Viser innlegg med etiketten Silje Hansen Flemmen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Silje Hansen Flemmen. Vis alle innlegg

30. november 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Pepople Next Door av Christopher Ransom, Devoted av Dean Koontz, og I Am Legend av Richard Matheson, er fra egen boksamling

 
Bøker jeg leste i forrige uke:

* Så ble det kaldt - Frode Eie Larsen
* Det er så mørkt her - Lisbeth Pettersen
* Snømannens jul - Sondre Lerche & Victoria Sandøy
 
Antall leste sider i forrige uke

 527 sider  
 
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

The People Next Door - Christopher Ransom
Hvit - Silje Hansen Flemmen & Jannicke Hansen

 Bøker som leses nå:

* Under samme sol - Gry Strømme
* Devoted - Dean Koontz
* Mye er dårlig, noe er fint - Silje Regine Bråthen

Planlagte bøker denne uken:

* Speilmannen - Lars Kepler
 * Tre menn til Vilma - Gudrun Skretting
 
Tre bøker ble lest i forrrige uke. En krimbok, en thriller og en barnebok. Prøver å få lest julebøker og julehefter før jul, og kanskje i romjula istedet for etterpå. Men får se hva man rekker for det er så mange bøker man vil komme seg gjennom før året er over.

Onsdag leste jeg ut Så ble det kaldt av Frode Eie Larsen som var overraskende god. Selve twisten var ikke overraskende, men dette er en krimbok med god driv, og man må hele tiden lese litt til. Jeg ville lese den når det ble mørkt og kaldt, og det gjorde boka enda mer stemningsfull. 

Den er om Eddi Stubb og det er sjuende boken om ham. Han strever litt på jobb og privat. Privat har han en lei tendens til å glemme avtaler med samboeren, som gjør henne oppgitt. På jobb løses ikke sakene av seg selv, men heldigvis har han Vilde Vang, som han jobber godt sammen med. Denne gang dreier det seg om en forsvinningssak. En voksen dame dukker ikke opp til et avtalt møte og blir meldt savnet. Politiet vet ikke om de skal ta saken alvorlig siden det er et voksent menneske som er forsvunnet. Men etter å ha undersøkt leiligheten hennes, og et annet sted hvor hun forsvant, blir de alvorlig bekymret. Samtidig får vi et innblikk i fortiden til en anonym karakter som har hatt en vond fortid. Får vi vite hvem den personen er? Har det en sammenheng med sakene som dukker opp etter hvert?

En god og stødig krim som gir leselyst. Likte den bedre enn På overflaten flyter vannliljene, og Slå på ring. 

Natt til fredag leste jeg ut Det er så mørkt her av Lisbeth Pettersen. Det er på en måte en frittstående oppfølger til La meg ikke huske, men det lønner seg å lese La meg ikke huske først, hvis du har tenkt å lese den uansett. For Nina Berger og Christan Falchner har en spesiell fortid som man får vite om i La meg ikke huske, og det blir også nevnt i denne boka. Til tross for deres spesielle fortid, og Nina Berger sitter i fengsel, møtes deres veier igjen. Når Nina Berger slippes ut av fengsel, og drar tilbake til leiligheten, får hun uventet besøk av Christian Falchner. Nina Berger er en kjent, kontroversiell klimaforsker som ikke er likt av alle. Falchner har lyst til gjøre en forandring, og derfor trenger han Nina Berger og tilbyr henne jobb. Til tross for deres mørke, felles fortid, takker hun ja, og det inkluderer en utenlandsreise i forbindelse med jobb. Berger blir vitne til jente som ser ut til å være i fare, og som vanlig klarer hun ikke å holde seg unna. Men denne gang havner hun i alvorlig trøbbel og hun får se menneskehandel på nært hold. Ingen nyskapende thriller, men en småspennende bok om et viktig tema.

I går leste jeg Snømannens jul av Sondre Lerche og Victoria Sandøy. Jeg ville lese den for av og til trenger man noe lett. Jeg liker å holde meg oppdatert om bøker innenfor alle målgrupper og ville helst lese den før jul. Sondre Lerche er mest kjent som artist og har vært det i mange år. Victoria Sandøy har laget illustrasjonene. Det virker som om artister skriver enten bøker om seg selv, eller barnebøker for tiden. Har det blitt en trend?

