slett
  3. Denne vurderte jeg å lese, men forlaget glemte at jeg takket ja til anmeldereksemplar, men det gjorde kanskje ikke så mye, utfra hva du skriver.. Lenge siden jeg leste noe av King, det var mest i yngre år, og kanskje har jeg sett mest film basert på hans bøker. Den siste boka jeg leste var vel hans "Om å skrive!"- ikke akkurat grøss, men en veldig god bok om hans egen prosess med skrivetips.. Hva er dine King-favoritter? Jeg har hatt lyst til å lese en av han siste, noe med Dr.Sleepless.. vet ikke om den finnes på norsk, enda-- er visst noe ala Shining, eller en slags fortsettelse..Har du lest den? Og så har jeg lyst å lese mursteinserien og de tårnene en dag.. Ønsker deg en flotters mulig juletid..:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Prøv Doctor Sleep! Jeg likte den! En underholdende roman!

      Slett
    2. Hei og beklager for sent svar, men er hjemme hos foreldrene mine. Hvis du har tenkt å lese Doctor Sleep bør du helst lese The Shining fcr siden Dr Sleep er oppfølger.

      Mine favoritter av Stephen King er Pet Sematary, Salem's Lot og IT! Atmosfæriske bøker. Og at du gikk glipp av Joyland trenger du ikke å være lei deg for. Den var en skuffelsw. Så håper du prøver deg på de foreslåtte bøkene av ham. Og spent på å høre hvordan du liker Stwphen King når du har lest noe av ham. Beklage igjen for sent svar:/

      Slett
    3. Og beklager for skrivefeil. Blir aldri vant til å skrive med mobil. Foretrekker pc:)

      Slett
    4. Jeg så The Shining på kino da den kom rundt 1980- og den satt i så lenge at den tenker jeg ikke å lese boka av. Jeg vet Dr Sleep er en oppfølger. Jeg har lest mye av Stephen King før, selv om det er en stund siden nå, Jeg lurte bare på hva som var dine favoritter…;) Gjør ingen ting om du svarte sent, man har da annet å tenke på enn å blogge innimellom. Fortsatt god jul til deg- håper du får lest noe bra! :)

      Slett
    5. Filmen og boka av The shining er ganske forskjellige. The shining er min favorittfilmog syns faktisk filmen er bedre enn boka. Jack Nicholson er bare helt strålende og jeg legger alltid merke til noe nytt hver gang jeg ser filmen. Filmen har så mange undertoner og det elsker jeg:) Heldig du som fikk sett den på kino. Jeg var ikke en gang født da:/ haha. Morsomt at du skal lese Stephen King bøker igjen. Kjente selv det var på tide etter å ha tatt pause fra bøkene hans i fire år. Så det blir spennende å ta fatt på det unike forfatterskapet hans igjen:) Ha en god jul videre du også:)

      Slett
  4. Jeg likte boka da! Den er en sjarmerende oppvekstroman og ikke en grøsser. Omslaget og baksideteksten lover mer spenning. Og det ble jeg også irritert over da jeg leste boka - men historien er fin. Dumt om den blir oversett

    SvarSlett
    Svar
    1. Skjønte jo det. At boka hans var mer romanaktig enn grøssende. Men likevel følte jeg ikke han nådde magien eller dybden han leverer i andre lignende oppvekstromaner. Syns han ikke skrapte nok under overflaten på folka. Boka burde ha vært tykkere for en slik roman og savnet den detaljrike beskrivelsen hans både når det gjaldt folk og sted. Så selv om dette ikke var ment å være en "grøsserbok" forventet jeg i det minste en "dypere" roman, men det fikk jeg ikke og jeg brydde vel meg ikke nok om karakterene.Syns de ble for flate og typiske i en slik setting. Forventet mer originaltet av King som han er så kjent for:)

      Slett