Vilde logget seg på PC-en og tastet inn navnet hun hadde fått av begravelsesagenten i søkefeltet. Det var ikke stort å skryte av: Et og annet bilde i lokalavisen fra en kveld på byen, noen som gratulerte med dagen og ellers lite av interesse. Hun burde sove, men kroppen var full av adrenalin. Fersk i jobben, og så skjedde dette. I ly av husets fire vegger, natten og vissheten om at hun var helt alene, smilte hun. Saken var selvsagt forferdelig, tragisk, men det var akkurat dette hun ønsket da hun søkte seg inn til Politihøgskolen.
En aktiv etterforskning.
Spenning.
Nå måtte de bare finne gjerningsmannen.
Og det forsvunne liket.
Når man tror et rolig sted er trygt ...Eddi Stubb er tilbake, og denne gang etterforsker han mysteriet om en ung jente som blir funnet død ved sjøen. Hva har skjedd henne, og hvem så henne levende for siste gang? Er det noe vennene hennes skjuler? Var det selvmord? Samtidig får Eddi Stubb øye på Osvald som er et lite geni, og god til å huske på tall. Man synes synd på ham fordi han blir holdt utenfor av andre ungdommer fordi han er autist. De ser på ham som "annerledes", noe som er trist og leit. Kan han være til hjelp i denne etterforskningen, eller vet han mer enn han innrømmer? Eddi Stubb og hans nye kollega, Vilde Vang får mye å gjøre.
Nøktern og hverdagslig krim
Dette er ingen original eller heseblesende krim, men god hverdagslig krim. Det er skrevet på en nøktern og troverdig måte. Denne Eddi Stubb virker i Slå på ring noe demotivert og sløv i denne saken. Gjemmer seg litt i bakgrunnen? Han blir litt satt ut da han møter sin nye kollega som er en veldig ung kvinne. Han tviler på henne i begynnelsen. Hvorfor? Er det fordi hun er kvinne i et mannsdominerende miljø, eller er det fordi hun er så ung? Er det på grunn av begge deler? Vil hun imponere ham, og kommer de til å gå overens? Hun virker i hvert fall ivrigere enn det han er. Er det på grunn av at hun er fersk, og vil vise hva hun er god for?
Underveis i etterforskningen blir vi kjent med mange spennende karakterer. Vil noen av dem avsløre seg? Det virker nesten som om alle har noe å skjule. Eller er det sånn? Kjenner vi de vi kjenner, så godt som vi tror? Det er ikke godt å si. Jeg er heller egentlig ikke interessert i været, har ikke kommet helt i den alderen ennå, men liker måten forfatteren beskriver det på, fordi det gjør det hele litt mer levende. Det er med på å skape en dyster og urovekkende stemning.
Det er ikke bestandig den kriminelle saken som er mest spennende å lese om
Selve saken er en helt "vanlig" sak, ikke det helt det store, men syntes ikke det gjorde noe. Det er ikke bestandig saken i en krimbok trenger å være så spennende, men andre faktorer, slik som atmosfære, persongalleri, skrivestil og mye annet teller også veldig mye. Jeg har også opplevd det i andre krimbøker. Det er ikke bestandig saken i en krimbok som er det mest spennende å lese om. Synd at saken ikke var trekkplasteret denne gang, men likevel gjorde det ikke noe da persongalleriet denne gang er selve drivkraften. Mange av karakterene blir man godt kjent med, og man undrer på hva de har å skjule. Hva er det de ikke forteller?
Det som ødelegger litt er som med Unni Lindells bøker: En kvinnelig etterforsker dukker opp. Ikke noe galt i det, men jeg foretrekker å lese om mannlige etterforskere uten å skjønne helt hvorfor. Likestilling er bra, men i krimbøker liker jeg best at etterforskere er mannlige fordi synes de er mer spennende å lese om enn kvinnelige etterforskere, og jeg fikk ikke helt sansen for denne Vilde Vang. Ikke bare fordi hun er kvinnelig etterforsker, men syntes hun ble vel mystisk, og synes kanskje hun prøver for hardt?
Bakpå:
Det lyse håret hang løst, og flagret
i den svake vinden. Ansiktet til jenta var frosset fast i evigheten."
Mens høststormene herjer, rystesn det vesle stedet Helgeroa av en grusom forbrytelse. Idyllen slår sprekker, og i en bygd der alle kjenner alle, vokser mistro og splid frem. Vet man egentlig hva som skjuler seg bak lukkede dører? Kan man virkelig stole på naboen?
Eddi Stubb må manøvere dunkle farvann, mens mørke skyer truer. Klarer han å finne løsningen, før gjerningsmannen slår til igjen? Sammen med sin nye makker, står Eddi overfor sin hittil mest spektakulære og komplekse sak.
Originaltittel: Slå på ring
Forfatter(e): Frode Eie Larsen
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 391
Forlag: Liv forlag
Utgitt: 2018
Min utgave: 2018 (Pocket)
Lest: 13.01. - 19.01. 2019
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Saken var kanskje ikke så engasjerende. Her var det persongalleriet som var det store drivet og spenningselementet.
Tittel: 4 Minner meg om barndomsleken og blir nostalgisk, og passer også godt inn i innholdet.
Omslag: 5 Jeg liker landskap, og dette landskapet er værhardt, kaldt og mystisk på en gang. Man får lyst til å sittte i båten og speide litt mer.
Baksidetekst: 4 Høres ut som en "vanlig" krimbok og man får lyst til å lese boka.
Skrivemåte: 5 Boka er veldig lettlest, man blir godt kjent med mange spennende karakterer, og skrivestilen har en fin flyt. Sidene går nesten av seg selv.
Favorittkarakter: Osvald. Mystisk gutt med mange fine og nyttige egenskaper.
Slutten: 3 Som forventet og veldig lantekkelig.
Høydepunkt: Persongalleriet som består av stor variasjon og de holder på interessen, og selv om saken ikke er voldsom interessant i seg selv, må man lese litt til likevel.
Lavpunkt: Litt for lett å finne ut hvem som er den skyldige, og noe hektisk på slutten. Litt for mye pludring mellom enkelte kjærestepar.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2019
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar