I Bokhylla: Helgelektyre(354)

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Dolores Claiborne av Stephen King, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Historier fra Midnattmaskeraden av Hanna Karlzon, er fra egen boksamling

Kongeriket - Jo Nesbø

Dolores Claiborne - Stephen King

Et slag i ansiktet - Abbas Khider

Forrige onsdag leste jeg ut denne:

Hvit - Silje Hansen Flemmen & Jannicke Hansen

Jeg leste den fordi jeg liker å lese barnebøker jevnlig, for jeg liker å holde meg oppdatert alle målgrupper når det gjelder bøker. Er ikke så nøye med det. Og jeg oppdaterte den ikke på bloggen siden det er en bok på 37 sider.

Er også kritisk til barnebøker som med alle andre bøker, men denne likte jeg overraskende godt. Ikke bare illustrasjonene. Det var noe med historien som var både enkel og introduserte farger på en noe original måte.

Den er om Sky og Skare som befinner seg i en noe trist verden som bare er av hvite ting. Hver dag sorterer de. Det er ting som er sirkler, firkanter og trekanter. De stappes i en boks som har utskåring som passer til disse symbolene. De som ikke passer inn går i ubrukelig-boksen. En dag får de seg en overraskelse da en fargemasse kommer ut av sorteringsmaskinen. En maskin hvor ting kommer ut som de skal sortere. Hva er den massen med farger? Er det ukjente virkelig så farlig? En morsom måte å introdusere farger på. Det er ikke en lærebok om hva forskjellige farger heter, men en verden som blir forvandlet på grunn av farger. Jeg leste det en dag jeg trengte noe lett, og jeg fikk noe mer enn det. En fin bok, selv om jeg ikke er i målgruppa.

Ellers så leser jeg de samme bøkene som sist helg. Ikke fordi de er kjedelige, men Nesbøboka er stor, og Kingboka er ikke så stor, men leser et hakk tregere på engelsk.

Kongeriket har jeg lest i snart to uker, men så er det en bok på 630 sider, og jeg leser i vanlig tempo. Har ikke vært noen storfan av bøkene til Nesbø, hverken de med Harry Hole eller de uten. Mine favoritter er Marekors og Snømannen så langt, og Kongeriket (uten Harry Hole) er slett ikke så verst. Den er lang, men interessant, spesielt måten han hopper mellom nåtid og fortid. Det eneste som trekker litt ned og som gjør boka en smule kjedelig, er forbudt kjærlighet/begjær scenene, og gjentakelsene om det, for det interesserer meg ikke noe særlig, og synes det ødelegger resten av atmosfæren i boka. Den er mørk og dyster, både handlingen og karakterene.

Den er om Carl som returnerer til hjembygda i Os etter mange års fravær. Storebroren Roy, har blitt igjen hjemme på gården. Sammen har Carl med seg Shannon. Carl har en drøm om å sette opp et luksushotell i bygda for å gi bygda mer liv og andre goder, mens Roy drømmer om sin egen bensinstasjon. Foreskjellige brødre på mange vis, men er de egentlig så ulike? Høres ut som et uskyldig konsept, men det er det ikke. For Roy og Carl kommer fra en familie med mange hemmeligheter, og bygda består av enda flere hemmeligheter. Jeg grudde meg litt før jeg begynte på denne siden jeg ikke er fan av bøkene av Nesbø til vanlig, men det var det ingen grunn til. Og selv om boka er stor, føles den ikke sånn ut, da kapitlene er svært korte.

Det er ikke ofte at King kommer med en liten bok, men det har hendt seg noen få ganger før. Men oftest skriver han ganske store bøker, for han har alltid mye å fortelle. Men skjønte først etter at jeg begynte å lese boka hvorfor denne er noe kort, og det er nok på grunn av at det er en monolog. Det visste jeg ikke før jeg begynte å lese Dolores Claiborne. Monologer kan kanskje virke tørre og langdryge, men det er ikke denne. Den er om samme navn som tittelen, som virker å sitte i et slags avhør, hvor hun forteller Frank, Nancy og Andy om den siste tiden av sitt liv i avhøret. Hun er i et slags avhør fordi hun er mistenkt for å ha drept Vera Donovan som hun jobbet hjemme hos; for å gjøre rent, lage mat og stelle Vera, siden hun sliter av helsemessige årsaker. Men hun er ikke den letteste å jobbe for. Vera kan være ganske kald og snerpete, og ting skal gjøres på et bestemt vis. Var hennes død en ulykke, eller var det noen som myrdet henne? Som sagt kan ordet monolog virke både tørt og langdrygt, men det er det ikke. Her er det mye mystikk og vi får ikke bare vite om arbeidsplassen til Dolores Claiborne, men også hennes turbulente familieliv. Hun levde med en voldelig ektemann og prøvde å få verden til å gå rundt, og gi barna deres et trygt liv, til tross for at de ikke har økonomien på sin side. Spennende dame med like spennende historie. Har sett filmen mange ganger og anbefaler både boka og filmen. Boka ble utgitt i 1992.

Litt flau over at jeg ikke har lest boka før nå, men bedre sent enn aldri. Begynte å lese boka i september siden det er Kings bursdagsmåned, men ble dessverre ikke ferdig med den samme måned, men samtidig gjør det ikke noe.

Forrige mandagskveld begynte jeg på en bok jeg ville prioritere siden det er en del bøker å holde styr på, og en bok jeg ønsket å begynne på tidlig var: Et slag i ansiktet av Abbas Khider. Den er om en mann som er lei av å bli behandlet som et saksnummer istedet for som et menneske, og vil gjerne fortelle saksbehandleren sin det på en noe original og drastisk måte. En bok med både humor og alvor. Kanskje en viktig bok å få med seg også, og jeg liker den så langt.

I denne uka har jeg forsømtThe Way of Kings Part One en smule, for andre bøker har fristet mer, til og med Nesbøboka. Men føler det er på tide å ta fatt på den igjen siden jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og det er ikke så mye igjen av den. Så skal prøve å ta igjen noen sider i den før helga er over.

I helga blir jeg kanskje ferdig med Kongeriket og Dolores Claiborne. Begge disse bøkene tok litt lenger tid enn det jeg først trodde, og det er helt i orden. Men i denne helga kommer jeg nok til å begynne på både Skyggedanseren av Sara Omar og Gudmoren av Ingar Johnsrud. Tror ingen av disse bøkene er hyggelige bøker, men det er bare bra. Foretrekker uhyggelige og fæle bøker fremfor de koselige. Greit med koselige bøker av og til, men foretrekker mørk litteratur. Så det ser det ut til å bli det i denne helga også. 😀

Jeg har også fargelagt litt i denne uka, men bare i Hanna Karlzon boka denne gang, for å ha noe "enkelt".