Janni Ebeltoft sto i heisen. Med ett fikk hun en følelse av déjà
vu, fragmentarisk og kald. Hjerteslagene hennes var mørke,
minnet om drønnene fra oljebrønnene. Angsten var så sterk
at den ikke vile feste seg. En gang var hun blitt lokket inn i
et rom av en mann, på fest. Det var lenge før Johan. Og hun
hadde hatt blåmerker på armene etterpå. Hun fikk den følel-
sen nå. Oppe åpnet hun døra og gikk stille inn i leiligheten
sin igjen. Papirene lå på bordet, slik hun hadde forlatt dem.
Nå er det lenge siden jeg har lest noe av Unni Lindell. Tror sist gang jeg leste noe av henne var i 2014 med Brudekisten. Ikke fordi jeg ikke liker bøkene hennes, men av og til trenger man pause fra de man leser mye av.
Det hadde også noe med Marian Dahle å gjøre, som fikk mer plass i bøkene hennes. Ble ikke helt fan av henne, og for min del så er forandring noe man ikke liker i det hele tatt, eller det tar tid før man liker en forandring. Så følte det litt med Nabovarsel også, nå som Cato Isaksen er borte, at det var et stort savn. Det blir ikke helt det samme.Fin tråd i bakgrunnshistoriene
Selv om det er en god stund siden jeg har lest noe av Lindell, gjør det ikke noe at man har hoppet over noen bøker siden sist, for man får med seg en del bakgrunnshistorie, og denne gang møter vi en ny karakter. Så man føler seg ikke helt lost, selv om man har tatt seg en pause fra Lindells sine bøker.
Snø er Lindells nye karakter som dukker opp i Nabovarsel. Hun heter Lydia Winther, er bare 23 år, og nyutdannet politi. Kollegene hennes tar henne ikke spesielt seriøst, og hun gjør for det meste papirarbeid, og jobber med noen forsvinningssaker. Hun er den eneste som tar en jente seriøst, da hun ringer dem for å fortelle at hun tror hun så noen inne i nabohuset. Hun har ansvaret for hagen deres mens de er i Australia, og er nesten sikker på at de ikke er kommet tilbake. Hun har ikke nøkkel til huset, og de drar for å undersøke. Snøs makker tar ikke oppdraget spesielt alvorlig, men Snø er sikker på at jenta snakker sant, men det er ikke mye mer de kan gjøre med det. Men forsvinningssaker begynner plutselig å øke. Snø er god til å se en sammenheng i ting. Vil hun finne noen sammenheng i forsvinningssakene som dukker opp?
En god stemningsskaper
Stemningen er veldig intens og noe uhyggelig, i hvert fall begynnelsen, som blir fortalt i korte avsnitt. Det fungerer, for man leser fortere og blir lettere dratt inn i handlingen. Marian Dahle er fremdeles med i Nabovarsel, men er mer i bakgrunnen, og lar kollegene vise hvordan de jobber, og vise sine sterke og svake sider. Det er ikke sikkert hennes hensikt, men det virker i hvert fall sånn. Snø er ivrig etter å vise sin plass, og hun får god erfaring av å jobbe med forskjellige mennesker, men vil hun bli sett på som en av dem til slutt?
Det var godt å lese noe av Lindell igjen etter noen års pause. Hun er like god på å skape stemning, samme om det er dystert, følelsesmessig og menneskebånd. Kan ikke si at jeg fikk særlig sansen for Snø, for hun kan til tider virke noe selvgod og respektløs. Men likte godt å lese om bakgrunnen hennes, som er svært trist og mørk. Så kunne godt tenke meg at den delen fikk litt større plass.
Nabovarsel er ikke Lindells beste, men det er en lettlest, underholdende og byr på en uhyggelig sak.
(Bakpå):
HVOR FARLIG ER DET I NABOENS HAGE?
Er det noen inne i naboens ferietomme hus? Sonja Jansen er
alene hjemme for å lese til ny matteeksamen. Hun vanner for
naboen. Mens hun ordner med vannsprederen, hører hun en
lyd fra huset og ser en skygge bak kjøkkenvinduet. Hun ringer
politiet.
Politibetjent Lydia Winther, kalt Snø, får sin første utrykning.
Hun og makkeren finner ikke noe mistenkelig i det stille
nabolaget og drar igjen. Men Snø føler en uhygge og kjører
tilbake. Da er Snø borte.
Snø bærer på en farlig familiehemmelighet. Mens hun leter
etter Sonja, veves privatlivet hennes sammen med saken. Det
som begynte i en frodig liten hage, utvider seg til et farlig spill
med forgreninger helt inn i norsk oljeindustri.
Et rystende psykologisk drama der galskapens logikk driver
handlingen fremover mot et unngåelig klimaks.
Originaltittel: Nabovarsel
Forfatter(e): Unni Lindell
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 416
Forlag: Capitana
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Innbundet)
Lest: 18.10. - 27.10. 2020
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Veldig spennende start med gyselig stemning. Noe forutsigbart underveis.
Tittel: 4 Litt annerledes krimtittel, og nabovarsel kan jo være så mangt.
Omslag: 5 Spennende, noe som skiller seg litt ut og nydelige fargesettinger.
Baksidetekst: 4 Skaper nysjgerrighet og spenning. Man har også lyst til å få et innblik i Lindells nye karakter.
Skrivemåte: 4 Lindells skriving har vært litt ujevn oppgjennom årene. Enten er det veldig bra eller skuffende. Her er det noe midt i mellom, men for det meste bra. Noe forutsigbare hendeleser, men klarer å holde på interessen, og gi historien ny utvikling.
Persongalleri: 3 Blir litt vel typiske karakterer dette, spesielt når det gjelder følelser. Synes Snø kan bli noe selvgod og Hay, som hun samarbeider mye med, han blir noe anonym. Synes mange mangler litt personlighet denne gang.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt denne gang. Cato Isaksen er fremdeles et savn.
Slutten: 3 Kanskje det svakeste med boka? Det blir noe komisk over det istedet for spennende.
Høydepunkt: Til tross for at det er en stor bok, er den veldig lettlest. Kapitlene er korte og går fort unna. Det er alltid noe som skjer, og boka hadde mye stemning.
Lavpunkt: Det blir noe svakt og en smule repeterende fra midten av boka og ut mot slutten. Spenningen fra begynnelsen sakte forsvinner og slutten er noe komisk.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020
Andre bøker jeg har lest av Lindell:
Nattsøsteren
Drømmefangeren
Sørgekåpen
Orkestergraven
Jeg gleder meg til denne, mener at jeg husket å sette meg opp på venteliste på biblioteket :)
SvarSlettDa har du noe å glede deg til. Har sett den har fått litt varierte meninger, og er spent på hvilken side du havner på. =)
SlettJeg kommer nok ikke til å lese denne, men vil nevne at du har skrevet en bra nyansert omtale :)
SvarSlettJa, det er en ærlig sak og ingen tvang. =) Tusen takk. Det betyr mye å høre fra deg. =)
Slett:)
SlettMen jeg har startet på Wienerbrorskapet av Johnsrud som vi snakket om her i kommentarfeltet (et par uker siden?)
Det stemmer det? Hva synes du? Jeg får ikke tid til å begynne med dem før neste år for har en del bøker å komme gjennom først, så har planlagt allerde noen bøker som skal leses neste år og Johnsrud er en av dem.
Slett