Glassvinge av Katrine Engberg - monoton og typisk krim

---

     "Hvis du hører fra din kone, må du be henne om å kontakte oss umiddelbart. Du kan gå tilbake il arbeidet nå, og takk for hjelpen."
    Mannen pekte på dem. "Spør Peter Demant hva som foregikk på det stedet! Han har aldri villet snakke med oss om Pernilles død. Hvorfor nekter han oss det? Be om innsyn i journalen til datteren min, dere har min tillatelse."
    "Ja vel ..." Jeppe nølte, usikker på hvordan han skulle oppfatte  uttalelsen. Var det et konkret tips eller uttrykk for en ulykkelig fars hevntrang?

---

Svenskene og danskene er flinke til å lage filmer og Tv-serier. Men er de bedre krimforfattere?

Katrine Engberg har hittil vært et ukjent navn for meg. Kjenner til flere forfatternavn, men samtidig er det mange å holde styr på. Nye debutanter kommer hele tiden, men Katrine Engberg er ingen debutant. Glassvinge er bok nummer tre i serien om politietterforskerne Jeppe Krøner og Anette Werner, og kan fint leses som frittstående. Jeg selv har ikke lest de to tidligere bøkene, og syntes ikke at det gjorde noe.

Usikker tid for politietterforsker Jeppe Krøner
Jeppe Krøner lever i en usikker tid. Han har mye å prestere på jobb, spesielt i den nye saken, hvis ikke lover sjefen hans å sette noen andre på saken istedet for ham, og Anette Werner sliter på hjemmebane med ustabil søvn, valg av navn og små feider med mannen etter fødsel. På jobb må Jeppe Krøner finne en morder veldig raskt da mennesker blir funnet døde i vannfontener med merkelige og dødelige snitt på kroppen. Hvem er drapsmannen/kvinnen, og hva har de brukt for å lage slike snitt? Samtidig har han et hemmelig forhold med en kollega, men han blir ikke helt klok på forholdet, siden hun viser ham både kalde og varme signaler. Hva betyr det? Både Jeppe og Anette har mye å stri med, og samtidig må han klare seg uten sin jobbpartner siden hun har som nevnt fødselspermisjon, men klarer hun å holde seg unna med tanke på hvor nysgjerrig hun er på saken? 

Overfladiske bikarakterer
Som sagt, dette er mitt første møte med Katrine Engbergs forfatterskap, og for å være helt ærlig, er dette typisk krim som ikke byr på så mye nytt. Boka har godt driv, består av raske kapitler, og er veldig lettlest. Men selve krimsaken og persongalleriet er noe jeg føler har lest mange ganger før. Ikke noe nytt der i gården. Man blir godt kjent med hovedpersonene Jeppe og Anette, men følte at bikarakterene ble noe overfladiske. Man vet hvem man skal stole på og ikke, men det er ingen som skiller seg ut, bortsett fra Falck. Falck er en kollega av Jeppe. Han ble min favoritt fordi han kommer med noen veldig tørre vitser når man minst venter det. Han er både slitsom og morsom.

Til tross for at dette er en veldig lettlest krim som man leser ut på bare få dager, opplevdes den samtidig som noe slitsom, for jeg er ikke veldig interessert i å lese om amming, navnevalg og om småbarnsforeldres liv generelt. Når jeg skal lese krim vil jeg heller ha noe som er mørkere og mer hardbarket enn å lese om bleieskift ...

---

Bakpå:

DET ER HØST I KØBENHAVN ...
... og regnet pisker mot bakken. I en av byens mange fontener oppdager man liket av en naken kvinne. På kroppen finner politiet en underlig samling små, symmetrisk kutt, som det skal vise seg at har ført til kvinnens død. Hun har rett og slett forblødd. Og politiet står overfor en drapsmetode de ikke tidligere har sett.

Etterforskningen fører til Jeppe Kørner til helsevesenet - der omsorgen er stor og påkrevd og ambisjonene skyhøye. Sporene leder frem til en hendelse som førte til at en privat omsorgsbolig ble stengt. Men de som kan vite noe om hva som egentlig skjedde, er enten forsvunnet, døde eller snakker ikke. Etterforskningen blir stående på stedet hvil, mens det dukker opp enda et lik i en fontene.

Jeppes partner, Anette Werner, er i fødselspermisjon, men klarer ikke å holde seg unna etterforskningen og forfølger sine egne ideer, uten etterforskningsledelsens vitende. At det skal bli farlig å operere alene, er ikke Anettes tanker før det er for sent

---

Originaltittel: Glasvinge
Norsk tittel: Glassvinge
Forfatter(e): Katrine Engberg
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 368
Forlag: People´s Press
Norsk forlag: Capitana
Utgitt: 2018
Min utgave: 2019 (Innbundet)
Lest:10. 03. - 14.03.  2019
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 2 Blir litt for mye om morsrolle; amming, navnevalg og trette dager. Det er ikke en sånn type krim jeg er ute etter.
Tittel: 3 Grei nok tittel. Tittelen minner meg noe som er skjørt, og det er omtrent hele persongalleriet også, noe som også er meningen, tror jeg.
Omslag: 2 Vakkert og spennende, men har ikke helt sansen for fargekombinasjonene.
Baksidetekst: 3 Det mest spennende med hele boka.
Skrivemåte: 2 Fin drivkraft, men lite utvikling, og krim man har lest mange ganger før.
Favorittkarakter: Falck fordi han kommer med tørre vitser når man minst aner det, og virker som en snodig skrue på en god måte.
Slutten: 1 Det ble for opplagt, og dermed ikke fullt så sjokkerende.
Høydepunkt: Lettlest og boka blir lest på noen få dager. Falck kommer heldigvis med de tørre vitsene sine, og liver opp boka litt.
Lavpunkt: Kjedelig konsept, og bryr meg ikke så mye om å lese om småbarnsforeldres liv. 
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2019

---