Viser innlegg med etiketten Juice Wrld. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Juice Wrld. Vis alle innlegg

14. mai 2021

Helgelektyre(386)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Other Emily av Dean Koontz, House of Leaves av Mark Z. Danielewski, The Stand av Stephen King, og En verden av verdener av Kerby Rosanes, er fra egen boksamling 





















Sølvveien - Stina Jackson

Natten. Søvnen. Døden. Stjernene. - Joyce Carol Oates

House of Leaves - Mark Z. Danielewski


Onsdag leste jeg ut denne:

 
The Other Emily - Dean Koontz
 
Denne brukte jeg lang tid på å bli ferdig. Dean Koontz er veteran i forfatteryrket og en av mine favoritter. Så hadde ingen grunn til å rushe gjennom boka. Jeg leste den også sammen med en annen bokblogger. Liker ikke alt Koontz har skrevet, men det meste, og han har blitt mer spirituell i bøkene sine med åra.

Dette er om en forfatter som bærer på en stor sorg. Hans livs kjærlighet forsvant for en god stund siden. Det skal ha skjedd noe med bilen hennes og hun har aldri blitt sett igjen. David har en anelse om at hun var et av ofrene til seriemorder Ronny Lee Jessup. David klarer ikke å komme seg over tapet og når han snakker med seriemorderen når han besøker ham i fengselet, får han aldri klare svar. Vil han komme over sorgen og finne en måte å komme seg videre på? På en bar i nærområdet, møter David en kvinne som minner ham svært på sin elskede som har vært forsvunnet alle disse årene. Denne kvinnen heter Maddison, og han snakker senere med sin detektiv venn om han kan finne ut noe mer om denne Maddison. Er hun den hun utgir seg for å være, ikke Emily som han tror, eller lever David i en fantasiverden? Koontz er kjent for sine horrorbøker, men dette er en psykologisk thriller.
 
Noen kan kanskje synes at boka er noe kjedelig. Boka inneholder en del samtaler og kan være litt cheesy, men jeg liker pratsomme bøker, og dette var ikke en av hans verste bøker. Var litt i tvil i begynnelsen, men syntes den var interessant og fascinerende. Koontz har evnen til å gjøre tvilsomme ting om til noe realistisk. Dette er hans nyeste og siden i fjor har han gitt ut Devoted, Elsewhere og denne. Det er imponerende hvor mye han og King skriver.

Mandag begynte jeg på en krimroman som har vært i en av bokhyllene de siste to årene, og tenkte det var på tide å lese den. Det er ikke bestandig jeg orker å lese en bok mens den er svært synlig, og heller vente med den når den får mindre oppmkersomhet. Interessen til å lese den var fremdeles der og har lagt merke til navnet Stina Jackson mye i det siste, så ville se om den første boka av henne var noe for meg eller ikke.

Men den er fengslende så langt. Den er om en fortvilet far som de siste tre årene har vært på leting etter sin datter. Tidlig en morgen har han kjørt henne til en øde bussholdeplass for hun skulle begynne på sin sommerjobb, og siden har ingen sett henne. Bussjåfør og passasjerer hevder de ikke har sett henne. Hva kan ha skjedd? Har hun forsvunnnet frivillig eller har noen kidnappet henne? Samtidig følger vi Meja som flytter inn hos en fyr som moren hennes har truffet på Internett. Sammen flytter de inn hos ham i håp om et bedre liv. Moren forsøker å gjøre det beste, mens Meja ikke vil være der. Vil ting bli bedre og har disse to historiene noe til felles i det hele tatt?

Spennende og kryptisk så langt og liker at handlingen foregår i et stort skogsområde. Lenge siden jeg har lest krim med skog som bakgrunnsteppe. 

Etter en liten pause fra House of Leaves av Mark Z. Danielewski, er det på tide å ta fatt på den igjen. Har ikke tatt pause for at den er kjedelig, men den er ikke så veldig praktisk å lese i, siden formatet innholdet er skrevet på er annerledes. På noen sider er handlingen skrevet som spalter. Noen sider er teksten på skrå. Andre sider er teksten formet som en sirkel. Så dette er en bok man må vri og vende mye på, men elsker formatet for da er man mindre passiv som leser. Synes også det er forfriskende å se debutanter tenke utenfor boksen.