Det er en veldig lett historie med lite tekst. Boka er sett fra en snømanns perspektiv og det er første gang jeg ser en snømann som kan å bruke paraply. Han må stå ute i all slags vær, og er ikke det litt vel ensomt? En morsom og vemodig barnebok om en ensom snømann. Vil han møte flere ensomme snømenn?

Enkel bok å lese for oss voksne, men likevel en sjarmerende og fin historie. Passe lengde på boka for oss som ikke er så opptatt av jula.

Torsdag begynte jeg å lese romanen Under samme sol av Gry Strømme. Kjenner det går litt tregt med den, for den engasjerer ikke helt. Den er om en kvinne som har en ærverdig jobb og har en sak hun brenner for. Hun har sin voksne datter April, men de har lite kontakt med hverandre, for hun har alltid valgt jobben fremfor morsrollen. Noe April har kjent på, og vil ta opp med henne, men våger hun? Samtidig håper hun å få til et intervju med hennes favorittforfatter gjennom et oppdrag siden han snart fyller seksti, men problemet er at han aldri har gitt et eneste intervju. Hvorfor skule hun eventuelt klare det?
 
Denne romanen har noen interessante aspekter, og det gjør ikke at noen bøker går sakte, men får ingen connection til noen av karakterene, så da er det litt vanskelig å leve seg inn i boka. Men heldigvis er det ikke stor bok.
 
Natt til lørdag begynte jeg å lese Devoted av Dean Koontz som ble utgitt i mars i år. Den er om en gutt på elleve år som ikke snakker. Han har autisme og han har bare moren hans siden hun er enke. Sammen lærer de å kommunisere uten ord og med tålmodighet. Man leser også om en golden retriever som har en spesiell evne. Har ikke kommet så langt i boka ennå, og selv om det er spennende, har ikke utviklingen gått så fort, så har ikke blitt helt kjent med historien ennå.
 
Golden retriever har en tendens til å dukke opp i hans bøker, for Dean Koontz og hans kone har en stor kjærlighet for denne hunderasen. De bestemte seg for å ikke ha barn for faren til Dean Koontz var alkoholiker og hadde borderline schizophrenic. Han skal også ha prøvd å drepe Dean. Derfor vil ikke Dean ha barn, i redsel for at det ville gå videre i arv.  

Begynnelsen er som nevnt noe treg, men liker karakterene, stemningen, og man venter på at noe horribelt skal skje. Den minner meg noe omThe Watchers, i hvert fall stemningen.

Tidligere i dag ble jeg ferdig med I Am Legend av Richard Matheson, for hadde ikke mange sider igjen, og likte den bedre enn jeg trodde jeg ville gjøre. Har ikke alltid likt vampyrer, men liker den gammeldagse sorten både på film og i bøker. Liker ikke de moderne og forandringer noe særlig. Den er om 36 år gamle Robert Neville som har det travelt med å beskytte seg selv, siden han er den eneste "normale", mens de andre har blitt forandret til vampyrer. Ingen vet hvorfor eller hvordan det skjedde, og for å få tiden til å gå, prøver Neville å finne ut av det selv. I mellomtiden kjører han rundt på dagtid og dreper vampyrer med en stake mens de sover, mens på natten er det viktig å holde seg hjemme og innendørs, for vampyrene vet hvor han befinner seg, og prøver å lokke ham ut. Hvordan skal han holde ut og hvor lenge vil han holde ut en slik situasjon? Spennende konsept og liker at boka er skrevet på en nøktern og rolig måte. Det gjorde det hele mer spesielt. Har veldig lyst til å lese mer av Matheson.

Enten i dag eller i morgen begynner jeg på en ny bok og det er Mye er dårlig, noe er bra av Sile Regine Bråthen. Jeg har lest baksideteksten, men bortsett fra det vet jeg ikke så mye om den, og det er sånn jeg liker det før jeg begynner på en ny bok. Jeg vil vite så lite som mulig, og skriver mer om den i et annet innlegg, når jeg er kommet i gang. 

Kommer også til å bli ferdig med Under samme sol i løpet av uka og da blir neste bok Speilmannen av Lars Kepler. Jeg har ikke lest alle bøkene til ekteparet Lars Kepler. Det har vært litt av og på. Denne virker uhyggelig, og håper den er det også. Usikker på om jeg blir ferdig med Devoted denne uka, da jeg leser noe tregere på engelsk, men foretrekker å lese horror og forfattere jeg leser mye av, på engelsk. Horror på norsk blir litt for hjemmekoselig. 
 
