Sølvveien av Stina Jackson - et godt utgangspunkt

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse

---

- Kom og sett deg, sa han. Vi skal akkurat begynne å grille.

    Meja nølte ved bålet, hunden hadde allerede satt seg ved

siden av de unge mennene og hadde bare øye for fisken de

hadde for hånden. Hun kastet et blikk på stien tilbake til huset

til Torbjörn. Mosen glødet i nattlyset, og plutselig føltes ikke

skogen så skremmende lenger.

---

Sølvveien og Ødemark av Stina Jackson, har vært svært synlige i de siste årene, og det var på tide å prøve en av bøkene hennes. For man kan jo ikke holde tilbkake nysgjerrigheten.

Nysgjerrigheten til denne boka forsvant aldri
Til tross for nysgjerrigheten, klarte jeg å vente med å lese Sølvveien til den var mindre synlig. Liker ikke å lese bøker mens de er populære, og vente en stund med å lese en bok senere, hvis interessen fremdeles er der. Interessen for denne forsvant aldri.

Sølvveien startet sterkt med en god del tempo. Den ene historien er om Lelle, som egentlig heter Lennart. I de siste årene har han lett etter sin savnede datter som har vært savnet i tre år. Begynnelsen kan nok minne litt om De andre av C.J. Tudor, som også er om en far som kjører døgnet rundt for å lete etter sin datter, som også har vært savnet i tre år, men Sølvveien ble skrevet før De andre. Lennart var den siste som så henne siden han selv kjørte henne til bussholdeplassen. Hun skulle på sin første dag i sammenheng med sommerjobb, men hun møtte aldri opp. Er hun kidnappet eller har hun forsvunnet av fri vilje? 

En håpløs mor?
Den andre historien er om Silje og Meja. Meja er lei av å flytte, men siden hun ikke er myndig, har hun ikke annet valg enn å dilte etter sin mor, Silje. Silje har alvorlige problemer og er dårlig til å ta vare på seg selv. Denne gang har hun møtt en mann på Internett, og de drar til ham og sitt nye bosted som ser ut som en falleferdig gård langt ut i ingenting. Meja har ikke lyst, men klarer hun å holde ut sitt nye bosted og det rare, klaustrofobiske, nye familielivet? Hvorfor leser vi om dem? Har de noe med Lennarts historie å gjøre?

Jackson byr på et godt og avhengighetskapende utgangspunkt. De første hundre sidene blar nesten av seg selv. Jeg fikk sansen for store skogsområder og naturen som bakgrunnsteppe, for det er lenge siden sist i en krimroman. Jackson er også god på å skape atmosfære bådenår det gjelder natur og liten bygd. Hun er også god på å beskrive rask tillit og også gradvis mistillit i forskjellige relasjoner.

Det som ødela litt for min del, var at etter de første hundre sidene var lest, begynte det hele å bli noe monotont. Det var lite som skjedde og for lett å gjette seg frem til slutten. Selv om Sølvveien ikke ble den boka jeg trodde den kanskje ville bli, er jeg fremdeles interessert i å lese Ødemark, for Jackson har en fortellerstemme som fascinerer.

---

(Bakpå):

Kåret til årets beste

krim 2018 av Svenska

Deckarakademin.

 

En spenningsroman om en forbrytelse

og en studie av menneskets sinn. 

 

I tre år har Lelle tilbrakt de lyse sommernettene med å kjøre bil.

Han kjører ut på riksvei 95 som strekker seg gjennom landet og

munner ut ved siden av den norske grensen. Veien kalles Sølvveien.

For tre år siden forsvant hans syttenårige datter sporløst, og

hennes forsvinnen gnager i stykker Lelle innenifra.

 

Meja og hennes mor flytter til den vesle bygda der Lelle bor.

Meja er like gammel som Lellles datter da hun forsvant.

Da høsten mørkner, knyttes Lelles og Mejas skjebner sammen,

og da en ytterligere ung jente forsvinner, blir livene deres

bundet sammen for alltid.

 

Sølvveien er er en stemningsfull og gripende psykologisk

spenningsroman. Med den lilla bygda som bakgrunn, der

alle kjenner alle, utvikler det seg et drama om aldri å gi opp,

om å orke å være sterk når det er som mørkest.

 

• 170 000 eksemplarer solgt i Sverige
• Strålende anmeldelser
• Sunday Times' månedens krimbok i mars
• Under utgivelse i 24 land
• Bokhandlerfavoritt i Sverige
  

---

Originaltittel: Silvervägen
Norsk tittel: Sølvveien
Forfatter: Stina Jackson
Sjanger: Krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 318
Forlag: Albert Bonniers Förlag
Norsk forlag: Gyldendal
Utgitt: 2018
Min utgave: 2019 (Pocket)
Lest: 10.05. - 20.05. 2021
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 3 God start og godt utgangspunkt. Spennende de første sidene, men det blir for gjentagende i lengden.
Omslag: 4 Fine og mystiske fargekombinasjoner, og man har lyst til å følge Sølvveien for å se hva som skjer.
Baksidetekst: 4 Litt for mange hint, kanskje? Men ga likevel leselyst.
Skrivemåte: 3 Hun skriver godt, det er ikke det. Men kunne tenkt meg at hun skrudde på mer av sin kreative side underveis, for det blir noe monotont over det hele.
Favorittkarakter: 4 Veldig god på karakterbeskrivelser. Selv om det var lett å gjette seg frem til det hele, var de fleste levende og troverdige karakterer å lese om.
Persongalleri: 4 Dette er vel en mer karakterdrevet krimroman enn handlingsdrevet. Men som nevnt, gode karakterbeskrivelser og de fleste var rare og spennende å lese om.
Slutten: 2 Den svakeste delen av boka. Det ble for lett å gjette seg frem til og for typisk.
Høydepunkt:De første hundre sidene som ble nesten lest av seg selv, god atmosfære og de store skogsområdene som bakgrunnsteppe.
Lavpunkt: Selv om boka er kort, ble de fleste partiene noe langdryge å komme seg gjennom, og kunne ha tenkt meg mer utvikling i handlingen.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021

---