Men det var ingen andre i nærheten. Man snakket til ham. Da løftet han langsomt hodet og møtte blikket til en liten, smilende mann kledd i et sekkeliknende plagg. Han var mørkeblond og rødkinnet, og rakte vennlig hånden mot ham. For Artjom var nå enhver sympati livsviktig, så han smilte usikkert og rakte også fram hånden.
Hvorfor skyr han meg ikke som alle andre, tenkte Artjom. Han er til og med klar til å trykke hånden min. Hvorfor kom han bort til meg av seg selv, når alle andre holder seg så langt borte de bare kan?
Store utfordringer i mørke omgivelser
Man får hint om at det har vært en krig (en kjernefysisk krig) og som før dreier det seg om overlevelse. Noen få tusen mennesker har søkt "tilflukt" i metrosystemet under Moskva. (De på overflaten er fullstendig slettet, i hvert fall tror de det). Hele tiden må de være på vakt fordi de vet ikke hva eller hvem som befinner seg i tunnelene og når som helst kan de ble angrepet. Krigen fikk utbrudd i 2013 og tjue år senere lever de fortsatt i metrosystemet. Likevel er de ikke helt trygge. Hovedpersonen Artjom (det står Artyom på baksiden, men inne i boka skrives hovedpersonens navn Artjom), er villig til å reise langs metroen, men det er bare det at hver stasjon har blitt til egne små stater. Disse "statene" har nå sine egne regler og rettigheter. Så Artjom må finne seg i å møte på mange store og vanskelige utfordringer langs hans ferd. Og av en eller annen grunn blir tunnelene fryktet av de fleste. Er det noen grunn til det?
Dystopi/postapokalyptisk er ikke min favorittsjangere, men det går an en gang i blant og av til kommer man over noen gode, blant annet Veien av Cormac McCarthy, Menneskebarnet av M.R. Carey og Fluenes herre av William Golding. Dystopi/postapokalyptisk er vanskelige sjangere å skrive om av mange grunner for det er alltid mye som skjer, noen dystopier/postapokalyptiske bøker er mer tekniske enn andre, og det er en utfordring å beksrive denne type litteratur på et forståelig vis for det er en helt annen verden enn det vi lever i.
Ikke noe som sjokkerer
Metro 2033 er en av de mørke dystopiene/postapokalyptiske bøkene. Mørkt og dystert, men Metro 2033 er noe forvirrende lesing. Bakgrunnstoffet skulle det gjerne ha vært mer av slik at man vet litt mer om hva som har skjedd og hvordan ting var før. Noen av dialogene virket også noe malplasserte og ødela flyten og troverdigheten litt. Forfatteren kunne godt ha kuttet ut noen av dialogene som ikke hørte til og heller ha konsentrert seg mer om atmosfæren istedet. Gjort den enda mørkere og grøssende. Har lest mye mørk litteratur tidligere så det er ikke mye som sjokkerer lenger, og det er jo synd. Kunne godt tenke meg å lese noe som ga meg skikkelig bakoversveis, men vet ikke hva det kan være siden nesten ingenting sjokkerer meg lenger. Det skal i hvert fall mye til.
Dette konseptet av Dmitrij Glukhovskij (navnet hans skrives faktisk sånn, på boka er navnet hans forenklet) ble så populært at det er også blitt til et videospill/skytespill. Aller først ble boka/historien lagt ut online før den ble bok og skapte da stor interesse.
De første 180 sidene er noe slitsomme å komme gjennom. Det tar tid å bli kjent med metroverdenenen i denne kaotiske tilstanden. Det er mange navn og system å forholde seg til, men det går bedre etter hvert. Det bygger opp til å bli mørkt, men ikke mørkt nok, så konseptet hadde tålt å bli enda mer brutalt og voldsom. Det gikk aldri helt av hengslene som forventet. Men dette er første bok i en serie så kanskje bok to; Metro 2034 vil gi det lille ekstra?