Ved siden av har jeg også julehefter jeg skal lese og skal prøve å komme meg gjennom noen julebøker, selv om det ikke er helt min sjanger. Foretrekker julehefter fremfor julebøker. Men skal etter hvert lese Tre menn til Vilma, og håper det ikke blir altfor sukkersøtt.

25. november 2020

Hvit av Silje Hansen Flemmen og Jannicke Hansen - kreativt konsept

Reklame: Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Så mange rør og så mange dingser!

Alt som puttes i maskinen forsvinner

uten spor. Kanskje ut i evigheten?


Barneboken Hvit er skrevet og illustrert av søstrene Silje Hansen Flemmen og Jannicke Hansen. Jannicke Hansen har illustret boka, og sammen har de skapt en fargerik og tankevekkende bok, for å lære oss hvor viktig farger er, og at man ikke trenger å være redd for noe som er utenom det vanlige.

5. oktober 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Dolores Claiborne av Stephen King, og Vikaren av Michelle Frances, er fra egen boksamling



Bøker jeg leste i forrige uke:

* Hvit - Silje Hansen Flemmen & Jannicke Hansen
* Dolores Claiborne - Stephen King
* Kongeriket - Jo Nesbø  
 
 Antall leste sider i forrige uke

638 sider  
 
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Bukkene Bruse drar til Syden - Bjørn F. Rørvik & Gry Moursund

 Bøker som leses nå:

* Gudmoren - Ingar Johnsrud
* Skyggedanseren - Sara Omar
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
* Et slag i ansiktet - Abbas Khider

Planlagte bøker denne uken:

* Bakom synger døden - Karin Fossum
 * Vikaren - Michelle Frances
 
Føler jeg leser den ene voldelige boka etter den andre. Det er helt tilfeldig. Natt til søndag leste jeg ut Dolores Claiborne av Stephen King, og i går leste jeg ut Kongeriket av Jo Nesbø. Begge bøkene er voldelige. I Dolores Claiborne er delvis om et voldelig ektepar, og i Kongeriket er det to brødre som rydder vekk problemer på en litt spesiell måte. Og selv om jeg er ferdig med de bøkene, er det enda mer vold i Skyggedanseren av Sara Omar. Den boka har kanskje en av de verste voldscenene i begynnelsen av en bok. Har lest en del horrorbøker hvor det bruker å være mye vold, så det er jeg vant til å lese om. Støtter ikke vold, bare så det er sagt, men noen bøker er voldeligere enn andre ...
 
 Uansett, en god leseuke ble det, og jeg brukte lang tid både på å lese ferdig Dolores Claiborne og Kongeriket. Dolores Claiborne brukte jeg litt over en uke på å lese ut og Kongeriket, nesten to uker. 

Dolores Claiborne er en av de få "gamle" bøkene til King jeg ikke hadde lest, og siden han hadde bursdag i september, prøver jeg å lese en bok av ham samme måned. Jeg begynte på den mot slutten av september, og ble ikke ferdig samme måned, og jeg skjemmes for at jeg ikke har lest Dolores Claiborne før. Har sett filmen mange ganger, og som er en god filmatisering fra 1995. Boka ble utgitt i 1992. Det er litt overraskende at han har skrevet en tynn bok, for det skjer ikke ofte, og visste heller ikke at boka ble skrevet som monolog. Er ikke fan av den type tekst generelt, men denne gang hadde det mye mystikk og det føltes ikke ut som man leste en monolog. Det var litt uvant format de ti første sidene, men så gikk det meste av seg selv. Den er om Dolores Claiborne som er i et avhør for å fortelle hva som skjedde. Vera Donovan er død, en kvinne hun jobbet for i mange år. Hun stelte hjemmet hennes, laget mat og pleiet henne, siden Vera hadde helseutfordringer. Siden Dolores var der da Vera døde, er hun foreløpig mistenkt og hun forteller hva som skjedde. Hun bruker tid. Ikke bare de siste årene, men også om hennes eget familieliv med en voldelig ektemann. Hun vil de skal vite hennes historie og hun forteller det på en nøktern måte. En veldig god bok med sterke karakterskildringer.

