"Kjenner du henne?"
Felicia var blitt skarp i stemmen.
"Kjente", rettet Singsaker. "Men ikke godt. Hun var et vitne i en gammel drapssak. Mer enn et vitne, egentlig. En mistenkt er mer presist."
"Herregud, Odd. Tar du i mot reisetips fra gamle drapsmistenkte? Har du gått fra vettet?"
"Når du sier det på den måten ..."
Avgrunnsblikk spinner til og fra 1997, 2009 og 2016, og det meste skjer i Trondheim. I 1997 er om en jente som er svært opptatt av Skyggenes bok, som er hennes dagbok. Hun skriver ikke hva hun har gjort til daglig, men det er heller en slags filosofibok. Hun skriver det som faller henne inn. Hun ender opp med å forgifte sin far og havner hos fosterforeldre.
I mellomtiden, i nåtiden, er Odd Singsaker og hans kjære, Felicia på hyttetur for litt kvalitetdstid, men det blir alt annet enn kvalitetdstid, og i i hvert fall ikke romantisk da det første de ser inne i hytta er et lik hengende fra taket. Det verste er at Singsaker kjenner liket fra en tidligere sak som han var involvert i rett før han ble kraftig rammet av sykdom.
I 2009 blir man kjent med Frederikke som blir funnet i villaen til veilederen hennes som er blitt myrdet på en brutal måte, men er hun skyldig? Hva er så viktig med disse årstallene 1997, 2009 og 2016. Har disse årstallene noe til felles?
Spennende tematikk, men lite med overnaturlige elementer
Dette er en bok som har fått mye skryt, noe jeg skjønner godt. Den har en mørkhet og dysterhet som jeg liker, men personlig savner jeg mer magi eller mer av det overnaturlige, fordi krim med overnaturlige elementer er en fin kombinasjon. Ikke alle liker det, men det hadde passet perfekt i denne sammenhengen. Det ville ha løftet opp den uhyggelige stemningen den manglet. Denne boka tar for seg wicca som er en naturreligion. Wicca respekterer alle levende vesener og de setter karma høyt. Dette er bare noen av mange kjennetegn angående wicca. Wicca er et stort tema som er veldig interessant å lese om.
Morsomt å lese om steder man kjenner godt til
Avgrunnsblikk er mitt første møte med Odd Singsaker. Noen er nøye med å lese politi krimserier i kronologisk rekkefølge, mens andre ikke er så nøye. Så lenge det er en rød tråd fra etterforskerens side slik at man alltid får et innblikk i hans bakgrunnshistorie går det bra; en ny sak oppstår jo i hver ny bok uansett. Jeg er ikke alltid like nøye med å lese i kronlogisk rekkefølge i politi krimserier, men andre serier. Morsomt at Jørgen Brekke skriver om Trondheim, min nærmeste by. Han nevner også Børsa og Byneset. Børsa er min nabobygd og halve slekta mi er fra Byneset, så Børsa og Byneset er steder jeg kjenner godt til, og Trondheim. Denne gang var det svært lett å forestille seg alle stedene som beskrives.
Dette er en fin krimbok å få med seg og skjønner hvorfor mange blir så begeistret. Selv savnet jeg mer av det overnaturlige og kanskje mer magi siden temaet er wicca. Få frem enda mer mørkhet. Boka har gode karakterbeskrivelser og er svært lettlest, men kunne ha tenkt meg mer uhyggelig stemning og enda mer om wicca. Av denne boka og filmen The Craft velger jeg hellerThe Craft for den har mer av det overnaturlige og er noen hakk sluere.
Bakpå:
Femundsmarka 2016: Odd Singsaker og Felicia Stone drar på tur til en øde utleiehytte. Der henger det et lik fra taket. Singsaker gjenkjenner den avdøde som enken etter et drapsoffer i en gammel sak.
Trondheim 1997: En jente på elleve år forgifter sin egen far med sovepiller og kommer unna med drapet. Det eneste stedet hun deler mørke hemmeligheter er i dagboken Skyggenes bok.
