Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Spirit av Thomas Page og The Patient av Jasper DeWitt,, Imagimorphia av Kerby Rosanes og Historier fra Midnattsmaskeraden av Hanna Karlzon, er fra egen boksamling
Så ble det kaldt - Frode Eie Larsen
Familien Vanderbeeker: Kjæledyrmysteriet - Karina Yan Glaser
The Spirit - Thomas Page
På onsdag leste jeg ut denne:
Den er blitt markedsført som horror, men synes den minner mer om psykologisk thriller med noen horrorelementer i. Det er ikke en av mine favoritter, men likvel en god bok. Den ble utgitt tidligere i år og er skrevet av en debutant.
Denne romanen begynte som en Creepypasta på nettsiden Reddit. Creepypasta er et uttrykk for amatør horrorhistorier som blir skrevet på forum på nett. Noen er basert på virkeligheten og det er opp til den som leser den om de tror på det eller ikke, og noen er skrevet som fiksjon. Uansett er det uskyldig moro som man blir avhengig av, for noen av dem er veldig mørke. Det er veldig underholdende.
Det er det nettopp denne boka handler om også. Hovedpersonen deler en historie som "skal ha skjedd" for over ti år siden.
The Patient er om Parker H. Han er ny som ansatt i et noe gammelt mentalsykehus. Etter at hans mor ble lagt inn da han var liten, bestemte han seg for å ha en jobb som hjelper andre.Vi får ikke vite etternavnet på Parker eller de andre ansatte. Vi får vite noen fornavn, men de blir ofte omtalt som Dr. H, Dr.G, osv. Han er forlovet med Jocelyn og de støtter hverandre med det de gjør.
På jobben er det en mystisk pasient som ingen vil eller liker å snakke om. Han heter Joe og har vært der siden han var en gutt. De ansatte har kuttet ut å behandle ham, for ingenting har vært til nytte og de slipper ham ikke ut, fordi de mener det er for farlig, og de blir sponset av foreldrene hans.
De ansatte har ikke mye med ham enn at de gjør det de må. De som har prøvd å kurere ham, har blitt rare eller fått en gammel frykt tilbake. Dette gjør Parker H. nysgjerrig. Han insisterer på å få møte ham og eventuelt se om han kan gi ham en diagnose. Men vil de gå med på det?
Dette er en kort bok på bare 209 sider og det var akkurat passe for en slik bok. Interessant historie med noen creepy scener. Ikke en av de beste horrorbøkene, men verdt å sjekke ut.
Jeg er en av særingen som bruker å lese takketalene til forfatterne i boka. Noen skriver takketaler, andre ikke. Der kan de dukke opp noen morsomme fakta av og til. Jasper DeWitt takker skuespiller Ryan Reynolds, for at han skal produsere filmatiseringen. Det har ikke blitt noen film ennå, så vidt jeg vet, men håper det blir det. For kunne tenke meg å se den.
I går begynte jeg å lese en ny bok og det er Så ble det kaldt av Frode Eie Larsen. Fikk den tidligere i høst, men ville lese den til det ble kaldere og mer mørketid. Dette er sjuende bok om Eddi Stubb, og jeg har ikke lest hele serien selv. Jeg har lest På overflaten flyter vannliljene og Slå på ring. Jeg ville lese denne for jeg har fått sansen for Eddi Stubb, som virker veldig hverdagslig, og syntes at coveret hadde noe grøsseraktig over seg. Så fikk veldig lyst til å lese den på grunn av det. Jeg liker den veldig godt så langt. Det er om en kvinne som er forsvunnet, men har hun forsvunnet av egen vilje, eller har noe skjedd? Eddi Stubb finner spor som gjør dem bekymret. Liker spesielt godt hvordan Frode Eie Larsen beskriver landskap og snøværet. Det er stemningsfullt. Jeg er også spent på fortsettelsen. Godt mulig jeg blir ferdig med den i helga da den har mye tempo, korte kapitler og har normal bokstørrelse.
Natt til mandag begynte jeg å lese Familien Vanderbeeker: Kjæledyrmysteriet av Karina Yan Glaser. Det er tredje bok i serien om storfamilien Vanderbeeker. Det er ikke en trilogi, men en serie. Så langt er det gitt ut fire bøker, men den fjerde er ikke oversatt. Det blir det sikkert neste år for bøkene har kommet ett år etter hverandre.
Familien består av fem barn, deres foreldre og sammen har de tre forskjellige kjæledyr. De bor i en bygård i Harlem, New York, så plassen er noe begrenset. Så de kan ikke ha flere kjæledyr. Men barna kommer i klammeri da dyr dumpes ved døren til leiligheten deres. Det kommer forskjellige dyr, men familien har ikke plass til flere. Hvem er det som dumper dyrene hos dem, og hva er hensikten?
Selv om dette er en serie kan bøkene leses som frittstående, for man får alltid vite hva som har skjedd tidligere. Synes denne er litt slappere enn de to forrige: Den fantastiske familien Vanderbeeker, og Familien Vanderbeeker: Den veldig hemmelige hagen. Likte de to bøkene litt bedre, for syntes historiene var litt sprekere og karakterene var hakket mer sprudlende. Denne boka tar opp et viktig tema. Å ta vare på dyrene. Men historien i seg selv engasjerer ikke like mye som de to andre bøkene, selv om man er dyrevenn.
The Spirit kommer jeg muligens til å bli ferdig med i denne helga, noe jeg sa også for to uker siden, men denne gang blir jeg kanskje det. Jeg liker handligen, men sliter litt med bokformatet. Formatet er veldig smalt, nesten som en slags pyntebok og man må brette ut boka veldig for å få med seg teksten. Så det er ikke boka å slappe av med. Liker bokformat som er mer floppy og bevegelige.
Den er om Bigfoot som er blitt observert i et område i Canada. Den er blitt sett av flere. To menn, som ikke har noe med hverandre å gjøre, er på jakt etter den av ulike årsak. Underveis støter de på andre mennesker, og kommer de til å finne det de leter etter?
Spennende og sær bok. Noe treg, men det er lov. Har ikke mange sider igjen nå. Boka ble utgitt i 1977, og min utgave ble utgitt i fjor.
Hvis det blir tid til overs, blir neste bok Det er så mørkt her av Lisbeth Pettersen, som er en ny bok om klimaforsker Nina Berger. Den forrige boka er: La meg ikke huske som ble utgitt i 2018. Det som er litt morsomt, er at coveret til Det er så mørkt her, minner meg litt om coveret til Malorie av Josh Malerman. En bok som ble utgitt tidligere i år, og er oppfølgeren til Lukk øynene (Bird Box).
I helga skal jeg også begynne å lese noen julehefter siden jeg ikke har begynt med det tidligere i uka. Så det blir noen leseprosjekter denne helga også.
Siden sist helg har jeg fargelagt dette:
Motivet er fra denne boka: 
Plottet til The Patient kan minne om The Silent Patient.
SvarSlettTakk for info om CreepyPasta. Nytt for meg. Må sjekke det ut.
Ønsker deg en super helg, Ina
Nevnte det i et annet innegg, i mandags innlegget tror jeg det var. Men heldigvis er ikke likhetene store og The Patient er bedre. =)
SlettIngen årsak. Har lest Creepypasta i en del år nå og synes det er festlig. Lett å bli avhengig, for det kommer mange rare historier.
Tusen takk og i lige måde. Her er det snø. :/
Bedre enn The Silent Patient er bra (men ikke så vanskelig ..? :) )
SlettJeg elsker snø. Bare ikke akkurat der jeg bor :)Vi hadde litt snø i natt og jeg rakk akkurat å lage en engel ..
Bedre enn The Silent Patient selv om det ikke er så vanskelig, OG en av de bedre bøkene jeg har lest hvor handlingen skjer i et mentalsykehus.
SlettEr ikke så glad i snø selv. Det er fint, men mest prakk. Fint at du rakk å lage en snøengel. Her er det fortsatt snø, men ikke voldsomt mye. =)