I går leste jeg ut de få sidene jeg hadde igjen av Kongeriket. Hadde under førti sider igjen å lese, og likte boka bedre enn forventet. Som nevnt en del ganger før, er jeg ikke en av blodfansen av bøkene til Nesbø. Jeg har lest noen gode, blant annet Marekors og Snømannen. Jeg har også lest noen av bøkene både med og uten Harry Hole, og synes de fleste har vært helt "vanlige" bøker. Kongeriket er heller ingen favoritt, men den hadde mye guts. Noen langdryge partier om farlig og forbudt begjær, men overkommelig. Men ville nok ha likt boka enda mer uten den delen, for man har lest om det så mange ganger før tidligere, til det kjedsommelige. Men ellers var det en mørk, dyster og god karakterdrevet roman med mye spetakkel.

Den er om brødrene Roy og Carl Opgard fra Os. De bor på fjellet, litt avskåret fra resten av bygda, og kommer fra en familie med sine hemmeligheter. Brødrene har alltid vært der for hverandre, og Roy redder ofte Carl når han er i trøbbel, siden Roy er storebroren. Etter å ha vært mange år adskilt fra hverandre, kommer Carl tilbake, og denne gang med en kvinne fra Barbados som heter Shannon. Carl drømmer om å sette opp et spahotell i bygda, men for å få til det, må han få innbyggerne med seg. Vil det gå?

En annen bok jeg leste ut i forrige uke, og det på onsdag, var Hvit av Silje Hansen Flemmen og Jannicke Hansen. Det er en veldig lett barnebok med mye illustrasjon, og teksten er på en til to linjer på nesten hver side. Jeg liker å lese barnebøker for å se hvordan de forandrer seg fra man selv var barn, og noen ganger trenger man noe lett der og da, når man ikke trenger å konsentrere seg så veldig, men likevel ha noe å lese. Det var heller ikke et dårlig valg. For jeg likte konseptet i denne boka veldig godt. Den er om Sky og Skare som er travle og jobber hver dag. Hver dag kommer det ut ting fra sorteringsmaskingen som de må sortere videre i en annen boks. Tingene som kommer ut av maskinen er firkanter, sirkler og trekanter. Alle er hvite, akkurat som omgivelsene til Sky og Skare. De bor i en fargeløs verden. Hver dings blir kvalitetssikret, og det som blir underkjent havner i ubrukelig boksen. Slik er dagene deres så og si hver dag. Men de blir redde da en fargeklatt kommer ut fra maskinen. Er det en teknisk feil og er farger noe å være redd for? Fin bok med en litt annereldes konsept.

Samme natt som jeg leste ut boka av King, begynte jeg så vidt å lese Skyggedanseren av Sara Omar. Har lest Dødevaskeren for noen år siden av henne, og visste med en gang at dette ville også bli alt annet enn hyggelig lesing. Selv om Dødevaskeren var en fæl og viktig bok, likte jeg den ikke like mye som mange andre. Likevel ville jeg lese Skyggedanseren. Den trenger jeg litt mer tid på å lese før jeg sier så mye mer om hva den handler om og hva man mener. Synes det er litt for tidlig å si.

Tidligere i dag begynte jeg å lese Gudmoren av Ingar Johnsrud. Tenkte å begynne på den i går etter å ha lest ferdig Kongeriket, men leste videre i Et slag i ansiktet av Abbas Khider istedet for å begynne på en ny bok, men jeg liker Gudmoren godt så langt. Jeg har ikke lest noe av Jonsrud før, men lagt merke til navnet hans, og han skriver godt. Jeg vet ikke så mye om den så langt, siden jeg har bare lest litt over tretti sder. Den er om Stella som får dra til hjemkommunen etter å ha vært borte derfra i lang tid. I det siste har hun sonet en straff som ennå ikke er ferdig, men hun får dra dit siden faren hennes er død, og hun soner fremdeles. Var farens død selvvalgt, og hvorfor kuttet hun ut kontakt med ham? Som sagt, noe vagt siden jeg ikke har kommet så langt i boka ennå, men dette er da jeg har fanget opp av boka så langt. Er spent på fortsettelsen.
 
