I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue - standard dystopi

Nå ble jeg redd. - Det skal vel ikke skje oss noe?  - Nei, det lover jeg at det ikke skal, Brage. Jeg lover!  Han strakte seg mot meg og ga meg en lang klem. Og jeg trodde på ham. Men det er lett å love noe. Noe annet er å holde det man lover.

Voldelige mennesker sprer seg som sykdom. Det er best å låse seg inne ...

Brage og vennene hans følger spent og urolig med på utviklingen som skjer i Japan. På nettet følger de med på nyhetsvideoer hvordan folk i Japan går løs på hverandre med dyrisk vold, som om de har blitt rammet av en eller annen form for sykdom. Brage, vennene hans, også de voksne, lærere er også redde for utviklingen selv om de ikke sier det høyt, men de er redde for at den sykdommen skal også ramme Europa. For hva skjer da? Ingen vet hva japanerne er rammet av og hvor smittekilden kommer i fra. Og før de vet ordet av det kommer den brutale sykdommen til Norge også. De som blir smittet av sykdommen/får denne parasitten, eller hva det enn er, blir skikkelig dårlige, så forryktet og farlige/voldelige. De går da til angrep på hvem som helst. Brage og familien hans må bare overleve så godt de kan ved å sperre seg inn i huset som alle andre, og han håper at kompisene hans vil overleve dette voldelige kaoset. Hvem som helst kan bli smittet når som helst. Og bare de sterkeste og smarteste overlever, men hvor stor sjanse er det for å overleve? Og er det mulig å overleve dette kaoset i det hele tatt?

Dystopier er visst den store greia for ungdom nå for tiden, både i bokfarmat og på skjerm. Før var det vampyrer som gjaldt, men nå er det dystopier. Jeg liker dystopier jeg også og har lest en del av det jeg også. Det er ingen favorittsjanger, men det går an. Greia med dystopier nå er at det begynner å bli litt oppbrukt. Vi har lest og sett det meste, og det er ingenting som overrasker av katastrofer lenger. Jeg savner noe nytt og fresht. Noe som overrasker. Noe som tar en helt uventet og rå vending. Det skjedde dessverre ikke I morgen er alt mørkt heller ...

Det mest interessante med hele denne korte boka var personskildringene. Hvor forskjellige de er og følge med på hvordan de takler galskapen. Det er mer interessant å lese om enn selve handlingen. Selve handlingen syns jeg blir for forutsigbart og monotont. Man skjønner altfor fort hva som kommer til å skje lenge før karakterene skjønner det. Det er skuffende. Jeg savner virkelig å bli overrasket. Så det eneste som stort sett holdt på interessen min underveis i boka var karakterene og hvor forskjellige de var.

Siden boka er kort, blir også dette en kort anmeldelse for jeg vil ikke røpe noe. I morgen er alt mørkt er i nesten samme gate som Night of the living dead, og The Walking Dead. I boka blir de kalt for de forrykte istedet for zombier, men det er nesten samme sak. Folk blir forandret til drapsmaskiner. Og det er om å overleve lengst, om det er mulig. Det ble ingen spennende bok for min del, men er sikker på at ungdommer og de som er nye innen denne sjangeren vil bli fengslet av boka. For meg ble dette bare gammelt nytt, og det er skuffende ...

PS: Det kommer en oppfølger senere i år.

Bakpå: Brage er en vanlig norsk ungdom, med et hjerte håpløst fortapt i den uoppnåelige Frida. Han og vennene lever sine trygge liv i oljelandet Norge, skjermet mot verdens råskap. Tror de. En dag meldes det fra Japan om rasende horder av mennesker, såkalt forrykte, som går løs på alt og alle. Galskapen skyldes parasitten MTH: Mutert Toxoplasma Gondii. Når smitten begynner å bre seg, skal ikke bare Brages liv falle sammen rundt ham, men også hele verden. Han blir snart tvunget til valg og handlinger så grusomme at han står i fare for å miste også seg selv. I morgen er alt mørkt er en voldsom, men også følsom og på mange måter skremmende realistisk fortelling, med klaer paralleller til hendelser fra den virkelige verden, både i fortid og nåtid. Oppfølgeren Marlens historie, er planlagt utgitt 2015.

Originaltittel: I morgen er alt mørkt
Forfatter(e): Sigbjørn Mostue
Sjanger: dystopi, spenning
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 238
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 03.01. - 10.01. 2015
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 2 (Litt oppbrukt konsept både i bokformat og på film).
Tittel: 5 (Jeg har alltid hatt sansen for mørke titler).
Omslag: 2 (Nesten like standard som innholdet. Ikke noe nytt eller kreativt).
Baksidetekst: 2 (Ikke helt fengende. Man vet sånn omtrent hvilken vending boka vil ta).
Skrivemåte: 5 (Ingen tvil om at Mostue skriver med glød, og han skildrer karakterene veldig godt, men selve historien er litt kjedelig og oppbrukt. Likte karakterene bedre enn selve historien, spesielt at de var så forskjellige).
Favorittkarakter: Bendik. Fordi han bryr seg om alt og alle.
Slutten: 2 (Akkurat som forventet. Ingen overraskelser eller klimaks).
Høydepunkt: Boka var kort, og karakterene hadde sterke og forskjellige personligheter.
Lavpunkt: Ikke noe nytt og det er lett å gjette seg til hva som skjer.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015

---