Trondheim 2009: Den unge studenten og wicca-utøveren Frederikke Nilsen våkner på et blodig teppe i en villa på Singsaker med en kniv i hånden. I sengen på et av soverommene ligger veilederen hennes, professor Bjørn Sauvage, stukket til døde.
Odd Singsaker er tilbake i en fortelling om besettelse, ritualer, frigjøring og bedrag - en jakt på skygger der Singsaker selv får føle på sin egen dødelighet.
Originaltittel: Avgrunnsblikk
Forfatter(e): Jørgen Brekke
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 267
Forlag: Juritzen
Utgitt: 2017
Min utgave: 2017 (Pocket)
Lest: 30.05. - 06.06. 2017
Kilde: forhåndseksemplar
Plot:4 Spennende tematikk og karakterer.
Tittel: 5 Nesten poetisk og det er både mørkt og dystert.
Omslag: 6 Det kuleste med hele boka.
Baksidetekst: 5 Svært fristende.
Skrivemåte: 4 Fin flyt, alltid noe som skjer, gode karakterbeskrivelser, men ikke spesielt uhyggelig.
Favorittkarakter: Odd Singsaker. Han er noe for seg selv.
Slutten: 3 Ikke helt som forventet, og noe skuffende.
Høydepunkt: Spennende tema, interessant persongalleri og man får lyst til å vite enda mer om wicca.
Lavpunkt: Blir for mye om egoisme og makt. Ville heller ha mer av det overnaturlige og mer dysterhet. Få et enda større innblikk i wicca.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2017
Flott omtale Ina, av en bok også jeg har lest og likt. Jeg tror forfattere som normalt skriver skjønnlitterært kvier seg for å dra inn for mye magi i historiene sine. Når det er gjort, så ser jeg at lesere klager over at det er for mye. Det skal litt til å gjøre alle fornøyd :) Kjekt med oss som "tåler" en dose magi :) Jeg begynte på Tåkens hersker til frokost i dag, og der får jeg i alle fall min dose.
SvarSlettTusen takk, Tine. Skjønner at det er litt risky å dra frem for mye av magi og det overnaturlige i kriminalromaner og ellers, men noen klarer det på en fin måte. Det er vel vanskelig å finne en slags balansegang mellom det realistiske og magi/overnaturlige elementer generelt. Noen forfattere klarer dette på en ypperlig måte, men ikke alle. André Bjerke var blant annet veldig god til å skrive kriminalromaner med overnaturlige elementer og uhygge. :)
SlettTåkens hersker har jeg på vent, men skal lese den jeg også. Leste Vindens skygge av samme forfatter for mange år siden og likte den svært godt så grugleder meg litt til Tåkens hersker.
Kos deg med boka og ha en fin søndag videre. :)
Enig i Tine, her. Brekke er vel mer av den "realistiske" krimforfattertypen, noe de fleste er. Johan Theorin og Yrsa Sigurdardottir er vel de som fikser å dra inn overnaturlige elementer og mystikk/magi på en god måte. Vet ikke om noen norske som gjør det.. annet enn Andre Bjerke, som du nevner..
SvarSlettTåkens hersker har jeg lest. Tipper at du kan synes den er i letteste laget ang.grøsserelementet. Jeg synes den var koselig, men ikke noe skummel.. men magi var det der..
Ha en fin kveld!
Han er jo realistisk, men det skader heller ikke å være litt i grenseland uten å overdrive, mener nå jeg. :) Jeg liker å lese realistisk og andre ganger det som glir over til det overnaturlige.
SlettHar lest Johan Theorin og Yrsa Sigurdardottir og liker Johan Theorin best av dem, men synes at André Bjerke er best når det gjelder krim og det overnaturlige, Stephen King likeså. André Bjerke klarer å bevege seg i grenseland uten å ovedrive og samtidig skape uhyggelig stemning uten at det blir komisk. Syntes at Avgrunnsblikk var mer humoristisk enn skremmende, men humoren var god. Det var det beste med boka. :)
Tusen takk og i lige måde. :)