 Forrige mandag begynte jeg å lese Et slag i ansiktet av Abbas Khider. Det er en kort bok på under to hundre sider, men tar litt tid siden den tar opp et alvorlig tema om å høre til, og det er en blanding mellom humor og alvor. Den er noe tragikomisk. Den er om en mann som er lei av å være på vent for at andre skal bestemme for om han skal få bli der han er eller ikke. En dag tar han saken i egne hender. Han tvinger saksbehandleren sin til å høre ham, mens han røyker en joint. Vi blir kjent med ungdomstiden hans og hvordan han er blitt smuglet i håp om å få bli et sted. Men vil saksbehandleren hans høre og forstå ham? Liker den godt så langt, spesielt fortellerstemmen. Den er både nøktern og humoristisk.

Sammen med disse bøkene leser jegThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, som jeg leser sammen med en annen bokblogger, og jeg kom meg litt videre i den i helga. Det er en bok man bør lese stykkevis og delt, siden det er mye som skjer fra mange kanter og mange sier den er kompleks. Derfor venter jeg med å forklare mer om den til anmeldelsen, for føler det blir litt slitsomt å forklare den i hver oppsummeringsinnlegg, siden dette er en bok vi bruker litt tid på. Foreløpig trives jeg med high fantasy bedre som film og Tv-serie enn i bokformat.

Kommer ikke til å skrive om de neste bøkene jeg skal lese, men nevner bare at de neste bøkene blir Bakom synger døden av Karin Fossum, som jeg har sett mest frem til i bokhøsten, og Vikaren av Michelle Frances. Så det blir en veldig blandet leseuke.

2. oktober 2020

Helgelektyre(354)

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Dolores Claiborne av Stephen King, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Historier fra Midnattmaskeraden av Hanna Karlzon, er fra egen boksamling

 
Kongeriket - Jo Nesbø

Dolores Claiborne - Stephen King

Et slag i ansiktet - Abbas Khider


Forrige onsdag leste jeg ut denne:


Hvit - Silje Hansen Flemmen & Jannicke Hansen

Jeg leste den fordi jeg liker å lese barnebøker jevnlig, for jeg liker å holde meg oppdatert alle målgrupper når det gjelder bøker. Er ikke så nøye med det. Og jeg oppdaterte den ikke på bloggen siden det er en bok på 37 sider.

Er også kritisk til barnebøker som med alle andre bøker, men denne likte jeg overraskende godt. Ikke bare illustrasjonene. Det var noe med historien som var både enkel og introduserte farger på en noe original måte.

Den er om Sky og Skare som befinner seg i en noe trist verden som bare er av hvite ting. Hver dag sorterer de. Det er ting som er sirkler, firkanter og trekanter. De stappes i en boks som har utskåring som passer til disse symbolene. De som ikke passer inn går i ubrukelig-boksen. En dag får de seg en overraskelse da en fargemasse kommer ut av sorteringsmaskinen. En maskin hvor ting kommer ut som de skal sortere. Hva er den massen med farger? Er det ukjente virkelig så farlig? En morsom måte å introdusere farger på. Det er ikke en lærebok om hva forskjellige farger heter, men en verden som blir forvandlet på grunn av farger. Jeg leste det en dag jeg trengte noe lett, og jeg fikk noe mer enn det. En fin bok, selv om jeg ikke er i målgruppa.
 
Ellers så leser jeg de samme bøkene som sist helg. Ikke fordi de er kjedelige, men Nesbøboka er stor, og Kingboka er ikke så stor, men leser et hakk tregere på engelsk.
 
Kongeriket har jeg lest i snart to uker, men så er det en bok på 630 sider, og jeg leser i vanlig tempo. Har ikke vært noen storfan av bøkene til Nesbø, hverken de med Harry Hole eller de uten. Mine favoritter er Marekors og Snømannen så langt, og Kongeriket (uten Harry Hole) er slett ikke så verst. Den er lang, men interessant, spesielt måten han hopper mellom nåtid og fortid. Det eneste som trekker litt ned og som gjør boka en smule kjedelig, er forbudt kjærlighet/begjær scenene, og gjentakelsene om det, for det interesserer meg ikke noe særlig, og synes det ødelegger resten av atmosfæren i boka. Den er mørk og dyster, både handlingen og karakterene.

