Skjelvende av kulde gikk jeg inn på rommet mitt igjen, og der ble jeg stående et øyeblikk, nølende midt på teppet mens jeg lyttet og ventet på å høre lyden igjen, men den kom ikke.
Jeg slo av lommelykten, krøp i seng igjen og dro dynen godt rundt meg. Men det tok lang tid før jeg sovnet.
En slapp spøkelseshistorie i et moderne hus.Lett underholdning
Har lest noen bøker av Ruth Ware før og det er: The Woman in Cabin 10, og In a Dark, Dark Wood. Hun er ingen favorittforfatter, men av og til er det greit å lese bøkene hennes, hvis man vil ha noe lett og avslappende. Bøkene hennes byr på enkle historier med like enkle mystierier, og slike bøker trenger man en gang i blant.
Rowan er lei av å sitte fast i en jobb hun ikke lenger trives i. Hun jobber i en barnehage, og hun er lei av intriger og drama blant visse ansatte. En venn hun deler leilighet med er for tiden borte, og hun føler seg ensom. Ved en tilfeldighet ser hun en annonse om en familie med fire barn som søker barnepike på lang sikt. Rowan kjenner hun trenger en forandring, og svarer. Hun blir invitert hjem til dem på jobbintervju. Selv bor hun i London, og hun må reise hele veien til et øde sted i Skottland. Familien hun møter er temmelig oppdaterte innen den teknologiske verden siden det morderne delen av huset de har renovert, er et smarthus, som drives av appen Happy. Rowan får møte først de tre av fire barna siden den eldste bor på internatskole. Rowan går godt overens med mora Sandra. Vil de andre i familien like henne også?
En annerledes jobb
Rowan får jobben som barnepike og allerede neste dag blir hun alene med barna i en viss periode, for foreldrene må på jobbreise. Vil hun klare utfordringen, og hva er det som egentlig skjer med huset om natten? Skremmer hun seg selv fordi huset hun bor i ligger øde til, eller er det noe uforklarlig i huset som setter henne på prøve? Det går ikke bedre med nattesøvnen hennes da en dør i hennes rom leder opp til loftet, hvor hun hører romstering om natta ...
Nok en bok som blir sammenlignet med Piken på toget. Det ser ut til at nesten alle, i hvert fall de fleste thrillerne som blir gitt ut nå til dags, blir sammenlignet med enten Piken på toget av Paula Hawkins, eller Gone, Girl av Gillian Flynn, eller sammenlignet med begge to. Det har da blitt gitt ut flere og muligens bedre thrillere etter at disse to kom ut? Det er kjedelig at de samme bøkene blir sammenlignet om og om igjen.
Dårlig gjort
Likte godt åpningen av boka hvor Rowan prøver å skrive brev i håp om å komme i kontakt med en advokat hun er blitt tipset om av innsatte. Grunnen er at et av barna hun var barnepike for døde og Rowan ble funnet skyldig, noe hun hevder hun ikke er. Dette er ikke noe jeg røper, men selve baksideteksten, noe som er synd for det legger en demper på spenningen som kunne ha vært der. Grunnen til at jeg ville lese boka selv om baksideteksten er noe avslørende, var på grunn av de overnaturlige elementene, for jeg er svak for spøkelseshistorier og slikt. Men siden det andre allerede var avslørt, føltes det som å lese en oppramsing istedet for en psykologisk thriller, som kunne ha vært spennende. Så å lese baksidetekst, enten om det er på norsk eller engelsk er alltid en risiko, spesielt når man leser baksidetekstene på engelske bøker, som ofte er nesten like lange som en bacheloroppgave. Det føles ofte sånn. Baksidetekster skal være inspirerende og øke nysgjerrighet og gi leselyst, ikke avsløre store deler av boka. Det er trist. Sånn sett føltes boka noe amputert.
Bortsett fra det var det ikke noe spesielt med selve historien heller. Karakterene var mer spesielle enn selve historien, og det er noe trått over det hele. Med tanke på at dette er en slags spøkelseshistorie uten at det er dominerende, er de uhyggelige øyeblikkene stort sett fraværende. De fleste karakterene er kjedelige å lese om, og en eller annen overraskelse som man muligens venter på, uteblir. Wares bøker har tidligere vært veldig forutsigbare, og det er også denne. Også en av grunnene til at jeg ville lese den for av og til vil man bare ha noe lett.
Forståelig nok var ikke dette noen stor leseopplevelse, men lettlest og småunderholdende der og da.
(Bakpå):
"Barnepasser søkes til familie med fire barn. Vi bor
i et moderne hus i det skotske høyladet. Sertifikat
nødvendig. God lønn og eget rom med bad."
Da Rowan kommer over den perfekte jobben, må
hun bare søke. Til hennes store glede får hun stillingen,
og hun blir ikke skuffet da hun ankommer huset hun skal
jobbe i. Det er et luksuriøst hjem, et smarthus med alle
moderne fasiliteter, som ligger vakkert til i det nydelige
skotske høylandet. Familien er vennlig og sjarmerende,
men stedet er øde og isolert.
Da ett av barna plutselig dør, blir Rowan anklaget for drap.
Hun innser at hun har havnet i sitt livs mareritt.
"Dronningen av creepy crime."
METRO, UK
"En av de beste spenningsforfatterne vi har."
INDEPENDENT
"Agatha Christie møter Piken på Toget."
THE SUN
Originaltittel: The Turn of the Key
Norsk tittel: Nøkkelen i låsen
Forfatter: Ruth Ware
Sjanger: psykologisk thriller, mysterie
Målgruppe: voksen
Antall sider: 356
Forlag: Gallery/Scout Press
Norsk forlag: Gyldendal
Utgitt: 2019
Min utgave: 2020 (Pocket)
Lest: 18.06. - 24.06. 2020
Kilde: fra min egen boksamling
Plot: 2 Spennende start og karakterer, men veldig tam og stillegående plot. Det blir veldig ensporet i lengden.
Tittel: 3 Passer godt til innholdet og vekker mystikk. Man får lyst til å lese den.
Omslag: 4 Litt lignende omslag som er brukt ofte tidligere fra samme sjanger, men bedre enn ryggen til, som ofte er brukt i Ruth Wares bokomslag. Stemningsfull og man har lyst til å følge veien og se hva som skjer, nyte atmosfæren.
Baksidetekst: 2 Altfor avslørende og setter en demping på en spenning som kunne ha vært der.
Skrivemåte: 2 Veldig rett frem og enkelt som i forrige bøkene hennes. Lite mysterier og manglende atmosfære. Synes det ofte mangler innlevelse, det gjorde også denne.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut til å bli en favoritt, dessverre.
Persongalleri: 2 Veldig liten dybde og forutsigbare karakterer. Savnet mer personlighet i de fleste.
Slutten: 2 Som forventet. Hverken sjokkerende eller tankevekkende.
Høydepunkt: Kort og lettlest med noen overnaturlige elementer som jeg er svak for. Liker bøker med en liten spøkelseshistorie i.
Lavpunkt: Avslørende baksidetekst, liten innlevelse når det gjelder fortellerstemme, og man føler ingen connection til de fleste karakterene.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar