| Hun kastet et blikk over skulderen, som om noen iakttok henne, før hun gikk ned på kjøkkenet atter en gang. Der åpnet hun fryseren og rotet rundt til hun fant en boks med iskrem som hun tok med seg tilbake i sengen. Visste allerede før hun begynte å spise hva som ventet. Det var allerede for sent. Stikk i strid med alle fornuftige tanker, satte hun til livs isen, og ga seg ikke før boksen var helt tom. Magen verket av metthet, og hun kjente kvalmen som små brenninger i magen. |
Enkelte ting kan ikke fortrenges ...Guro er en enslig, ung og selvstendig kvinne som tar jobbkarrieren sin alvorlig, men det er bare en fasade. Innvendig sliter hun med en alvorlig sykdom som hun holder hemmelig. Kun legen hennes vet om tilstanden hennes og råder henne om å gjøre noe med det før det er for sent. Hun har en alvorlig spiseforstyrrelse (bulimi) som fullstendig styrer henne. Hun spiser mye når hun har problemer og spyr det ut igjen. Hun til og med kjøper mat som gjør det lettere å spy det ut rett etterpå. Istedet for å ta tak i problemet som legen råder henne til, velger hun å reise bort en stund, flykte fra problemet og ta en pause fra jobben. Hun drar til Callian i Provence hvor hun får bo hos en gammel, men sprek kvinne som heter Marie. Der møter hun også Dominic som hun blir godt kjent med etter hvert. Begge merker at det er noe med Guro som de ikke når helt frem til. Kommer hun til å åpne seg fult og helt for dem eller må hun konfronteres?
Dette er ikke en bok jeg vanligvis ville ha valgt å kjøpe i en bokhandel. Det er ikke helt min sjanger, men etter å ha lest litt om den på diverse norske bokblogger rundt omkring så blir man jo nysgjerrig. Og noen ganger må man jo lese alvorlige romaner også. Jeg var også heldig å få en kopi av forfatteren og få en sjanse til å lese boka selv. Noe jeg er glad for jeg gjorde selv om den ikke nådde meg helt. Som sagt er ikke dette en type bok jeg ville ha valgt å lese selv hvis jeg skulle på bokjakt, men som leser er det viktig å utvide horisonten. Det er det i alle fall for meg. Det er sunt å lese litt fra forskjellige sjangre og forfattere for ikke å lese det samme hele tiden.
I hvert eneste kapittel begynner med et vers av noen utvalgte Bjørn Eidsvåg sanger (er ikke noen fan av ham, men tekstene passer jo godt til innholdene til kapitlene). Kapitlene er korte og lettleste. Det er også lett å leve seg inn i både Guros og situasjonen til de andre. Det eneste som er litt irriterende med skrivemåten i denne boka er at noen setninger blir gjentatte her og der og noen av samtalene blir for ensidige. Litt gjentagende og historien har lett for å peke til det forutsigbare. Det jeg også lurer på er hvor søskene til Guro er? Hun nevner vel at hun har tre eller fire søsken så vidt jeg husker, men hvor er de? Hvorfor hjelper ikke de henne? Ja, jeg vet at hun har holdt sykdommen skjult, men har de ikke kontakt med hverandre i det hele tatt? Ble kontakten brutt eller vokste de fra hverandre da det forferdelige skjedde i Guros fortid? Det store tapet for hele familien som forandret alt.
Stryk meg over håret er ikke en bok eller sjanger som jeg leser til vanlig, men den gir lys over et alvorlig og fortrengt tema som er viktig å ta opp. Selv om det er et dyster tema er boka også oppløftende og vakker på sin måte. Det er en godvond roman på mange måter om dere skjønner hva jeg mener. Stryk meg over håret vil garantert treffe det rette publikum. Fin og vemodig sommerlesing.
Takk til Agnes L. Matre for leseeksemplar og for dere som ikke vet det så er boka basert på hennes egne personlige erfaringer angående bulimi.
| Bakpå: AGNES L. MATRE Stryk meg over håret Guro er en tilsynelatende vellykket karrierekvinne fra Bergen. Hun lidder av bulimi, og legen ber henne om å ta tak i sykdommen sin. Alternativet er å dø. Hun bestemmer seg for å trosse legens råd, og heller reise bort i håp om at tingene vil ordne seg av seg selv. Hos Marie, en eldre kvinne i den lille fjellandsbyen Callian i Provence, møter Guro for første gang noen som ser henne og lytter til hennes historie. Midt i lavendelduft, god mat og vidunderlige viner, lengter Guro etter å få ta del i livet fullt og helt. Kroppen og tankene hennes sloss om å ville nyte dette vakre, samtidig som hun straffer seg selv for at hun nyter det. Fortvilet merker hun at fortrengte minner fra fortiden dukker opp igjen. Guro kjemper en indre kamp om å våge å slippe noen andre inn, løsrive seg fra fortiden og søke trøst der hvor hun aller minst venter å finne den. |
Forfatter(e): Agnes L. Matre
Sjanger: roman, sykdom, spiseforstyrrelse, kjærlighet
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 265
Forlag: Commentum Forlag
Utgitt: 2012
Min utgave: 2012 (Innbundet)
Lest: 05.06. - 15.06. 2013
Kilde: Leseeksemplar/anmeldereksemplar av forfatteren
Plot: 5 (Her tar forfatteren opp et alvorlig og viktig tema som det snakkes/skrives lite om).
