Terapeuten av Helene Flood - tøft språk, men noe daff handling

Reklame: Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

---

Jeg sover hos Annika og Henning den natten, orker ikke tanken på å reise hjem til det tomme huset til bestefar Torp. Vi spiser taco og ser en James Bond-film som går på TV. Jeg får melding fra Margrethe, et svar på den jeg selv skrev til henne, om at jeg har meldt sønnen hennes savnet, at hun må kontakte politiet om hun hører fra ham.

---

 Ny start til det bedre, eller?

For mye ansvar på en gang
Sara og Sigurd har store plarner for sitt nye hus. Det er ikke akkurat nytt siden de har arvet det av bestefaren til Sigurd. Huset er kanskje gammelt, men byr på fantastisk utsikt og privatliv. Ulempen er at det kreves mye arbeid siden ikke noe er gjort på mange år for å gjøre det hjemmekoselig igjen. Samtidig har de jobbene sine å tenke på. Sara jobber hjemmfra som psykolog, og må finne nye pasienter på egen hånd. Sigurd er arkitekt og jobber med andre i et kontor i byen. Sara tilbringer mye tid hjemme og føler seg ofte ensom av den grunn. Sigurd har alltid vært en mann som jobber hardt og kommer sent hjem, og oppussingen i deres nye hjem blir forsømt og tar tid. Det går utover forholdet, men de prøver å holde ut tingene som oppstår. Tilværelsen til Sara forandrer seg fra mørkt til mørkere da Sigurd en morgen vekker henne for å si at han drar. Han skal på hyttetur med noen kompiser. Senere på dagen ringer han for å si i fra om at han er kommet frem. Senere samme dag ringer kompisene hans til henne for å fortelle at han ikke har kommet. Er det noen som lyver eller har det skjedd noe alvorlig? 

Terapeuten har vært og fremdeles er en godt synlig bok, og har vært det lenge. Alltid skeptisk til bøker som får mye oppmerksomhet, og samtidig krangler man med nysgjerrigheten. Nysgjerrigheten tok overhånd denne gangen også. Utsatte litt med å lese den, ikke på grunn av forventninger siden det ødelegger så mye, men for å vente til hysteriet hadde lagt seg.Terapeuten er på ingen måte en unik bok, og heller ikke spesiell, men den byr på noen kvaliteter som jeg likte som; mørkhet, stemning, dystherhet blandet med uvisshet. Det er punkter jeg setter pris på i thrillere og spenningsbøker. Men i det hele blir både karakterene og handling noe blast, spesielt karakterene. Man blir aldri godt nok kjent med dem og handlingen blir veldig langtekkelig uten at noe spesielt skjer underveis. Leser man nøye, fanger man opp ting før karakterene i boka muligens finner ut av det. 

Boka hadde sine mørke og dystre partier som var veldig spennende å lese om. Det var også interessant å lese om Saras ensomhet og at hun føler seg noe fanget i huset siden Sigurd er mye borte. Hun har ikke mange steder å gå til, bortsett fra sin far som fremdeles bor i barndomshjemmet hennes, og hun har også en søster som støtter henne når det trengs, samtidig er hun opptatt med sine egen familie. Sara er alltid redd for å være en byrde. Hvordan vil de reagere på at hennes mann er forsvunnet?

Nåtid bedre enn delen om parets fortid
Med tanke på at dette er en psykologisk thriller, savnet jeg mer dybde i karakterene og bli ordentlig kjent med dem, og midtveis i boka føles det som om boka stopper litt opp, og det tar litt tid før ting tar seg opp igjen. Dette er også en psykologisk thriller som skriver om nåtid og fortid, og jeg likte best å lese om nåtiden istedet for øyeblikk mellom Sara og Sigurd fra fortiden. Fordi øyeblikkene fra fortiden ødelegger noe av spenningen. Det er fint å bli kjent med karakterer fra forskjellig tidspunkt i livet, men syntes ikke det passet helt inn denne gang. Det blir noe stakkato over det hele på grunn av det.

Etter mye nøling har jeg endelig fått lest Terapeuten. Den er ikke dårlig, og heller ikke skuffende, men den var heller ikke noe spesielt. Handlingen hadde noe mystikk, og dyster stemning, likevel ble jeg ikke helt bergtatt. 

---

(Bakpå):

Den unge psykologen Sara driver privatpraksis
for ungdom fra et kontor over garasjen i
den store, arvede villaen hun er i gang med
å pusse opp sammen med sin ambisiøse og
overarbeidede arkitektmann, Sigurd.
    Men det går trått med både jobb og
oppussing, og en dag legger Sigurd igjen en
underlig beskjed på svareren til Sara for så å
bli borte. Det gamle, halvferdige huset føles
langt fra trygt. Gjenstander blir borte og
dukker opp igjen, og er det fottrinn Sara hører
på loftet om natten?

Med Terapeuten markerer Helene Flood
seg som et stort litterært talent og en fornyer av
den psykologiske thrilleren. Terapeuten skildrer
forvirringen som oppstår i et menneske når
omgivelsene plutselig ikke lenger går i hop.
Boken er solgt til 23 land før utgivelse i Norge.

---

Originaltittel: Terapeuten
Forfatter(e): Helene Flood
Sjanger: psykologisk thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider: 397
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2019
Min utgave: 2019 (Innbundet)
Lest: 23.07. - 28.07. 2020
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 3 Spennende i begynnelsen og dysterheten over det hele, men det blir fort monotont og langdrygt.
Tittel: 4 Treffende og og vekker en mystikk og ubehagelighet før man begynner å lese boka.
Omslag: 2 Noe kjedelig og er ikke helt fan av bokomslag med ansikt på.
Baksidetekst: 4 Grunnen til at jeg ville lese boka. Kryptisk, mystisk og stemningsfull.
Skrivemåte: 3 Tøff skrivemåte med en røff snert, men synes både historien og handling blir noe traurig og gjentagende. Savnet mer utvikling.
Persongalleri: 3 Interessant, mangfoldig og karakterer med sine styrker og svakheter, men de engasjerer ikke så veldig i lengden.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut til å bli noen favoritt.
Slutten: 3 Som forventet og skjønte tidligere enn karakterene hva som foregikk.
Høydepunkt: Mørk og dyster stemning blant karakterer og omgivelser. Likte nåtiden bedre enn bitene fra fortiden.
Lavpunkt: Litt tregt midtveis og lite utvikling før det tar seg opp igjen. Savnet også mer dybde i karakterene.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020

---