Splittelsen av Jon - Magnus Habbestad - en verdig dystopi, men savnet mer rystende innhold

Løytnant Gabriel Swahle Barth - Kræmer satt lent over skrivebordet og stirret på den tomme stolen framfor seg. Han lurte på hvor mange som hadde blitt avhørt i akkurat den stolen. Hvor mange som hadde sittet i avhør med håndjern lenket til stålringen under bordet, hjelpesløse og utslitte. Hvor mange skyldige som bedyret sin uskyld, og uskyldige som benektet sin skyld.

Hva om Norge ble splittet i to?

Er det noe jeg er livredd for så er det å anmelde dystopier/fremtidsromaner fordi det syns jeg er konsepter som er vanskelig å forklare på en "fornuftig" måte ... Så jeg har grudd meg lenge til å anmelde denne boka for å si det sånn. Jeg har jo lest noen dystopier oppgjennom årene selv om det ikke er helt min sjanger. Og noen dystopier har jeg likt bedre enn andre. Syns dystopier har så blandet kvalitet. Men en dystopi som jeg virkelig liker er Fluenes herre. Liker noen andre også som jeg syns det er unødvendig å ramse opp her og nå ...

Splittelsen handler enkelt og greit om Nord-Norge mot Sør - Norge og selve splittelsen skjer i Trondheim (av alle steder) som er min nærmeste by. Teknisk sett er Orkanger min nærmeste "by", men siden Orkanger ikke fikk bystatus før i fjor og ikke ligner en by i det hele tatt så klarer jeg ikke å ta Orkangers bystatus så veldig seriøst. Dessuten er jeg heller ikke glad i det stedet eller folka som bor der heller. Har møtt mange orkdalinger og de fleste er temmelig kalde og egoistiske. Men nok om det. Splittelsen i boka skjer i Trondheim hvor det blir laget et avgrunn ved hjelp av et kraftig jordskjelv. Ordføreren i Tromsø Kommune, Martin Varg, benytter seg da av anledningen til å nekte å samarbeide med folk i sør lenger. Norge blir fra da av delt i to. Og tiden vi er i er mellom 2036 og 2103. Vi møter også blant andre Gabriel Swahle Barth - Kræmer (et stødig navn kan man si) som er en voksen mann i sine beste år og han er løytnant. Han får et oppdrag om å være en slags representant/advokat for en veldig ung fange som nekter å kommunisere og har blitt tatt til fange for mistanke om å være en landssviker. Kommer Gabriel til å få fangen til å kommunisere i det hele tatt? I tillegg er Gabriel far til Max og de går ikke alltid like godt overens. Begge er noen stabeister og har vilje av stål. Så her er det både litt jobbproblemer og familieproblemer, noe som regel alle sliter med en gang i blant, men det store spørsmålet for Gabriel og alle de andre karakterene i boka er ... vil Norge noensinne forenes til en nasjon igjen? Eller kommer Nord og Sør alltid til å være fiender og jobbe mot hverandre?

Av en eller annen grunn har jeg alltid vært skeptisk til dystopier, men som sagt før så har jeg da også lest og likt noen dystopier. Jeg liker bøker som er annerledes, men syns av og til at dystopier kan være litt vel hinsides. Misforstå meg ikke. Jeg liker å lese både virkelighetsbøker og bøker som dikter opp det ene og det andre, så jeg er åpen for alt når det gjelder bøker, men det jeg har i mot dystopier er at det er en sjanger som lett blir hauset opp av andre og det er mange bøker som har fått mye skryt fra den sjangeren som jeg ikke har likt, men som har blitt elsket av mange andre. Derfor er jeg spesielt skeptisk til dystopier.

Men det interessante med dystopier en gang i blant er at det er jo litt moro å tenke på hva om det og det skjedde i virkeligheten? Hva om det ene etter det andre systemet bare kollapset og hele verden blir ut av styr og når en slags apokalypse? Det er litt moro og prøve å forestille seg det å våkne opp til et helt nytt samfunnssystem med helt nye "regler" eller ingen regler i det hele tatt. Det hadde vært utrolig rart.