Tittel: 4 (Passer jo godt til innholdet. Alle er jo sårbare med et eller annet og trenger litt stiøtte).
Omslag: 5 (Vakkert og fine farger. Bildet virker litt 3D-aktig).
Baksidetekst: 4 (Blir litt nysgjerrig for å finne ut mer av historien).
Persongalleri: 4 (Mange oppfriskende karakterer på hver sin måte).
Skrivemåte: 5 (Det står ikke på skrivegleden).
Favorittkarakter: Dominic. Umulig å ikke bli litt glad i ham.
Slutten: 4 (Kunne nesten ikke forvente noe annet).
Høydepunkt: Siste delen av boka uten å avsløre for mye.
Lavpunkt: Sto igjen med noen spørsmål om enkelte karakterer som jeg ikke fikk svar på. Jeg får vel finne svarene selv.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013
Her forteller forfatteren selv litt om boka
Fin omtale! Jeg kommer til å prioritere denne boken legre frem på listen og er spent på hva jeg vil mene om den. Jeg synes som du at det er greit å utvide horisonten og leser sjangre jeg ellers ikke ville valgt. Og denne sykdommen er det viktig å få et innblikk i.
SvarSlettJeg har forresten en utfordring til deg - se innom bloggen min for hva den går ut på :)
Hei!
SlettJa, det er alltid viktig å utvide horisonten som leser og dette var jo en fin bok selv om den hadde noen svakheter. Liker også at noen bøker tar for seg temaer som ofte er vanskelig å snakke om.
Morsomt med utfordringer og jeg skal selvfølgelig stikke innom og se hva den går utpå:) Takk for invitasjonen:)
Ja, jeg har blitt flinkere de siste årene med å lese andre bøker enn kun utvalgte sjangere og selv om ikke bøkene alltid er like gode føler jeg at det er fint å ha innblikk i hva det dreier seg om.
SlettVeldig gøy at du ble med på utfordringen :)
Ingen årsak, syns det er gøy med utfordringer:)
SlettOg ja, selv om det hender seg at jeg leser bøker fra sjangre som jeg ikke er så veldig glad i, er jeg som deg og syns det er litt spennende likevel å finne ut hvordan de bøkene er. Kanskje jeg kommer til å like den sjangeren jeg ikke liker så godt likevel etterhvert når man prøver seg på ulike sjangre. Man vet jo aldri:)
Fin omtale! Jeg, som deg og Melusine er enig i at "som leser er det viktig å utvide horisonten."
SvarSlettTakk:) Det er jo viktig å utforske forskjellige sjangre jeg da. Man vet aldri når man finner perler:)
SlettTakk for fin omtale. Søsknene ja... Bevisst fra min side. Dette er Guros historie, og bare hennes. Det er litt av poenget med å bli frisk. Fokusere på seg selv uten å måtte ta hensyn til de andres opplevelse av det som var vanskelig. Hver og en må ta tak i livet sitt slik de opplever det, og det er ikke forfatteren av denne bokens oppgave å gi fasiten til hvordan andre føler det:)
SvarSlettIngen årsak, Agnes Matre. Skjønte jo at det var det som var poenget med boka også at det var Guros liv og valg, men likevel skulle jeg gjerna ha likt å bli bedre kjent med familien hennes. Men likevel syns jeg også det er spennende å legge til andre perspektiver og innbille meg hvordan det var selv om det ikke er skrevet ned i boka. Dikte opp litt selv mens man leser. Det samme gjelder det med bøker som har en åpen slutt. Det er spennende å tenke seg til hva som skjer videre, hvis du skjønner hva jeg mener? Det var det jeg gjorde med søskenene til Guro mens jeg leste. Selv om de ikke hadde en rolle i boka prøvde jeg likevel å forstille meg hvordan de var, både i det voksne liv og hvordan de var sammen under oppveksten.
SlettTakk for oppklaringen, og for at du tok deg tid til å legge igjen en kommentar. Det setter jeg pris på:)