Nei, jeg kjente igjen navnene og reklamen for slåmaskiner.
Men Frank hadde rett om det lensmannen hadde sagt.
Jeg kikket nærmere for å se om noen kunne ha visket ut
navnet, men det ville uansett ikke ha vært plass til noe mellom
Johnsen og Jones.
Det var ikke lenger noen Jonasson, Imu i telefonkatalogen.
Et lite snev av krim
Natthuset er en enkeltstående bok og en bok som er noe uvanlig til Nesbø å være. Nesten som om det er et skriveeksperiment, eller noe. Mange har stemplet den som horror, men synes heller at det er spenningsroman med noen få horrorelementer. Man forbinder jo Nesbø mest med krim.Den har jo dog et snev av krim av seg, da noen kanskje forsvinner.
I Natthuset møter man fjorten år gamle Richard som har vært gjennom en del utfordringer allerede. Han mistet foreldrene sine i en tragisk ulykke, og derfor flytter han inn hos tante og onkel i Ballatyne. Richard vet at han ikke er populær, men han har noen få nære venner som han henger sammen med. I området er det et beryktet hus som visstnok står tomt, og som med mange slike tomme hus, oppstår det en del historier. Men er de sanne? Da Richard og en kompis tulleringer fra en telefonkiosk (hvis noen husker hva det er ...) , skjer det noe skrekkelig. Kompisen som ringer, blir nemlig spist opp av telefonrøret. Richard hører til og med bein som knaser, og spiserøret som smatter. Etter det blir kompisen meldt savnet. Politiet og andre mistenker Richard, siden han var den siste som så denne personen. Richard forteller sannheten mange ganger, men selvfølgelig er det ingen som tror ham.
Senere blir han også vitne til andre merkelige hendelser, og under en skolegjenforening mange år senere, da han kommer hjem som en berømt forfatter, får han godt mulig en del ubahagelige overraskelser.
Nesten som pensumlesing
Jo Nesbø skriver godt, han. Det har han vel alltid gjort, men det er ikke alt som fenger. Det gjorde ikke denne. Natthuset er på bare 219 sider, men likevel tok det flere dager å fullføre den. Det føltes ut som å lese pensum. Man vet man må lese det, selv om man kanskje ikke vil. Det er jo helst noe man ikke vil føle når man skal lese en bok. For er det noe jeg er allergisk mot, så er det pensum. Nå som man er ferdig med skoletiden, er det noe man helst vil slippe i ettertid.
Litt spesielt at en person blir spist opp av en telefon før, men har helt sikkert sett det på film. Så en pluss til kreativitet der, og Nesbø er god på å beskrive karakterer man ikke liker. Fikk ikke bånd til noen av dem, og det spilte ingen rolle hva som hendte med dem. Natthuset er en coming of age/oppvekst spenningsroman, men som føltes mer ut som en ungdomsroman. Så ikke den beste boka av Nesbø, dessverre. Men digger coveret. Det oser skrekk fra 80-tallet. En stilart som jeg har sansen for, og derfor jeg fikk veldig lyst til å lese den. Men håper på en mer engasjerende bok neste gang, samme om det er med eller uten Hole.
(Bakpå):
Det går mange rykter om det ubebodde Natt-
huset. Da fjorten år gamle Richard flytter inn
hos tante og onkel i utkanten av den lille
byen Ballantyne, får han høre de nifse og spennen-
de historiene. En høstkveld ringer han og kameraten
Tom til Natthuset fra en telefonkiosk. Etterpå er det
ingen som tror på Richard når han forteller ta telefo-
nen sugde Tomm inn i røret mens Richard så på.
Richard overtaler en annen kamerat til å bli
med å undersøke hva som skjer i Natthuset, men når
også denne gutten forsvinner står den allerede en-
somme Richard helt alene. Den eneste som tror ham
er Karen - den rebelske og populære jenta i klassen,
som han er hemmelig forelsket i.
NATTHUSET er en roman om ensomhet, mot,
onsdkap, vennskap, undergang og håp. Om det vi kan
se og det vi ikke kan se. Det er historien om det mør-
ke huset i den enda mørkere skogen.
Originaltittel: Natthuset
Forfatter(e): Jo Nesbø
Sjanger: Spenningsroman
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 219
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2023
Min utgave: 2023 (Innbundet)
Lest: 21.10. - 04.11. 2023
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 3 Likte begynnelsen, men så ble det mer og mer tungtrødd.
Tittel: 4 Beskrivende og kan ha mange betydninger.
Omslag: 5 Digger det. Veldig retroaktig, og liker blodet som drypper.
Baksidetekst: 3 Høres ut som en slags horror, men det er egentlig ikke det.
Skrivemåte: 3 Det ble for tørt denne gang og lite utvikling i handlingen.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt.
Persongalleri: 1 Er vant til å lese om karakterer jeg ikke liker, noe som skjer ofte og er meningen med i dee fleste horrorbøkene jeg leser, men disse var noe for seg selv.
Slutten: 2 Brydde meg ikke så mye om slutten da jeg kom dit. Var lettet over å se en ende i det.
Høydepunkt: Coveret, og begynnelsen.
Lavpunkt: Karakterene, og lite som skjedde.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2023
Fin skildring av leseopplevelsen din Ina. Jeg likte boken godt, spesielt måten handlingen snur mot midten, og minner mindre om en ungdomsroman.
SvarSlettTakk, og hyggelig å høre fra deg igjen. =)
SlettTror ikke jeg likte hverken historien eller karakterene så godt. Det var som å lese om en lang feberdrøm uten at jeg vet hvordan det er. Det ble for blekt og svakt.