20. august 2015

Silo av Hugh Howey - alltid skeptisk til dystopier, men denne var ikke så verst

WALKER VEIVET MED ARMENE over hodet mens han prøvde å forklare den nye teorien sin om hvordan en radio sannsynligvis virket. 
"Lyden, disse sendingene, er som bølger i lufta, skjønner du?" Han fulgte de usynlige stemmene med fingrene. Over ham hang den tredje store antennen han hadde bygd på to dager.
Har lest noen gode dystopier i mitt liv. Fluenes herre er ikke favorittboka, men den er den beste jeg har lest innen dystopisjangeren så langt. Grunnen til at jeg er skeptisk til dystopier? De har en tendens til å være veldig like ...

Silo er en bok som er litt "komplisert" å forklare. Tenk deg å bo under jorden i en slags silo som består av over 100 etasjer. Den eneste utsikten til verdenen utenfor er gjennom en skjerm. Ingen har lov til å forlate siloen (bortsett fra når de straffes), og innenfor siloen er det mange intriger. Hvem styrer og egentlig er leder(e) over siloen og hvem kan stole på hvem? Og er verden utenfor så giftig som mange hevder at den er, og er det sant at alle dør hvis de på en eller annen måte klarer å komme seg ut av siloen? I denne siloen er det selvsagt noen som er nysgjerrige på hva som befinner seg i verden utenfor, og setter seg selv i fare for å gjøre noe andre ikke har klart å gjøre før, nemlig å prøve å komme seg ut.

Som sagt er dette en bok som er litt "vanskelig" å forklare på en fornuftig måte, for dette er en dystopi blandet med en liten dose science fiction og da kan jo alt skje. Så beklager hvis denne anmeldelsen ikke gir noen mening. Silo er en bok som er høyt elsket av mange og som har stor fanskare, og som vanlig blir jeg jo både nysgjerrig og samtidig skeptisk når en bok får mye oppmerksomhet. Som regel har jeg ikke likt bøker som har fått mye oppmerksomhet, mens noen få bøker har fortjent oppmerksomheten, men det er ytterst få ... Som vanlig måtte jeg da få med meg denne for å se hva denne begeistringen handlet om. Selv om dystopier ikke er min favorittsjanger så hender det seg at jeg leser noen av dem, og denne var slett ikke verst. Den hadde et godt utgangspunkt som vekker oppmerksomhet og som består av spennende karakterer.

Men jeg ble nok ikke så overbegeistret som mange andre lesere over denne boka. Jeg likte den og konseptet var fascinerende, men det jeg har problemer med dystopier blandet med science fiction er at ting ofte blir overforklart. Man får servert nesten alt med teskje og det er unødvendig. Det dreper spenningen og drivet boka fortjener.

Silo er første bok i en trilogi, og om jeg skal lese resten av trilogien gjenstår å se. Jeg har ikke bestemt meg ennå. God førstebok for all del og mange interessante karakterer som man blir nysgjerrig på, og mange spennende scener oppstår, men savnet mer flyt og driv uten alle mulige forklaringer rundt settingen som man allerede har forstått for lenge siden.
Bakpå:


I et ødelagt og giftig landskap
eksisterer et samfunn
i en gigantisk underjordisk silo.
Verden utenfor er ugjestmild,
utsikten dit er begrenset
- og å snakke om den er forbudt.

Men det er alltid noen som tør å håpe,
noen som tør å drømme.

Det er de som er farlige, det er de som
smitter andre med sin optimisme. 

Straffen er enkel. De får det de ønsker seg:
De får gå ut.