Splittelsen er vel den første dystopien jeg har lest som er satt i Norge og det gjør det hele mer "virkelighetsnært". Man "føler" akopalypsen "nærme" seg på en helt annen måte enn man gjør når man leser amerikanske dystopier. For samfunnsnedbrytelse tror man jo ikke kan skje i "trygge" Norge, så det er litt artig å lese en bok som et eksempel på det og få noen til å forestille seg hvordan det ville ha vært. Det blir samtidig litt virkelighetsfjernt også, men det er det som gjør boka hovedsakelig interessant. Hva om noe sånt virkelig skjedde i Norge? Hvordan ville folk ha reagert da og hvordan ville ting ha blitt annereldes hvis en slik landskatastrofe skjedde?

Boka inneholder mange spennende karakterer og oppbygde situasjoner. Det er spennende å lese om en tid vi selv ikke befinner oss i og man vil se utviklingen videre. Personlig savnet jeg litt mer hardbarket språk, mer vold (i og med at dette er en dystopi), og noe sjokkerende. Savnet å lese om noe som skikkelig rystet. Det er jo det som er meningen med dystopier. Det skal være rystende lesing, men Splittelsen var ikke så rystende som jeg hadde håpet på den ville være. Alt i alt en en god bok jeg leste på få dager og en av de bedre (få) dystopiene jeg har lest på en stund.

Bakpå: År 2036: Et enormt jordskjelv splitter Norge i to. I kaoset som oppstår, utfører ordføreren i Tromsø kommune et statskupp og proklamerer Nord - Norge for en selvstendig nasjon. Drevet av en visjon om selvstendighet kutter han alle bånd til Sør - Norge. År 2103: Etter 67 år som uavhengig stat kjemper Norg - Norge fortsatt for sin rett til selvstyre. Forholdet til Sør - Norge er imidlertid anstrengt, og frykten for invasjon er stor: Sosial uro, fattigdom og isolasjon fra resten av verden preger dagliglivet. I Tromsø blir løytnant Gabriel Swahle - Barth Kræmer beordret til å representere en ung fange som er tiltalt for landssvik. Mens Gabriel forsøker å avdekke sannheten bak fangens forbrytelse, må han samtidig kjempe mot sine egne demoner og et rettssystem hvor veien til galgen er kort.

Originaltittel: Splittelsen
Forfatter(e): Jon - Magnus Habbestad
Sjanger: dystopi, spenning, fremtidsroman
Målgruppe: voksen (men passer også for ungdom)
Antall sider: 346
Forlag: Fair
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 30.03. - 06.04. 2015
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 4 (Småspennende og engasjerende).
Tittel: 4 (Ikke all verdens til tittel, men lett å huske og vekker jo nysgjerrigheten litt. Passer innholdet godt).
Omslag: 5 (Det er tøft og det også beskriver innholdet meget godt).
Baksidetekst: 4 (Tja, egentlig litt lei av dystopier/fremtidsromaner nå til dags for det er visst det som er fenomenet til andre lesere nå for tiden, men vil gi boka en sjanse for har likt noen dystopier før selv om det ikke det er mange det er snakk om)...
Skrivemåte: 4 (Naturlig språk og gode karakterbeksrivelser. Det er ikke vanskelig å se for seg ansiktsuttrykkene deres under en samtale og slike ting, men savnet enda mer trøkk i handlingen og enda mer driv. Savner bøker generelt med mye action i. Det er altfor lenge siden sist).
Favorittkarakter: Gabriel. Hardbarket og har sine egne fremgangsmåter. 
Slutten: 3 (Ikke overraskende eller tankevekkende. En grei nok slutt, men ikke noe mer enn det).
Høydepunkt: Spennende med en dystopi med en handling i Norge. Det gjør det litt annerledes.
Lavpunkt: Savnet enda mer trøkk og action. Når det er snakk om dystopier forestiller jeg meg enda mer vold og sjokkerende situasjoner, og det syns jeg var litt vel lite av til en dystopi å være:(
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015

---