Viser innlegg med etiketten dystopi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten dystopi. Vis alle innlegg

10. mai 2026

I Who Have Never Known Men av Jacqueline Harpman - ikke noe spesielt


    'But will talking teach us anything about what we're

doing here? You have no more idea than I do or any of the

rest of us do.' 


I Who Have Never Known Men fikk mye oppmerksomhet i fjor, spesielt på Goodreads. Godt mulig fordi boka fylte tretti år, eller var det en annen grunn?

14. september 2025

Udyr: Ingen steder å gjemme seg av Ingvild Bjerkeland - ikke mye kjøtt på beina


Vi fikk et sete ved vinduet. Alva kløv opp på fanget mitt, 

og ved siden av oss satte det seg en eldre mann, som 

sovnet før bussen hadde begynt å kjøre. Bussen fulgte 

bakken opp fra havnen, ut av byen og nordover mot 

flyktningleiren. 

    I motsetning retning av pappa og Fair Isle. 


Oppfølgeren til Udyr som ble utgitt i 2023, som jeg aldri leste, men det gjorde ikke noe, da boka inneholdt mye bakgrunnshistorie.

11. mars 2023

Sannheten av Knut Nærum - spennende tanke, men kjedelig gjennomført

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

     Derfor er det Regjeringens mål å skape mer sannhets-

kraft. Vi legger fram Sannhetsplanen til våren. Med

den som redskap skal vi skape et sannere samfunn enn 

verden noensinne har sett. Takk.


Sannheten av Knut Nærum tilhører prosjektet om bøker som er inspirert av De ti bud som er skrevet av forskjellige forfattere. Tidligere har jeg lest Andre guder av Jørgen Brekke, Min sønn av Arne Svingen og Til døden av Agnes Lovise Matre. I fjor leste jeg Sannheten av Knut Nærum, og det er på tide å skrive noen ord om den.

16. januar 2022

Bjørnegap av Liz Hyder - kraftig fortellerstemme

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

     Walsh glor på mæi, men jæi sern nårr blikke hanns faller på

Tobe. Jæi likere ikke. Det er no rart. Men jæi kanke jøre no så

jæi sitter dær og eter kjøtt og potteter og håller kjefft.


Dystopi er en sjanger jeg ikke har brydd meg om i det siste, for det var det så mange utgivelser av det en periode tilbake, at jeg ble en smule lei. Det var kjekt med en pause. Bjørnegap er ikke en av de beste dystopibøkene jeg har lest, men den er heller ikke fullt så tørr som mange andre bøker fra samme sjanger.

24. februar 2018

Den siste av Alexandra Oliva - spennende utgangspunkt


    Programlederen dukker opp og lener seg mot en yttervegg med hendene i lommene. "En ute," sier han, og den første episoden av Ført bak lyset avsluttes med hånfliret hans.

Kan man skille reality fra virkelighet?

14. oktober 2017

The Selection av Kiera Cass - så forutsigbart at det nesten gjør vondt ...


    I stayed awake a little while longer, thinking of Aspen and how much  I loved him, and how it felt to be loved by him. I felt special, priceless, irreplaceable. No queen on any throne could possibly feel more important than I did.
    I fell asleep with that thought securely etched in my heart.

Inspirert avThe Bachelor?

18. desember 2016

Meto(1) Huset av Yves Grevet - å leve i uvisshet


I lunsjen treffer jeg på Crassus, som er helt blek i ansiktet. Han synker sammen på plassen sin.
    - Er det sånn hver morgen? hvisker han.
    - Ja, du venner deg til det. Noen skulle ha fortalt deg at du bør holde deg unna "Nullius" - plassen.
    - Ja, jeg har hørt det.
    - Jeg møter deg igjen på brytetreningen. Jeg tror du er i min gruppe. Pass på å følge godt med fram til da.
    Jeg streifer det årvakne blikket til Sextus, som nikker rolig for å signalisere at alt er i orden.

En dystopi om liv uten minner og uvisshet angående ens fremtid.

11. mai 2016

Metro 2033 av Dmitrij Glukhovskij - tåler mer råskap


     Men det var ingen andre i nærheten. Man snakket til ham. Da løftet han langsomt hodet og møtte blikket til en liten, smilende mann kledd i et  sekkeliknende plagg. Han var mørkeblond og rødkinnet, og rakte vennlig hånden mot ham. For Artjom var nå enhver sympati livsviktig, så han smilte usikkert og rakte også fram hånden.
     Hvorfor skyr han meg ikke som alle andre, tenkte Artjom. Han er til og med klar til å trykke hånden min. Hvorfor kom han bort til meg av seg selv, når alle andre holder seg så langt borte de bare kan?