Den er om Carl som returnerer til hjembygda i Os etter mange års fravær. Storebroren Roy, har blitt igjen hjemme på gården. Sammen har Carl med seg Shannon. Carl har en drøm om å sette opp et luksushotell i bygda for å gi bygda mer liv og andre goder, mens Roy drømmer om sin egen bensinstasjon. Foreskjellige brødre på mange vis, men er de egentlig så ulike? Høres ut som et uskyldig konsept, men det er det ikke. For Roy og Carl kommer fra en familie med mange hemmeligheter, og bygda består av enda flere hemmeligheter. Jeg grudde meg litt før jeg begynte på denne siden jeg ikke er fan av bøkene av Nesbø til vanlig, men det var det ingen grunn til. Og selv om boka er stor, føles den ikke sånn ut, da kapitlene er svært korte.

Det er ikke ofte at King kommer med en liten bok, men det har hendt seg noen få ganger før. Men oftest skriver han ganske store bøker, for han har alltid mye å fortelle. Men skjønte først etter at jeg begynte å lese boka hvorfor denne er noe kort, og det er nok på grunn av at det er en monolog. Det visste jeg ikke før jeg begynte å lese Dolores Claiborne. Monologer kan kanskje virke tørre og langdryge, men det er ikke denne. Den er om samme navn som tittelen, som virker å sitte i et slags avhør, hvor hun forteller Frank, Nancy og Andy om den siste tiden av sitt liv i avhøret. Hun er i et slags avhør fordi hun er mistenkt for å ha drept Vera Donovan som hun jobbet hjemme hos; for å gjøre rent, lage mat og stelle Vera, siden hun sliter av helsemessige årsaker. Men hun er ikke den letteste å jobbe for. Vera kan være ganske kald og snerpete, og ting skal gjøres på et bestemt vis. Var hennes død en ulykke, eller var det noen som myrdet henne? Som sagt kan ordet monolog virke både tørt og langdrygt, men det er det ikke. Her er det mye mystikk og vi får ikke bare vite om arbeidsplassen til Dolores Claiborne, men også hennes turbulente familieliv. Hun levde med en voldelig ektemann og prøvde å få verden til å gå rundt, og gi barna deres et trygt liv, til tross for at de ikke har økonomien på sin side. Spennende dame med like spennende historie. Har sett filmen mange ganger og anbefaler både boka og filmen. Boka ble utgitt i 1992.
 
Litt flau over at jeg ikke har lest boka før nå, men bedre sent enn aldri. Begynte å lese boka i september siden det er Kings bursdagsmåned, men ble dessverre ikke ferdig med den samme måned, men samtidig gjør det ikke noe.

Forrige mandagskveld begynte jeg på en bok jeg ville prioritere siden det er en del bøker å holde styr på, og en bok jeg ønsket å begynne på tidlig var: Et slag i ansiktet av Abbas Khider. Den er om en mann som er lei av å bli behandlet som et saksnummer istedet for som et menneske, og vil gjerne fortelle saksbehandleren sin det på en noe original og drastisk måte. En bok med både humor og alvor. Kanskje en viktig bok å få med seg også, og jeg liker den så langt.

I denne uka har jeg forsømtThe Way of Kings Part One en smule, for andre bøker har fristet mer, til og med Nesbøboka. Men føler det er på tide å ta fatt på den igjen siden jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og det er ikke så mye igjen av den. Så skal prøve å ta igjen noen sider i den før helga er over.

I helga blir jeg kanskje ferdig med Kongeriket og Dolores Claiborne. Begge disse bøkene tok litt lenger tid enn det jeg først trodde, og det er helt i orden. Men i denne helga kommer jeg nok til å begynne på både Skyggedanseren av Sara Omar og Gudmoren av Ingar Johnsrud. Tror ingen av disse bøkene er hyggelige bøker, men det er bare bra. Foretrekker uhyggelige og fæle bøker fremfor de koselige. Greit med koselige bøker av og til, men foretrekker mørk litteratur. Så det ser det ut til å bli det i denne helga også. 😀

Jeg har også fargelagt litt i denne uka, men bare i Hanna Karlzon boka denne gang, for å ha noe "enkelt".



Motivene er fra denne boka:

Historier fra Midnattsmaskeraden - Hanna Karlzon

God helg.

Ukas låt: Up Up and Away - Juice Wrld