Devoted av Dean Koontz - han klarer fremdeles å fornye seg

---

    "Life crushes that secret feeling out of us if we let it," Dorothy con-

tinued. "But I never allowed it to crush that feeling in me, Rosa, and

one day the miracle came to me on four paws."

---

Ved siden av Stephen King, har jeg også lest en god del av Dean Koontz oppgjennom årene. Av media før i tiden ble Stephen King kalt storebror av horror og Dean Koontz lillebror. Selv om King alltid blir min favoritt, synes jeg ikke Koontz er så verst. Han har skrevet noen perler han også, og mange av bøkene hans er avhengighetsskapende. Har ikke likt alle bøkene av ham, heller, men mange.

Devoted er en av dem. Fikk litt den samme vibben som fra de gamle og gode bøkene hans, de mystiske og de stemningsfulle variantene som man blir oppslukt av. Det er også morsomt å se godt voksne forfattere, som er svært produktive, fremdeles klarer å engasjere og skape glede for gamle og nye lesere.

 

Sorg og egen kommunikasjonsevne
Den er om en gutt som bor sammen med moren sin. De bærer på en sorg sammen. Hun har mistet ektemannen sin og han faren sin for noen år siden. De prater ikke for sønnen har autisme, og i sine elleve år har han ikke sagt et eneste ord, men de har sin egen måte å kommunisere på. De befinner seg i fare da da en mann fra hennes fortid oppsøker henne igjen. Milevis unna blir man kjent med en hund. Det er en golden retriever som heter Kipp. Han har en telepatisk evne, og hunder med en slik evne kaller de seg mellom the Wire. For første gang er det et menneske som havner gjennom den telepatiske linjen og Kipp er den eneste hunden som kan høre/merke ham. Selv om Woody bor langt unna, føler Kipp at Woody trenger ham, selv om de ikke har noe med hverandre å gjøre. Siden eieren hans døde nettopp av kreft, føler Kipp en trang til å reise for å hjelpe denne gutten, men kommer han tidsnok? Mye annet skjer også i bakgrunnen i boka, for dette er en bok med mange aspekter og et stort persongalleri. Likte at det ofte skiftet perspektiv og kampen mot det onde.

Baksideteksten virket kanskje noe barnslig, men det var ikke innholdet, som både var dyster, ondskapsfull og også litt humoristisk. Det var morsomt å lese deler av boka fra et hundeperspektiv. Det er ingen hemmelighet at Dean Koontz og hans kone er glad i hunder, spesielt golden retriever rasen. De bestemte seg for å ikke få barn, siden faren hans hadde en diagnose og siden Dean ikke fikk den selv, var han redd for at et av barna hans kanskje ville få den. Diagnosen fikk faren hans nesten til å drepe Dean. Derfor lever Dean Koontz og hans kone med hunder istedet for barn. Derfor dukker det ofte opp en golden retriever, eller flere i bøkene hans.

En god blanding av horror og science fiction
Selv om hunder ofte er brukt i bøkene hans, klarer han likevel å fornye seg og skape spenning. Til tross for min skeptisisme i begynnelsen av boka, var det ingen grunn til det. Boka bød på mye action, den var til tider ondskapsfull og man sitter der og frykter det verste. Det var nesten som å være med i boka. Likte også blandingen av både horror og science fiction. Science fiction er en sjanger jeg har holdt meg unna for det har ikke interessert meg, men liker noe av det i sammenheng med horror. Så syntes han hadde en fin balanse av disse sjangrene.

Intensity er fremdeles min favoritt av Koontz, som latterlig nok levde opp til tittelen. Devoted har sine mangler, men er en fullverdig horror i moderne tid. Det er en av hans bedre når det gjelder nyere utgivelser. Jeg har fremdeles troen på Koontz.

---

(Bakpå):

A MOTHER, A BOY, AnD  

DESPERATE BATTLE AGAINST THE NIGHT.

 

Woody Bookman hasn't spoken a word in  his

eleven years of life. Not when his father died in a 

freak accident. Not when his mother Megan tells

him she loves him.

 

For Megan, keeping her boy safe and happy is what matters.

But Woody believes a monstrous evil is behind his father's 

death and now threatens him and his mother. And he's not 

alone in his thoughts. An ally unknown to him is listening.

 

Woody's fearful suspicions are taking shape. A mailicious man

driven by evil has set a depraved plan into motion. And he's

coming after Woody and his mother. The reasons are primal.

His powers are growing. And he's not alone.

 

PRAISE FOR KOONTZ:

 

'A master still at the peak of his powers'

MATT HAIG, AUTHOR OF THE HUMANS

 

'A mind-bender filled with satisfying surprises'

PEOPLE

'Psychologically complex, masterly and satisfying'

NEW YORK TIMES

---

Originaltittel: Devoted
Norsk tittel: Ingen norsk utgivelse i skrivende stund.
Forfatter: Dean Koontz
Sjanger: Horror, science fiction
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 369
Forlag: HarperCollins
Norsk forlag: Ikke utgitt på norsk.
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Pocket)
Lest: 28.11. - 11.12. 2020
Kilde: fra min egen boksamling
Plot: 5 Minner meg mye om de gode, gamle bøkene av Koontz. Spesielt når det gjelder intensitet og stemning.
Omslag: 4 Litt typisk med silhuett bruk av person, men det fungerer. Liker også fargekombinasjonene som beskriver både dysterhet og håp.
Baksidetekst: 5 Mystisk og gir leselyst. Også litt skeptisk, for den har en noe barnslig tone.
Skrivemåte: 5 Sterkt. Liker også skildringene mellom menneskene, både det gode og det onde, og kommunikasjonen mellom barn og dyr.
Favorittkarakter: Megan, moren til Woody. Hun er bestemt og realistisk.
Persongalleri: 5 Mange spennende å lese om, både de normale og en del skrullinger.
Slutten: 4 Litt som forventet, egentlig. Hverken magisk eller tankevekkende.
Høydepunkt: Lettlest, sprudlende, og selv om boka består av stort persongalleri, var det bare få dødpunkter.
Lavpunkt: En noe skuffende slutt. Håpet på en slutt med litt mer dybde. Også litt grådig på skritfstørrelsen.

Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020

---