"Neste Hunger Games!"
SUNDAY TIMES
Original tittel: Wool
Norsk tittel: Silo
Forfatter(e): Hugh Howey
Sjanger: dystopi, science fiction
Målgruppe: voksen
Antall sider: 527 
Forlag: Arrow Books
Norsk Forlag: Bazar
Utgitt: 2011 
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 21.06. - 04.07. 2015
Kilde:
anmeldereksemplar
Plot:
4 (Småspennende og holder på interessen).
Tittel
: 5 (Passer godt til innholdet og man blir litt nysgjerrig).
Omslag: 4 (Varme og fine farger, og motivet vekker mystikk).
Baksidetekst: 3 (Litt skeptisk til dystopier, men vil jo gjerne undersøke hva "alle" leser).
Persongalleri:
4 (Mange forskjellige karakterer som man blir nysgjerrig på).
Skrivemåte:
3 (Interssant konsept for all del, men personlig savnet jeg mer fart).
Favorittkarakter: Walker. En smart fyr som har sine løsninger. 
Slutten: 3 (Ikke spesielt overraskende og heller ikke tankevekkende). 
Høydepunkt: Interessant og fascinerende konsept. 
Lavpunkt: Spenningen blir litt drept av litt vel unødvendige forklaringer på ting. 
Terningkast: 4 
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015

8 kommentarer:

  1. Har gledet meg til omtalen din og vært spent på om den kom til å falle i smak. Flere 4`ere enn 3`ere og til og med en 5`er, det er jo ikke verst. Jeg er nok en av dem som likte denne godt, og har vært med å hause opp stemningen rundt den. Har kommet nedpå igjen etter jeg leste Shift i sommer, den var hakket mer langdryg enn jeg syntes denne var.

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt å høre- Og beklager at jeg var litt sent ute med denne anmeldelsen, men ligger litt etter med anmeldelser generelt, men jeg jobber med saken. Vet at du og noen andre bokbloggere elsket denne boka, men selv ble jeg ingen fan. Godt konsept, men til tider litt dryg. Synd du ikke likte oppfølgeren. Det gjør meg mer usikker på om jeg skal lese resten av trilogien eller ikke. Vi får se:)

      Slett
  2. Eg likte den godt! Men eg veit at Shift er heilt anderledes! Den skal ha heilt andre karakterar og foregå mange hundre år før Wool! Det synes eg høyres rart/kult ut, klarar ikkje heilt å bestemme meg! Men lese den skal eg vel gjera ein gang, hehe:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg likte den godt jeg også selv om jeg ikke ble begeistra som mange andre. Men det er en av de bedre dystopiene jeg har lest i det siste:) Det er jo noe:) Oppfølgeren Shift, har jeg litt lyst til å få med meg, men enten så er oppfølgere skikkelig dårlig eller en grei oppfølger. Har aldri lest noen ordentlig bra oppfølgere, men kanskje jeg skal gi den en sjanse i og med at bok to byr på en total forandring:) Who knows?:)

      Slett
  3. Jeg er dessverre en av dem som ikke likte denne så veldig godt. Mye fordi jeg ikke følte at jeg fikk noe særlig forhold til karakterene. For det ble skiftet mye mellom karakterene i begynnelsen om du forstår hva jeg mener. Var først et godt stykke ut i boken hvor vi faktisk fikk faste hovedkarakterer, og slikt kan ødelegge en del for meg. Det ble derfor en litt kjedelig begynnelse for min del, men jeg er helt enig i at konseptet er interessant! Vi får se om jeg gir serien en sjanse videre :p

    - Siri

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke min favoritt dette heller, men en av de bedre dystopiene jeg har lest i det siste selv om jeg ikke falt helt pladask for den. Jeg er vant til å lese bøker der det ofte skifter perspektiver, så det var ikke noen problem for meg, mens andre liker å lese bøker med få personer i. Men skjønner hva du mener:) Likte tross alt konseptet bedre enn alt det andre,og det var noe med denne dystopien som skilte seg ut litt fra de andre dystopiene som fort blir for like. Men som sagt, ingen favoritt, men vel verdt å få med seg:)

      Slett
    2. Jeg har som regel ikke noe problem med å lese bøker sett fra flere karakterers synspunkt, men her ble det rotete. Er det godt gjennomført elsker jeg det! Slik som Gone-serien av Michael Grant :)

      Slett
    3. Hver sin smak og behag, vet du, men skjønner hva du mener. I dette tilfellet var det uansett konseptet som fenget mer enn karakterene, alt i alt:)

      Slett