Et liv forbi av Helga Flatland - et nøktern syn på det vanskelige

Reklame: Forhåndseksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

---

    Det er ingen steder å være alene når huset er så fullt av folk, 

ingen steder å gjøre av seg. Det minner om tida etter at Gustav

fikk det andre slaget, da begge søstrene mine kom for å hjelpe

til, samtidig som Magnus og Sigrid var overalt, de tok opp så

mye plass med de små kroppene sine, var i alle rom jeg søkte

for å få fred til å tenke, ro til å få oversikt, rom til å skrike.

---

Helga Flatland har ennå ikke fylt førti år, men har allerede rukket å skrive syv bøker, bare det er imponerende. Jeg har hørt mye om bøkene hennes de siste ti årene. Så tenkte det var på tide å lese noe av henne.

Tung tematikk som mange kjenner seg igjen
Boka beskriver et tungt tema som fleste familier dessverre rammes av, nemlig kreft. Det er like vanskelig og uvirkelig uansett hvilken krefttype det er snakk om. Det er nettopp det Et liv forbi handler om. Anne får vite at hun har tykktarmkreft. De voksne barna hennes, Sigrid og Magnus bytter på å være hjemme hos henne, og legger planer fremover. Sigrid har alltid hatt et anstrengt forhold til sin mor og alltid følt seg oversett. Faren hennes ble tidlig avlorlig syk og pleietrengende, noe hennes mor brukte mye tid på. Sigrid syntes at Magnus var mer ansvarfull for henne enn hennes egen mor. Magnus var den som så mest til henne, og satte noen regler for henne under oppveksten. Nå som moren hennes er alvorlig syk, er deres forhold fremdeles anstrengt, om ikke mer. En slags oppgjørets samtale venter i lufta, men det blir utsatt mest mulig. Vil de i denne sårbare tiden finne tilbake til hverandre, og få et sterkere bånd enn det de har hatt tidligere?

Noe av boka minner meg litt om Full spredning av Nina Lykke. Det er ikke store likheter, men Sigrid er også lege, som hovedpersonen i Full spredning, og hun også lar oss vite litt om hennes hverdag på jobb og noen av pasientene hennes, spesielt en. Men ellers er det to ulike bøker. Hjemmelivet er alt annet enn enkelt. Ikke får hun bare vite at moren hennes har kreft, men samtidig prøver hun å holde sin egen familie samlet. Hun har eldstedatteren Mia med Jens, og hennes yngste, Viljar, med Aslak. Familien går stort sett overens, men de har også sine drakamper. Sigrid er sint på Jens som bare dro, og hun har fremdeles følelser for ham. Så hun har mye å holde styr på for tiden.

Det morsomme med denne boka er at det også minner litt om en film som heter Two Weeks (2006) med Sally Field, som venter på det verste etter å ha blitt alvorlig syk. Hun har fire voksne barn som er der for henne. Selv om Et liv forbi har litt likheter med andre ting, er det også en historie som står på egne ben, og familiedrama fortelles på mange forskjellige måter. Et liv forbi er også et familiedrama. Det er ikke bare et problem som opptar handlingen, men flere som etter hvert baller seg på, og boka er et eksempel på at folk har forskjellige måter å reagere og løse ting på. Det er ingenting som er rett eller galt når det gjelder følelser. 

Påvirker også pårørende
Et liv forbi er en realistisk beskrivelse over redselen i å miste en av sine nærmeste, se egne foreldre bli eldre, og usikkerheten en alvorlig sykdom kan gi. Ikke bare den det gjelder, men også de i familie. Hvordan skal man leve en hverdag uten å frykte det verste, når en av de nærmeste er alvorlig syk? Et interessent og skremmende spørsmål som de fleste unngår å tenke på. Noe Flatland beskriver godt i denne romanen.

Romanen oppleves som veldig mørk og kaotisk. Det blir kanskje litt vel mange gjentakende intriger, spesielt når det gjelder Sigrid, hennes samboer og barna. For jeg ville gjerne lese mer om Sigrids bakgrunn som yngre og hennes bånd til moren. Derfor ble Et liv forbi noe seig for min del. I enkelte partier virket romanen som den hadde mer enn sine 263 sider. Men Flatland skal ha skryt for sine troverdige beskrivelser av anstrengte relasjoner og det å bære på en sårbarhet uten å overdrive. 

Jeg nevner i denne anmeldelsen at Flatland har skrevet syv bøker, for hun har ikke bare skrevet romaner, men også en barnebok.

---

(Bakpå):

 

Sigrid er lege og bor i Oslo med barn og mann

nummer to. Hun har reist fra bygda der hun

vokste opp, og har et anstrengt forhold til

foreldrene sine og til en oppvekst i skyggen av

sin syke far. Anne, Sigrids mor, har investert

mye av seg selv for å pleie mannen sin. Da 

også hun blir alvorlig syk, må Sigrid ta stilling til 

til roller som skifter, spørsmål om tilknytning,

forpliktelse og forsømmelse. Hvem har ansvar

for hvem i en omskiftelig verden?

Med sin sjette roman befester Helga Flatland sin

posisjon som en av de skarpeste observatørene

i vår samtid. Med utgangspunktet i én familie,

gir Et liv forbi et konsentrert uttrykk for hva

tilværelsen innebærer av historier, liv - og død.

---

Originaltittel: Et liv forbi
Forfatter(e): Helga Flatland
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 263
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Innbundet)
Lest: 09.11. - 14.11. 2020
Kilde: forhåndseksemplar
Plot: 4 Stødig og troverdig roman om det å få vite at en av de nærmeste har kreft, og så leve med frykten og usikkerhet fremover.
Tittel: 5 Passende beskrivelse for hovedkarakteren som føler at alt er på en måte over, når man er rammet av kreft.
Omslag: 4 Enkelt, småkaldt og pent omslag. Det har også en liten sammenheng med innholdet.
Baksidetekst: 4 Endelig en baksidetekst som er kort, presis og ikke altfor avslørende. Det var også hovedgrunnen til at jeg fikk lyst til å lese boka.
Skrivemåte: 4 Helga Flatland skriver godt og gjorde godt førsteinntrykk for min del som ikke har lest noe av henne før.
Persongalleri: 4 Stort sett troverdig og likte også skiftingen mellom perspekiv mellom mor og datter, Anne og Sigrid. Man ser da ting fra det hele, og hver deres redsel, og at folk har forskjellig måte å reagere på.
Favorittkarakter: Mia, datteren til Sigrid. Hun har ingen stor rolle, men virker som den mest realistiske.
Slutten: 3 Ble ikke helt solgt. Skjønner poenget, men den traff meg ikke.
Høydepunkt: Troverdig persongalleri som går gjennom en tung tid uten å overdrive med følelser og det vanskelige.
Lavpunkt: Den blir noe tung og gjentakende. Det er en bok på 263 sider, men boka føltes mer ut som 400 sider, på grunn av at den ble vel langryd. Vet ikke om det var på grunn av den tunge tematikken, eller at handlingen fikk et monotont drag over seg.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020

---