Hadde et håp å bli ferdig med Natten. Søvnen. Døden. Stjernene. av Joyce Carol Oates i løpet av uka, men tviler på at jeg blir det. Den er heller ikke kjedelig, men siden den er stor, blir man noe sliten av å holde i boka over lengre tid. Men boka er interessant og det skjer noe hele tiden. Selv om boka er stor hvis noen ikke liker det, jeg har ikke noe i mot store bøker. Synes de er lettere å leve gjennom store bøkene enn de tynne. Men de fleste kapitlene er korte og Oates er god på utvikling i handlingen.

Den er om politimakt som går galt. John Earle McClaren, 67 år, tidligere borgermester og far til fem voksne barn, blir skadet og senere død av skadene etter at politiet brukte Taser på ham. En el-pistol. At han dør er ingen avsløring da det står på baksideteksten. Mens familien tror at han dør av slag på grunn av helsemessige årsaker, får eldstesønnen vite en annen versjon. McClaren skal ha stoppet bilen og gått ut mot politimennene som var voldelige mot en indisk-amerikansk mann og ville stoppe den brutale situasjonen. Thom ønsker å gå til sak mot politiet, men hvordan vil resten av familien reagere siden McClaren hadde godt forhold til politiet de årene han var borgermester? Underveis blir man kjent med Jessalyn, hennes liv etter mannens død. Som er den eneste igjen i deres store hus siden barna deres har flyttet ut for lenge siden. Hun forandres sakte, men sikkert til et spøkelse på grunn av den store ensomheten. Man blir også godt kjent med hennes voksne barn og hvor forskjellige de er. Boka har mange spennende aspekter, og Oates vet å lage dempet spenning.

Hvis jeg blir ferdig med en av bøkene i løpet av helga, blir neste bok på leselista Elskeren av Helene Flood. Aner ingenting om boka, men det er slik jeg foretrekker det før jeg begynner på en bok. Vil vite så lite som mulig. Det gjør det hele mer spennende.

Siden sist helg har jeg fargelagt dette:





Motivene er fra denne boka:

En verden av verdener - Kerby Rosanes

God helg.


Ukas låt: Legends - Juice Wrld

2. oktober 2020

Helgelektyre(354)

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Dolores Claiborne av Stephen King, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Historier fra Midnattmaskeraden av Hanna Karlzon, er fra egen boksamling

 
Kongeriket - Jo Nesbø

Dolores Claiborne - Stephen King

Et slag i ansiktet - Abbas Khider


Forrige onsdag leste jeg ut denne:


Hvit - Silje Hansen Flemmen & Jannicke Hansen

Jeg leste den fordi jeg liker å lese barnebøker jevnlig, for jeg liker å holde meg oppdatert alle målgrupper når det gjelder bøker. Er ikke så nøye med det. Og jeg oppdaterte den ikke på bloggen siden det er en bok på 37 sider.

Er også kritisk til barnebøker som med alle andre bøker, men denne likte jeg overraskende godt. Ikke bare illustrasjonene. Det var noe med historien som var både enkel og introduserte farger på en noe original måte.

Den er om Sky og Skare som befinner seg i en noe trist verden som bare er av hvite ting. Hver dag sorterer de. Det er ting som er sirkler, firkanter og trekanter. De stappes i en boks som har utskåring som passer til disse symbolene. De som ikke passer inn går i ubrukelig-boksen. En dag får de seg en overraskelse da en fargemasse kommer ut av sorteringsmaskinen. En maskin hvor ting kommer ut som de skal sortere. Hva er den massen med farger? Er det ukjente virkelig så farlig? En morsom måte å introdusere farger på. Det er ikke en lærebok om hva forskjellige farger heter, men en verden som blir forvandlet på grunn av farger. Jeg leste det en dag jeg trengte noe lett, og jeg fikk noe mer enn det. En fin bok, selv om jeg ikke er i målgruppa.
 
Ellers så leser jeg de samme bøkene som sist helg. Ikke fordi de er kjedelige, men Nesbøboka er stor, og Kingboka er ikke så stor, men leser et hakk tregere på engelsk.
 
Kongeriket har jeg lest i snart to uker, men så er det en bok på 630 sider, og jeg leser i vanlig tempo. Har ikke vært noen storfan av bøkene til Nesbø, hverken de med Harry Hole eller de uten. Mine favoritter er Marekors og Snømannen så langt, og Kongeriket (uten Harry Hole) er slett ikke så verst. Den er lang, men interessant, spesielt måten han hopper mellom nåtid og fortid. Det eneste som trekker litt ned og som gjør boka en smule kjedelig, er forbudt kjærlighet/begjær scenene, og gjentakelsene om det, for det interesserer meg ikke noe særlig, og synes det ødelegger resten av atmosfæren i boka. Den er mørk og dyster, både handlingen og karakterene.

