Mitt siste alternativ er altså å pakke sakene og prøve
lykken i et annet land.
Jeg kom altså ikke til deg da de to månedene var gått,
Frau Schulz. Jeg stakk av til München og gikk i dekning
der. Det er enklere å holde seg skjult i storbyer enn på småsteder.
Det var heller ikke et dumt valg, fordi den tar opp et alvorlig tema og som er høyst aktuell. Dette er ikke en biografi, men den kan på en måte leses som det, for forfatteren vet nok temmelig godt hva han skriver om.
Lang ventetid på ingenting
Å skrive om en slik bok er vanskelig, siden mange er i samme situasjon som hovedpersonen Karim Mensy. De lever ofte i en usikker tilværelse og vet omtrent ikke hva neste dag vil bringe. Mange lever med andre fremmede i samme situasjon mens de venter på oppholdstillatelse. Det gjør også Karim. Han er fra Irak og drømmer om et bedre og tryggere liv, men er det mulig? Mens han venter, er stresset ofte høyt og man vet aldri om man blir flyttet til et annet sted, siden han lever uten tilhørighet. Det er vanskelig å forestille seg. Etter å ha fått avslag på oppholdstillatelse, etter lang venting i tre år, er han dritlei. Han er lei av kontorfolk som ser på ham som en sak med nummer på, istedet for som et medmenneske. Han er lei av alt av tull og usikkerhet. Dermed oppsøker han saksbehandleren og finner på en kreativ måte for å få henne til å høre, men vil hun forstå? Mens han forteller henne om hans bakgrunn, hans reiser og andre mennesker han har møtt underveis, unner han seg noen jointer. Vil hun forstå hva han har gjennomgått, eller er han ikke mer enn bare en sak for henne?
Tung lesestoff til tross for kort bok
Denne romanen er veldig kort. Den er på bare 188 sider. Det høres kanskje kort og lett ut å komme seg gjennom den, men det var den ikke. Fortellerstemmen er noe uvant og tar litt tid å bli vant til, og det er en en historie med tungt temaog inneholder en sårbar historie som rammer mange mennesker. MEN det er ikke bare alvor, selv om bokomslaget og baksideteksten kan gi inntrykk av det. Forfatteren bruker også mye mørk humor, og hovedpersonen klarer å se humor i det meste. Det viser bare hvor reflekteret han er over seg selv og situasjonen han befinner seg i.
Til tross for kort bok som tar opp et svært viktig tema, rekker den å bli noe tørr og gjentakende i lengden. Sier selvsagt ikke det for å tråkke noen på tærne eller for å være umenneskelig, men jeg vurderer boka og ikke temaet, så sånn sett håper jeg det ikke blir noen misforståelser. Men man blir vant til fortellerstemmen etter hvert, og Khider skriver godt. Et slag i ansiktet gir en stemme til de som sjeldent blir hørt, og selv om den er smule tung å komme seg gjennom, er det en interessant og fin bok å få med seg. Khider ble selv arrestert i ung alder for politisk aktivisme av Saddam Husseins regime. En mann med guts, og som på fornuftig vis bruker sin forfatterposisjon til å belyse et tema som det blir snakket altfor lite om.
(Bakpå):
Etter tre års venting i ulike asylmottak får den irakiske
flyktningen, Karim, vite at asylsøknaden hans er endelig
avslått. I et anfall av frustrasjon og håpeløshet konfronterer han
saksbehandleren sin og tvinger henne til å lytte til historien hans.
Hvor langt må man gå for å bli hørt?
Et slag i ansiktet er en hardtslående og original roman som gir et
verdifullt innblikk i flyktningers dramatiske møte med Eruopa.
I en tid der ord som massemigrasjon og menneskerettigheter
preger samtiden er dette både en medrivende og dypt aktuell
fortelling som blir med deg videre etter end lesing.
Originaltittel: Ohrfeige
Norsk tittel: Et slag i ansiktet
Forfatter: Abbas Khider
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 188
Forlag: Hanser Verlag GmbH & Co
Norsk forlag: Mangschou
Utgitt: 2016
Min utgave: 2020 (Innbundet)
Lest: 28.09. - 12.10. 2020
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Spennende, skremmende og hovedkarakteren har en stor dose mørk humor som letter litt på stemningen.
Tittel: 5 Passer godt til innholdet og hvordan hovedkarakteren har det. Alt han har gjennomgått.
Omslag: 4 Hadde vært finere uten ruteren i midten, og er ikke så glad i ansikt på omslag, for vil forestille meg hvordan de i boka ser ut. Fine kombinasjoner av farger.
Baksidetekst: 4 Man får lyst til å lese boka, og av og til trenger man en bok hvor personer befinner seg i en vanskelig situasjon.
Skrivemåte: 3 Kanskje litt tørt til tider og en del gjentakelser til å være en så kort bok, men en ærlig bok som tar opp et tema mange er berørt av.
Favorittkarakter: Hovedpersonen. Forteller med innlevelse, humor og er rett på sak.
Persongalleri: 4 Mange spennende karakterer med forskjellig personligheter dukker opp. Synes det er interessant å lese om de fleste han møter på veien.
Slutten: 4 En av de bedre avslutningene jeg har lest i det siste. Litt ufrivillig morsom.
Høydepunkt: Til tross for tungt tema og slitsom periode hovedpersonen må gjennom, har han heldigvis mørk humor og en smule selvironi. Hovedpersonen har også en viktig stemme.
Lavpunkt: Litt tungt å komme seg gjennom både når det gjelder skrivemåte og handling. Så det tar en stund å komme seg gjennom boka, selv om den er på under 200 sider Følte at det tok litt tid før man ble vant til fortellerstemmen/skrivemåten.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020
Kjipt den var tørr. For det virker som en viktig bok. Og mørk humor er sjelden feil.
SvarSlettInnrømmer at den var litt tørr, men syntes ikke det ødela leseopplevelsen. =)
SlettDet er bra. For viktig tema og mørk humor er god kombo :)
SlettDet er jeg enig i og de fleste romaner, samme hvor gode de er, har en viss tørrhet i seg også. =) Tror det er vanlig.
Slett