Metro 2033 er en noe oppsiktsvekkende blanding av dystopi og postapokalyptisk litteratur, som går noe trått i starten, men øker nysgjerrigheten etter hvert. Den hadde et lovende utgangspunkt, men burde ha vært strammet opp mer både når det gjelder dialog og atmosfære. Mørkere og enda mer marerittaktige scener hadde heller ikke vært å forakte. Metro 2033 hadde vært enda bedre med mørke undertoner.
Bakpå:
Metro 2033 er en episk historie fra vår nære fremtid. Verden ligger i ruiner, og noen tusen mennesker har søkt tilflukt i Moskvas metrosystem, hvor stasjonene er blitt til små stater med egne ideologier og styresett.
Overalt er det en konstant kamp mens mørke og terror hersker i tunnelene.
På disse forlatte skinnegangene er det Artyom legger ut på en reise fra den ene metroen til den andre.
Metro 2033 binder sammen to litterære tradisjoner: Den storslåtte episke romanen møter postapokalyptisk action, Mesteren og Margarita møter The Road.
Dette er en bok for alle som elsker bøker, en historie for alle som elsker historier.
"Årets bok! Dmitry Glukhovsky har forvandlet Moskvametroen til en verden som får deg til å miste pusten."
MOSCOW TIMES
Originaltittel: Metpo 2033
Norsk tittel: Metro 2033
Forfatter(e): Dmitrij Glukhovskij
Sjanger: dystopi, postapokalyptisk
Målgruppe: passer både for ungdom og voksne
Antall sider: 591
Forlag: Eksmo
Norsk forlag: Aschehoug
Utgitt: 2005
Min utgave: 2012 (Pocket)
Lest: 14.02. - 25.02. 2016
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 (Spesielt og skiller seg litt ut fra andre dystopier).
Tittel: 4 (Småoriginalt og vekker oppsikt).
Omslag: 5 (Det beste med hele boka. Man blir nysgjerrig og håper at innholdet er like mørkt som omslaget).
Baksidetekst: 5 (Virker både interessant og annerledes).
Skrivemåte: 4 (Litt tungvint start, bra midtpart og dabber litt av mot slutten. Ja til mer mørke og voldsomme scener).
Favorittkarakter: Artjom. Det er ham man blir best kjent med, og til tross for det bevarer han litt av mystikken. Man blir nysgjerrig på ham.
Slutten: 4 (Gir noe inntrykk, men forventer på en måte noe mer).
Høydepunkt: Annerledes konsept innen dystopisjangeren, men lover mer enn det innfrir.
Lavpunkt: Ja takk til mørkere innhold. Det tåler man.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016
Jeg tror jeg har sett et intervju med forfatteren av denne boken på Bokprogrammet på NRK for et år eller to siden, men har ikke lest boken. Jeg leser fortsatt altfor lite, blir mest skriving på et prosjekt jeg jobber med når jeg har tid ledig. :)
SvarSlettDet er godt mulig. Jeg brukte å se Bokprogrammet, men så ikke alle programmene etter at Hans Olav Brenner sluttet, for det ble ikke heeelt det samme da programmet fikk en annen programleder. Heldigvis begynte han med Brenner & Bøkene og håper det blir en sesong til med det:)
SlettKanskje intervjuet finnes på nrk siden hvis forfatteren ble intervjuet av Bokprogrammet?
Det er litt det samme med meg, bare at jeg leser hver dag. Det er bare at noen dager leser jeg mer enn andre og andre dager mindre. Det varierer veldig. Det har ikke noe med bøkene å gjøre alltid, men leselysten:)
Hva slags prosjekt er det du jobber med? Krysser fingrene for at du får det til:)
Jeg jobber med to manus som forhåpentligvis blir bøker en vakker dag :) Det er bare det at jeg aldri blir fornøyd nok til å prøve og sende det inn til noen forlag. Men en dag ... kanskje?