Den er om Carl som returnerer til hjembygda i Os etter mange års fravær. Storebroren Roy, har blitt igjen hjemme på gården. Sammen har Carl med seg Shannon. Carl har en drøm om å sette opp et luksushotell i bygda for å gi bygda mer liv og andre goder, mens Roy drømmer om sin egen bensinstasjon. Foreskjellige brødre på mange vis, men er de egentlig så ulike? Høres ut som et uskyldig konsept, men det er det ikke. For Roy og Carl kommer fra en familie med mange hemmeligheter, og bygda består av enda flere hemmeligheter. Jeg grudde meg litt før jeg begynte på denne siden jeg ikke er fan av bøkene av Nesbø til vanlig, men det var det ingen grunn til. Og selv om boka er stor, føles den ikke sånn ut, da kapitlene er svært korte.

Det er ikke ofte at King kommer med en liten bok, men det har hendt seg noen få ganger før. Men oftest skriver han ganske store bøker, for han har alltid mye å fortelle. Men skjønte først etter at jeg begynte å lese boka hvorfor denne er noe kort, og det er nok på grunn av at det er en monolog. Det visste jeg ikke før jeg begynte å lese Dolores Claiborne. Monologer kan kanskje virke tørre og langdryge, men det er ikke denne. Den er om samme navn som tittelen, som virker å sitte i et slags avhør, hvor hun forteller Frank, Nancy og Andy om den siste tiden av sitt liv i avhøret. Hun er i et slags avhør fordi hun er mistenkt for å ha drept Vera Donovan som hun jobbet hjemme hos; for å gjøre rent, lage mat og stelle Vera, siden hun sliter av helsemessige årsaker. Men hun er ikke den letteste å jobbe for. Vera kan være ganske kald og snerpete, og ting skal gjøres på et bestemt vis. Var hennes død en ulykke, eller var det noen som myrdet henne? Som sagt kan ordet monolog virke både tørt og langdrygt, men det er det ikke. Her er det mye mystikk og vi får ikke bare vite om arbeidsplassen til Dolores Claiborne, men også hennes turbulente familieliv. Hun levde med en voldelig ektemann og prøvde å få verden til å gå rundt, og gi barna deres et trygt liv, til tross for at de ikke har økonomien på sin side. Spennende dame med like spennende historie. Har sett filmen mange ganger og anbefaler både boka og filmen. Boka ble utgitt i 1992.
 
Litt flau over at jeg ikke har lest boka før nå, men bedre sent enn aldri. Begynte å lese boka i september siden det er Kings bursdagsmåned, men ble dessverre ikke ferdig med den samme måned, men samtidig gjør det ikke noe.

Forrige mandagskveld begynte jeg på en bok jeg ville prioritere siden det er en del bøker å holde styr på, og en bok jeg ønsket å begynne på tidlig var: Et slag i ansiktet av Abbas Khider. Den er om en mann som er lei av å bli behandlet som et saksnummer istedet for som et menneske, og vil gjerne fortelle saksbehandleren sin det på en noe original og drastisk måte. En bok med både humor og alvor. Kanskje en viktig bok å få med seg også, og jeg liker den så langt.

I denne uka har jeg forsømtThe Way of Kings Part One en smule, for andre bøker har fristet mer, til og med Nesbøboka. Men føler det er på tide å ta fatt på den igjen siden jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og det er ikke så mye igjen av den. Så skal prøve å ta igjen noen sider i den før helga er over.

I helga blir jeg kanskje ferdig med Kongeriket og Dolores Claiborne. Begge disse bøkene tok litt lenger tid enn det jeg først trodde, og det er helt i orden. Men i denne helga kommer jeg nok til å begynne på både Skyggedanseren av Sara Omar og Gudmoren av Ingar Johnsrud. Tror ingen av disse bøkene er hyggelige bøker, men det er bare bra. Foretrekker uhyggelige og fæle bøker fremfor de koselige. Greit med koselige bøker av og til, men foretrekker mørk litteratur. Så det ser det ut til å bli det i denne helga også. 😀

Jeg har også fargelagt litt i denne uka, men bare i Hanna Karlzon boka denne gang, for å ha noe "enkelt".



Motivene er fra denne boka:

Historier fra Midnattsmaskeraden - Hanna Karlzon

God helg.

Ukas låt: Up Up and Away - Juice Wrld