The Shape of Darkness av Laura Purcell - synd at jeg ikke sparte denne til høstmørket

---

     People did say, when photographs first appeared,

that there was danger in having your image captured.

Part of your soul would remain forever imprisoned in

that glass lens. Sit for too many and you might be ...

depleted. More alive in the photograph than in real life.

---

Laura Purcell er et navn jeg har lagt merke til av og til når jeg har søkt på horror bøker. Navnet er ikke voldsomt kjent, men det har dukket opp noen ganger, og bøkene hennes har til en viss grad fristet.

Herlig, gammeldags horror
Den som fristet mest var en bok som kom ut i januar og det var The Shape of Darkness. Liker at handlingen er gammeldags, og at boka legger vekt på både gotisk og psykologisk horror. Det er en fin miks. Jeg har gitt opp med å finne skremmende filmer og bøker, for det er ingenting som skremmer lenger. Nå er jeg mer ute etter stemning, engasjerende handling og at det hele er gjerne litt dystert.

Synes at denne boka fylte disse kriteriene. Ble ikke skremt av denne heller, men det er ikke det viktigste når det gjelder horror generelt. Men den har noen gode scener som kan betegnes som noe creepy, vil jeg si.

The Shape of Darkness er om Agnes Darken som befinner seg langt unna vår tid, rundt 1800-tallet. Hun er kunstner og klipper, av og til maler silhuetter av profilene til kundene sine som de kan henge opp på veggen sin istedet for et fotografi. Hun tjener ikke voldsomt, men nok til å få verden til å gå rundt. Hun bor ikke alene, men sammen med nevøen sin og moren sin. Hun har også en god venn som er enkemann. Han var gift med søsteren hennes og Agnes og han, har alltid vært gode venner. Agnes har i lengre tid slitt med helsa, men er oppegående, og gjør det hun skal. Men hun vet ikke hva hun skal tro når det viser seg at kundene hennes dør, kanskje blir myrdet, og hun får besøk av politiet. Hun er usikker på om noen er ute etter å skade yrket hennes eller henne selv. Det kan vel ikke bare være tilfeldig? 

En jobb som tærer på kreftene
På grunn av dette bestemmer Agnes seg for å oppsøke et medium som kanskje kan hjelpe henne med å oppklare det som skjer rundt henne. Mediumet, som skal ha evne til å kommunisere med de døde, er bare et barn og hun er albino. Hun og søsteren tar i mot kunder, og sammen utfører de spiritisme. Ulempen er at hver gang Pearl, som barnet heter, har utført spiritisme, tærer det på kreftene, og det tar alltid lang tid å komme tilbake til hektene igjen. Hvor lenge kan hun gjøre dette, og hvor lurt er det å oppsøke de døde?

Vet at dette kan høres ut som typisk horror. På en måte er det det, men samtidig er det ikke det. Kan gå med på at handlingen kan virke typisk, men fortellerstemmen og utførelsen er ikke det. Boka er mer kreativ enn det den utgir seg for å være. Det er i hvert fall ikke lystsig underholdning, men snarere deprimerende. Purcell kan det med å legge vekt på dysterhet, byrder og skyldfølelse.

Med tanke på at dette er en horrorbok som inneholder både mord og spiritisme, var det overraskende lite overnaturlige elementer involvert, noe som var litt skuffende. Det var der, men ikke ofte nok, og liker også måten Purcell menneskeliggjør horrorsjangeren. Betegnelsen horror kan jo være så mangt. Det gjelder ikke bare overnaturlige hendelser. Synes også at en mulig overraskende vending, ikke var så overraskende. Har lest og sett lignende løsning før både på film og i bøker. Så det var ikke spesielt sjokkerende eller nyskapende, men det passer fint inn i resten av handlingen. 

Størrelsen på boka kan virke noe stor og handlingen noe tung, men den er svært lettlest og engasjerende. Ofte blir man sittende og lese litt til. En god horror bok med mye dysterhet.

---

(Bakpå):

As the age of the photograph dawns

in Victorians Bath, silhouette artist

Agnes is struggling to keep her

business afloat. Still recovering from

a serious illness, making enough

money to support her orphaned nephew

Cedric has never been easy, but

then one of her clients is murdered

shortly after sitting for Agnes, and

then another, and another... Why

is the killer seemingly targeting her

business?

 

Desperately seeking answers, Agnes

approaches Peal, a child spirit

medium, hoping that if Pearl can

make contact with those who died,

they might reveal who killed them.

 

But Agnes and Pearl quickly

discover that instead they may have

opened the door to something they

can never put back...

---

Originaltittel: The Shape of Darkness
Norsk tittel: Ikke utgitt på norsk foreløpig
Forfatter: Laura Purcell
Sjanger: Gotisk horror, psykologisk horror
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 401
Forlag: Raven Books
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse i skrivende stund
Utgitt: 2021
Min utgave: 2021
Lest: 10.06. - 22.06. 2021
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 5 Mørkt, dyster, fin flyt og tung stemning.
Omslag: 3 Tja, bakgrunnen er finere en silhuettene, men silhuettene er med, siden hovedpersonen er silhuettekunstner. Synes bokcoveret blir litt for svevende.
Baksidetekst: 5 Engasjerende, gir meg leselyst og liker at handlingen er noe gammeldags.
Skrivemåte: 5 Fin lengde på kapitlene, stadig noe som skjer og sære og interessante karakterer å bli kjent med.
Favorittkarakter: Simon. Han er både en tørrpinne og en moroklump.
Persongalleri: 5 Veldig underlige karakterer i en og samme handling. Man blir godt kjent med dem og de har sine styrker og svakheter.
Slutten: 4 En slutt man må smile litt av. Ikke fordi den er sjokkerende eller noe, men litt mer min stil.
Høydepunkt: Mørkt, tung, og svært dyster, både når det gjelder handling, stemning og personligheter.
Lavpunkt: Det som skulle være overraskende, var ikke overraskende. Men det drepte ikke resten av boka.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021

---