SvarSlettStilig:) Har drømt om å skrive en bok siden jeg var barn, men eier dessverre ikke fantasi så har ikke noe å skrive om:/ Får nøye meg med å lese bøker skrevet av andre:)
SlettGjerne hold meg oppdatert og er sikker på at du klarer det:)
Ps: Kjenner meg godt igjen i aldri fornøyd dilemmaet. Det er ikke noe gøy uansett hva man gjør, men du kommer deg nok over den kneika:)
Tusen takk for oppmuntrende ord, Ina, så lenge det er liv er det håp. Jeg har kanskje hatt en tendens til for mye fantasi(i alle fall som barn), så et sted må det jo komme ut! Ser Mari har funnet link til Bokprogrammet med Glukhovsky :) Jeg er enig med deg når det gjelder Brenner, han er en dyktig programleder. Tror alle sesongene av Bokprogrammet ligger på NRK.
SlettJa, jeg fikk link fra Mari, det ordnet seg så jeg skal se intervjuet i kveld:) Håper forfatteren snakker engelsk for russisk skjønner jeg ikke;)
SlettJeg hadde mye fantasi som barn/og da jeg var yngre, men nå har det fullstendig stoppet opp. Bare jeg skriver bokanmeldelser tar det tid for jeg finner ikke alltid de rette ordene og man vil jo ikke høres oppbrukt ut, hvis du skjønner hva jeg mener:)
Men godt at du har fantasien i behold og at du tar den i bruk. Spent på resultatet:)
Ps: Jeg liker Brenner som programleder for jeg liker ironien hans og han lar gjestene snakke. De betror seg til ham istedet for at han stjeler oppmerksomhet slik som fleste andre programledere gjør. Liker den nøkterne stilen hans:)
Jeg endte faktisk opp med å ta med meg Metro 2033 hjem fra et bruktbokmarked for bare noen uker siden. Inger Johanne husker helt rett med tanke på bokprogrammet, hvis du ikke har funnet episoden enda, Ina, så er linken HER. Det er fra tiden etter Brenner.
SvarSlettKanskje boken er mer passende for meg, siden du etterlyser mer mørke. Det kommer litt an på hvilket format det mørke tar, men "blod og gørr" er jeg ikke så glad i. Ikke når det blir for mange detaljer.
Hei Mari og beklager for sent svar fra meg. Har ikke vært online siden torsdag morgen så det er ikke meningen å virke arrogant:) Takk for link og godt det er Brenner som har intervjuet ham. Har sett mange episoder av Bokprogrammet med Brenner, men det er umulig å huske alle han har intervjuet fordi han har intervjuet mange forfattere. Skal se programmet i kveld så takk for link. Blir interessant å høre forfatteren selv snakke om dette prosjektet.
SlettTror du klarer Metro 2033. Selv om det virker mørkt og dystert, så har jeg lest mørkere dystopier og bøker enn dette, så dette skal nok gå bra, så gjerne gi den en sjanse. Tror du tåler denne:) Hadde vært artig med din mening:) God helg:)
Jeg skal gi tilbakmelding når jeg kommer så langt. Mørkt og dystert kan jo være så mye forskjellig, så det kan hende det går helt fint, ja. Håper du hygger deg med Brenner på skjermen i kveld, Ina :) NRK har et fantastisk tilbud med så mye av programmene sine tilgjengelig, gratis på nett. Det liker jeg godt.
SlettJeg gleder meg til din mening når du får lest Metro. Med mørk t og dystert mener jeg at den ikke er bare blodig og gørrete, men den har en svært dyster stemning, men tror du overlever det. Det går fint:)
SlettDet var ikke Brenner som intervjuet Dmitrij, men den nye programlederen Siss Vik (tror det er det hun heter, hun som tok over for Brenner). Men det går greit. Selv om Brenner var favoritten, skal man ikke klage. Så intervjuet etter å ha sett Friday the 13th i går kveld:)
Har ofte vært på nrks nettside og sett på forskjellige programmer. Er det noe jeg ikke får sett på tv der og da, går jeg inn på nrks nettside og finner det senere der. Oversiktelig og greit så de skal få ros for det:) Og så lar de det bli værende en god stund også før de tar det ned:) Så har sansen for deres nett-tv jeg også:) God helg:)