Nabovarsel av Unni Lindell - lovende og uhyggelig start, men noe repeterende underveis

Reklame: Eksemplar fra Capitana, mot en ærlig anmeldelse

---

Janni Ebeltoft sto i heisen. Med ett fikk hun en følelse av déjà

vu, fragmentarisk og kald. Hjerteslagene hennes var mørke,

minnet om drønnene fra oljebrønnene. Angsten var så sterk

at den ikke vile feste seg. En gang var hun blitt lokket inn i

et rom av en mann, på fest. Det var lenge før Johan. Og hun 

hadde hatt blåmerker på armene etterpå. Hun fikk den følel-

sen nå. Oppe åpnet hun døra og gikk stille inn i leiligheten

sin igjen. Papirene lå på bordet, slik hun hadde forlatt dem. 

---

Nå er det lenge siden jeg har lest noe av Unni Lindell. Tror sist gang jeg leste noe av henne var i 2014 med Brudekisten. Ikke fordi jeg ikke liker bøkene hennes, men av og til trenger man pause fra de man leser mye av. 

Glassvinge av Katrine Engberg - monoton og typisk krim

---

     "Hvis du hører fra din kone, må du be henne om å kontakte oss umiddelbart. Du kan gå tilbake il arbeidet nå, og takk for hjelpen."
    Mannen pekte på dem. "Spør Peter Demant hva som foregikk på det stedet! Han har aldri villet snakke med oss om Pernilles død. Hvorfor nekter han oss det? Be om innsyn i journalen til datteren min, dere har min tillatelse."
    "Ja vel ..." Jeppe nølte, usikker på hvordan han skulle oppfatte  uttalelsen. Var det et konkret tips eller uttrykk for en ulykkelig fars hevntrang?

---

Svenskene og danskene er flinke til å lage filmer og Tv-serier. Men er de bedre krimforfattere?