Det du gorde av Claire McGowan, Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, Pine av Francine Toon, The Way of Kings Part One av Brandon Snaderson og Den fremmede av Harlan Coben, er fra egen boksamling
Bøker jeg leste i forrige uke:
* Det du gjorde - Claire McGowan
Antall leste sider i forrige uke:
705 sider
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
Hvert skritt du tar - Lisa Jewell
Pine - Francine Toon
Bøker som leses nå:
* Dødelig bekjentskap - Peter Swanson
* Knutby - Jonas Bonnier
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
* Knutby - Jonas Bonnier
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
Planlagte bøker denne uken:
* Den fremmede - Harlan Coben
* Terapeuten - Helene Flood
Man leser og leser og leser, og likevel føles det ut som man aldri blir ferdig med noe. Nei da. Noe blir man ferdig med, og noen bøker tar lengre tid. Sånn er det bare.
Lørdag leste jeg ut Det du gjorde av Claire McGowan, som ser ut som en veldig spennende bok, men det ble for mye drama istedet for spenning for min del. Det du gjorde er om Ali Morris som er gift med Michael, også kalt Mike. Sammen har de barna Cassie og Benji. Ali er førtitre år gammel og hun jobber med kvinner som er blitt utsatt for vold. Mannen hennes er advokat og de eier et nydelig hus i Kent, England. Hun er i ferd med å arrangere en gjenforeningsfest for vennegjengen hun studerte sammen med på Oxford. Deres ektefeller og barn er også inviterte. Grunnen til at hun inviterer dem er at de er tjuefem år siden sist alle var samlet. Men noe grusomt skjer allerede den første natten. Hennes bestevenninne, Karen blir voldtatt i hagen, og hun påstår at det var Alis mann, som voldtok henne, mens Mike påstår at det ikke var ham. Det blir ord mot ord. Hvem skal Ali tro på og vil vennegjengen bli som før igjen?
En bok som tar opp et vitkig tema og om man blir trodd på eller ikke, men likevel, blir denne boka spekket med drama og intriger istedet for alvor. De voksne i boka er i begynnelsen av førtiårene som ennå ikke er blitt ordentlig voksne. Som drikker seg sanseløse og fremdeles røyker hasj. Voksne som er redde for å bli voksne, mens barna deres opptrer mer voksent enn dem. Som vanlig i slike bøker, er det flere hemmeligheter som rulles frem, som heller ikke er spesielt overraskende. Småspennende partier, men det blir for forutsigbart og noe langtekkelig. Andre blir småsure over å gjette riktig, men jeg har ikke noe i mot det. Det er litt artig å ha rett, men samtidig savner jeg å bli sjokkert og overrasket.
Trodde jeg ville bli ferdig med Knutby av Jonas Bonnier i forrige uke, men det ble jeg altså ikke. Selv om det er en kort bok, er den noe tungtrødd og dermed trenger litt lenger tid på å komme gjennom den. Den er både interessant og forstyrret. Det er nesten som om de bruker sin tro som en unnskyldning på å ligge med den de vil. Er fremdeles litt skuffet over at dette er en bok som er blitt omgjort som roman istedet skrevet som true crime. Det blir ikke helt det samme.
Man leser og leser og leser, og likevel føles det ut som man aldri blir ferdig med noe. Nei da. Noe blir man ferdig med, og noen bøker tar lengre tid. Sånn er det bare.
Lørdag leste jeg ut Det du gjorde av Claire McGowan, som ser ut som en veldig spennende bok, men det ble for mye drama istedet for spenning for min del. Det du gjorde er om Ali Morris som er gift med Michael, også kalt Mike. Sammen har de barna Cassie og Benji. Ali er førtitre år gammel og hun jobber med kvinner som er blitt utsatt for vold. Mannen hennes er advokat og de eier et nydelig hus i Kent, England. Hun er i ferd med å arrangere en gjenforeningsfest for vennegjengen hun studerte sammen med på Oxford. Deres ektefeller og barn er også inviterte. Grunnen til at hun inviterer dem er at de er tjuefem år siden sist alle var samlet. Men noe grusomt skjer allerede den første natten. Hennes bestevenninne, Karen blir voldtatt i hagen, og hun påstår at det var Alis mann, som voldtok henne, mens Mike påstår at det ikke var ham. Det blir ord mot ord. Hvem skal Ali tro på og vil vennegjengen bli som før igjen?
