18. desember 2016

Meto(1) Huset av Yves Grevet - å leve i uvisshet


I lunsjen treffer jeg på Crassus, som er helt blek i ansiktet. Han synker sammen på plassen sin.
    - Er det sånn hver morgen? hvisker han.
    - Ja, du venner deg til det. Noen skulle ha fortalt deg at du bør holde deg unna "Nullius" - plassen.
    - Ja, jeg har hørt det.
    - Jeg møter deg igjen på brytetreningen. Jeg tror du er i min gruppe. Pass på å følge godt med fram til da.
    Jeg streifer det årvakne blikket til Sextus, som nikker rolig for å signalisere at alt er i orden.

En dystopi om liv uten minner og uvisshet angående ens fremtid.

Strengt regime
I et hus bor det til sammen 64 gutter. Huset befinner seg på en øde øy, og guttene blir strengt bevoktet og trent opp, både i sportslige og akademiske aktiviteter. Det er ingen fred å få og de vet heller ikke særlig om verdenen utenfor veggene. De kan kun forlate huset når de når en bestemt alder.

Meto er en av gutta og han er en man ikke kødder med. Han er nysgjerrig og glup. Begge disse egenskapene har sine fordeler og han begynner å kommunisere med noen av de andre, prøver å finne ut hva som foregår, og hva som vil skje uten å bli avslørt av vaktene. Vaktene som holder øye med dem kalles Cæsarer, og huset har en leder som ingen noen gang har sett. Blir guttene tatt i å være opprørske eller nekter å adlyde vaktene på en eller annen måte, forventes det straff. Diktatur er ingen spøk. Likevel er Metos trang til å undersøke det som skjer nærmere veldig stor, men vil han få andre med seg?

Ikke noe nytt  
Huset er første bok i Metotrilogien for ungdom. Konseptet virket først lovende, men utførelsen var noe annet. Boka var alt annet enn spennende, spesielt begynnelsen og handlingen lot ikke intensitet få det spillerommet den hadde fortjent. Så stor potensiale, men så ble det aldri løftet helt opp, så dette ga ikke spesielt godt inntrykk og det er viktig når det gjelder førstebok. Jeg hadde så lyst til å like den og det var enkelte partier i Huset som var spennende og ga den litt verdighet, men jeg ble aldri fenget og det ga heller ikke noe særlig mersmak. Man blir sittende igjen med en helt grei bok og ikke noe mer enn det.

Yngre lesere (som trilogien er beregnet for), og nybegynnere som har lyst til å utforske dystopisjangeren vil nok like denne boka, og sette større pris på den enn det jeg gjorde. Men for oss som har lest en god del dystopier fra før, blir denne for forutsigbar og boka fører ikke noe nytt i sjangeren. Man vet hva man får.

De neste bøkene i trilogien heter: Øya og Verden.

Bakpå:

Bind 1
METO
HUSET
Yves Grevet

64 gutter innesperret i et hus på en isolert øy.
En verden av strenge regler og rutiner. De husker ikke hvem de er eller hvordan jenter ser ut.

Alle er de redde for å forlate Huset.
For hva skjer når vaktene henter dem?
Hva skjer når de har blitt for store for sovesalen?

Den første boka fra en brutal virkelighet. Vinner av 13 franske litteraturpriser.

Originaltittel: La Maison 
Norsk tittel: Huset
Forfatter(e): Yves Grevet
Sjanger: dystopi
Målgruppe: ungdom
Antall sider:
239
Forlag: Syros
Norsk forlag: Mangschou
Utgitt: 2008
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 18.06. - 23.06. 2016
Kilde: anmeldereksemplar
Plot
: 3 (God begynnelse, men interessen daler litt underveis).
Tittel: 4 (Passer godt til innholdet, og nysgjerrigheten blir vekket). 
Omslag: 1 (Grusomt, både når det gjelder fargekombinasjoner og motiv. Gir meg ingen lyst til å lese).
Baksidetekst: 4 (Kort som det skal være fordi enkelte dystopibøker har så lange baksidetekster at det avslører det ene og det andre. Denne baksideteksten er kort og samtidig fanger oppmerksomheten).
Skrivemåte: 3 (Enkelt og greit. Savnet mer mystikk og mer spennning).
Favorittkarakter: Meto. Det er han man blir mest kjent med og det er en gutt med mye tæl.
Slutten: 2 (Er ikke så spennende at man må ha neste bok med en gang).
Høydepunkt: Interessant og aktuell konsept.
Lavpunkt: Ble ikke så glad i selve utførelsen av denne historien.
Terningkast: 3
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2016

Boktrailer:


2 kommentarer:

  1. Både min sønn og jeg likte denne boken godt. Vi har lest alle tre, og det var nok den første som falt best i smak :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så artig at dere begge likte den:) Jeg prøvde å like den, og hadde sansen for konseptet og tanken bak, men ble ikke helt solgt av måten den ble skrevet på. Det ble på en måte litt for simpelt:/

      Slett