Troverdig, men trenger mer intensitet ...

6. oktober 2015

Menneskebarnet av M.R Carey - velskrevet skrekk om ungt geni

Å vite hvilken dato det er, er betryggende på et eller annet vis hun ikke helt greier å forstå. Det er som om det gir henne en hemmelig makt - som om hun har kontroll over en liten  del av verden. 
   Det er først nå det går opp for henne at hun aldri har kjent den følelsen før.

Menneskebarnet er ikke "ren" skrekk ...

5. oktober 2015

Oppdraget jeg fikk av NRKbok ble nettopp godkjent

Og her er linken til anmeldelsen. Menneskebarnet av M.R. Carey

Jeg kommer også til å legge hele anmeldelsen her på bloggen enten i kveld eller i morgen. Jeg er bare så sliten for jeg fikk bare fire - fem dager til å gjøre dette oppdraget på. Først lese boka og senere satt jeg som klistret til pc'n og jobbet i hele helga i håp om at anmeldelsen ville bli ferdig til i dagmorges som var fristen, og jeg hadde heller ingen håp om at anmeldelsen ville bli godkjent, men det ble den. Så jeg skal overføre hele anmeldelsen på denne bloggen etter hvert, for det har jeg fått tillatelse til. I mellomtiden finner dere anmeldelsen på NRKs nettside.

8. september 2015

Lukk øynene av Josh Malerman - personlig elsker jeg skrekk, men denne boka innfridde ikke forventningene, dessverre ...

Malorie er stille. Hun ser fra den ene til den andre, merker seg uttrykkene deres. Det virker som de gransker henne. Prøver å avgjøre om de orker å ta inn en som etter hvert vil føde. Det slår plutselig Malorie at hun ikke har tenkt på det. Mens hun kjørte hit, tenkte hun ikke på at det var her hun kanskje ville komme til å føde barnet.
Hva er de så redde for å se?...

20. august 2015

Silo av Hugh Howey - alltid skeptisk til dystopier, men denne var ikke så verst

WALKER VEIVET MED ARMENE over hodet mens han prøvde å forklare den nye teorien sin om hvordan en radio sannsynligvis virket. 
"Lyden, disse sendingene, er som bølger i lufta, skjønner du?" Han fulgte de usynlige stemmene med fingrene. Over ham hang den tredje store antennen han hadde bygd på to dager.
Har lest noen gode dystopier i mitt liv. Fluenes herre er ikke favorittboka, men den er den beste jeg har lest innen dystopisjangeren så langt. Grunnen til at jeg er skeptisk til dystopier? De har en tendens til å være veldig like ...

5. august 2015

Aarons maskin av Sverre Knudsen - savnet mer action ...

Libermal gikk de tre skrittene tilbake til Aaron. "Det er mye stress i konsernet om dagen, Aaron. Det er bare 17 dager til Maskinen skal kjøres. Alle må gjøre jobben sin. Du må gjøre jobben din!"
"Jeg?" sa Aaron. "Har jeg gjort noe galt, liksom?"
"Ja! Du er observert på steder du ikke skal være, sammen med uønskede elementer."
Lovende konsept, men det blir dessverre fort kjedelig ...

7. mai 2015

Splittelsen av Jon - Magnus Habbestad - en verdig dystopi, men savnet mer rystende innhold

Løytnant Gabriel Swahle Barth - Kræmer satt lent over skrivebordet og stirret på den tomme stolen framfor seg. Han lurte på hvor mange som hadde blitt avhørt i akkurat den stolen. Hvor mange som hadde sittet i avhør med håndjern lenket til stålringen under bordet, hjelpesløse og utslitte. Hvor mange skyldige som bedyret sin uskyld, og uskyldige som benektet sin skyld.
     
Hva om Norge ble splittet i to?

14. januar 2015

I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue - standard dystopi

Nå ble jeg redd.
- Det skal vel ikke skje oss noe? 
- Nei, det lover jeg at det ikke skal, Brage. Jeg lover! 
Han strakte seg mot meg og ga meg en lang klem. Og jeg trodde på ham.
Men det er lett å love noe. Noe annet er å holde det man lover.

Voldelige mennesker sprer seg som sykdom. Det er best å låse seg inne ...