En bok som tar opp et vitkig tema og om man blir trodd på eller ikke, men likevel, blir denne boka spekket med drama og intriger istedet for alvor. De voksne i boka er i begynnelsen av førtiårene som ennå ikke er blitt ordentlig voksne. Som drikker seg sanseløse og fremdeles røyker hasj. Voksne som er redde for å bli voksne, mens barna deres opptrer mer voksent enn dem. Som vanlig i slike bøker, er det flere hemmeligheter som rulles frem, som heller ikke er spesielt overraskende. Småspennende partier, men det blir for forutsigbart og noe langtekkelig. Andre blir småsure over å gjette riktig, men jeg har ikke noe i mot det. Det er litt artig å ha rett, men samtidig savner jeg å bli sjokkert og overrasket.
Trodde jeg ville bli ferdig med Knutby av Jonas Bonnier i forrige uke, men det ble jeg altså ikke. Selv om det er en kort bok, er den noe tungtrødd og dermed trenger litt lenger tid på å komme gjennom den. Den er både interessant og forstyrret. Det er nesten som om de bruker sin tro som en unnskyldning på å ligge med den de vil. Er fremdeles litt skuffet over at dette er en bok som er blitt omgjort som roman istedet skrevet som true crime. Det blir ikke helt det samme.
Den er om Sindre Forsman og hans kone Kristina, og deres barn, som er på vei til Knutby for å være med i Filadelfiamenigheten. Det er et lukket samfunn hvor man hjernevasker hverandre med sin tro. Den er basert på en virkelig hendelse, og siden det er en roman, er noen navn og situasjoner endret. Husker saken selv veldig godt da det skjedde siden den fikk mye omtale i media, og har også lest en bok før om saken: Barnepiken i Knutby av Thomas Sjögren. Jeg liker Knutby av Jonas Bonnier, men noen partier oppleves som litt langtekkelige og repetivt.
Jeg sliter litt med The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Det går stort sett bra å lese den når man kommer i gang, men det er å komme i gang med den som er problemet. Merker jeg er mer glad i high fantasy som tv-serie/film enn som bokformat. Synes det er vanskeligere å henge med på alt når man leser om det, enn når man ser på skjerm. Jeg liker detaljer og slikt, men synes det er vanskeligere å se for seg den type fantasyverdener i bokformat enn visuelt. Har lest litt fantasy før, men ikke så mye high fantasy. Jeg likte begynnelsen og noen av karakterene, men tar litt tid før jeg kommer ordentlig i gang med boka, kjenner jeg. Den er litt vanskelig å leve seg inn i.
Hvis jeg blir ferdig med noen av bøkene jeg leser i nå, som har en relativt normal størrelse, skal jeg begynne på disse bøkene: Den fremmede av Harlan Coben, og Terapeuten av Helene Flood. Den fremmede av Harlan Coben, har jeg vært nysgjerrig på en stund, også før den ble til en serie, men siden jeg hadde lest så mye av Harlan Coben i noen år, trenger man av og til en pause. Etter noen års pause, er det på tide å ta tak i forfatterskapet hans igjen. Jeg liker de enkeltstående thrillerne hans bedre en Myron Bolitar serien. Jeg ville lese boka for baksideteksten og konseptet virker noe underlig, og jeg liker ting som er underlig.
Terapeuten av Helene Flood har jeg hatt i hylla en stund og har hatt lyst til å lese boka hennes da jeg så et innlegg om henne på Dagsrevyen før boka kom ut. Jeg har utsatt lesingen en stund siden boka har fått såpass mye skryt, for da blir man litt skeptisk. Jeg blir i hvert fall det. Men er på jakt etter litt uhygge, og håper denne kan gi meg det.
I går begynte jeg på en ny bok og det var Dødelig bekjentskap av Peter Swanson. Jeg leste en bok av ham for noen år siden og det var: Her Every Fear, som jeg likte veldig godt, men er usikker på denne. Jeg liker de fleste av karakterene som er noe sære, men handlingen er kanskje litt tam? Vi får se. Det er for tidlig å se ennå. Denne minner meg mer om kosekrim enn uhyggelig krim så langt.
I går begynte jeg på en ny bok og det var Dødelig bekjentskap av Peter Swanson. Jeg leste en bok av ham for noen år siden og det var: Her Every Fear, som jeg likte veldig godt, men er usikker på denne. Jeg liker de fleste av karakterene som er noe sære, men handlingen er kanskje litt tam? Vi får se. Det er for tidlig å se ennå. Denne minner meg mer om kosekrim enn uhyggelig krim så langt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar