Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og Der hun lå av Kimberly McCreight, er fra egen boksamling
I natt leste jeg ut denne:
Krypdyrdemoarer er et friskt pust i den psykologiske thriller sjangeren. Jeg liker den ikke like godt som mange andre, men den er god. For min del ble det for lett å se helheten, men likevel var det elegant og fint sydd sammen. Det var også en sak som engasjerte.Også et pluss for at en slange var med i boka siden jeg liker reptiler. Boka blir fortalt fra mange perspektiver. Roe en politimann som fyller seksti som har sine byrder å bære på, og han liker ikke teknologi og all moderniseringen som skjer så raskt. Og han oppfører seg litt rart. Han er fåmælt og nærmest sky blant kollegaene sine. Vi blir også kjent med Liv som bor i den ene etasjen til en dame som eier huset og hun deler den etasjen sammen med to gutter. Etter å ha sett et program om en slange på tv bestemmer de seg for å skaffe seg en slange som husdyr, noe de også gjør, og kaller den for Nero. Liv får et spesielt forhold til Nero og verner om ham, holder ham ofte inne på rommet sitt for hun vil ikke at slangen skal bli stresset mens de andre har hjemmefest. Vi blir også kjent med Mariam som er trøtt og en smule lei av familieliv og fasade. Hun har mann og en datter, og ofte savner hun den hun var før familielivet. Så en dag forsvinner datteren hennes. Har noen tatt henne? Vi blir også kjent med andre karakterer og liker at historien skifter ofte perspektiv. Det gjør en fortelling mer levende istedet for at det bare er en hovedperson. Har alle disse menneskene i boka noe til felles i det hele tatt? Boka hopper også frem og tilbake i tid på en oversiktelig måte. Den er litt tung og forutsigbar, men de fleste karakterene er fascinerende, og jeg liker også at boka er veldig mørk og dyster, og også morsomt at det er noen deler vi leser fra Nero, slangens perspektiv.
Etter å ha lest ferdig Krypdyrmemoarer, begynte jeg så vidt å lese i en ny bok, og det var: Datter savnet av Harlan Coben. Etter noen års pause fra hans bøker siden jeg hadde lest så mye av ham, var det godt å lese noe av ham. I sommer leste jeg Den fremmede av ham, og ville gjerne lese flere bøker av ham igjen. Foretrekker de enkelstående thrillerne hans istedet for Myron Bolitar serien. Synes at de enkeltstående bøkene hans har mer fres og spenst. Jeg vet ikke så mye om Datter savnet siden jeg ikke leste så langt. Det eneste jeg vet er at den er om en mann som er på leting etter hans datter som har havnet i feil miljø og han prøver å få henne tilbake. Bøkene hans er ofte om familiebånd og stå samen i tykt og tynt. Som med Stephen King, er bøkene til Harlan Coben enten eller. Enten leverer de virkelig eller så er det helt downhill. Derfor jeg liker disse to så godt. For når de virkelig leverer, er det en fryd. Vet ikke hvordan jeg liker Datter savnet ennå. Det er for tidlig å si.
Forrige søndag begynte jeg å lese Kvinnene jeg tenker på om natten av Mia Kankimäki. Den er litt biografisk, en reiseskildring og byr på litt historie. Må innrømme at jeg kviet meg litt før jeg begynte med å lese den. Jeg leser en gang i blant kvinnelitteratur og samtidig får jeg litt skrekken av det for føler at det ikke er helt min stil. Men den var ikke så fryktsom som jeg trodde den ville bli, og jeg skaffet meg den for det var en del av meg som ville lese den. Den er om hovedpersonen som kaller seg for M og er i tidlig førtiårene. Hun har ikke mann, barn, eller jobb, siden hun har sagt den opp og solgt leiligheten. Hva skal hun fylle tiden med og hvor skal hun gjøre av seg? Tomrommet fylles av kvinner fra forskjellige tidsepoker som hun leser om og som inspirerer henne. Hun reiser til steder de har oppholdt seg for å få en smak av deres liv, og samtidig prøve å finne ut hva hun vil med sitt eget liv. Jeg har ikke kjennskap til alle de ti kvinnene hun følger fotsporene til, men leste ferdig delen om Karen Blixen i går, som er den mest kjente av dem. Det var hun som inspirerte til filmen Mitt Afrika med Meryl Streep og Robert Redford. Nå leser jeg delen om Isabella Bird. I sitt eget hjemland er hun syk, deprimert og ofte sengeliggende, men når hun er ute på reise, blir hun som en helt annen person: frisk, opplagt og levende. Så i denne boka får man litt av hvert, og jeg har overlevd så langt med tanke på at dette er ren kvinnelitteratur.
Ved siden av disse bøkene, leser jeg videre iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Den er mer forståelig enn tidligere, men fremdeles er det noen sammenhenger som er vanskelig å forholde seg til og skjønne helt. Men så er denne boka/serien kjent for å være kompleks. Dette er ingen enkel bok å lese og derfor jeg ikke kommer til å si så mye om den. Har mer enn nok med å forstå den mens den leses. Er vel mer vant til å se high fantasy som Tv-serie og på film enn å lese det. Jeg leser denne sammen med en annen bokblogger.
Hvis jeg blir ferdig med Kvinnene jeg tenker på om natten før helga er over, skal jeg lese Der hun lå av Kimberly McCreight som jeg kjøpte i en dagligvarebutikk for en god stund siden. Har aldri hørt om henne og vet lite om boka, og det er sånn jeg foretrekker det. Leser jo baksideteksten, men bortsett fra det vil jeg vite så lite som mulig uten noen forventninger. Det er også spennende å lese bøker av forfattere man ikke har lest noe av før. Det har jeg gjort mye i de siste årene.
Jeg har som vanlig fargelagt siden sist helg, og da har jeg fargelagt dette:
Motivet er fra denne boka:
Motivet er fra denne boka:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar