Anmeldelser, boktrailere, månedens bokanbefalinger og andre diverse ting om...bøker.
Reklame: Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse
Ny start til det bedre, eller?
Før jeg går fra jobb banker jeg på hos resepsjonisten.
- Jeg har en sånn tung hodepine, sier jeg.
- Jeg har paracet, sier hun, hun er ung og søt og hjelpsom, har
allerede hånden ned i vesken.
- Jeg har tatt en alt, lyver jeg. - Setter du opp sykefravær?
Det er på Tåsen det skjer. I hvert fall i Elskeren av Helene Flood.
Men det føltes sånn likevel. Som om jeg kunne ha vekket ham
der, hvis jeg bare fant rette ting å si. Som om jeg kunne ha halt
ham tilbake til verden, men feilet.
Har lest både Terapeuten og Elskeren, som var noe slappe, men endelig glimter hun til med Enken. Den siste boka i trilogien som kan leses som enkeltstående.
Rita Ohlén nikket. Smilte smakt. Noterte. - Det kan bare du
vite. Har du tenkt mye på barnet?
- Det er hennes kropp, sa Berger.
- Det var ikke noe svar å spørsmålet, sa Ohlén.
Berger følte det som om han trakk seg samen. Kontra-
herte. Så sa han: - Jeg har tenkt mye på barnet, ja.
Jeg liker stort sett svensk krim, men de få svenske krimbøkene jeg har lest så langt i år, har vært noe skuffende.
Lest i kronologisk rekkefølge:
Satisfaction - Espen Mowinckel
Let's Go Play at the Adams' - Mendal W. Johnson
The Other Emily - Dean Koontz
Sølvveien - Stina Jackson
Natten. Søvnen. Døden. Stjernene. - Joyce Carol Oates
Syndebukken - Sofie Sarenbrant
Elskeren - Helene Flood
Mange sier at tiden går så fort, men den bølgen er jeg ikke helt med på. Her går tiden svært langsomt, også når jeg leser. Er også skuffet over antall bøker som ble lest i mai, til tross for at man har all verdens tid. Så lite har jeg ikke lest siden februar.
I mai ble bare 7 bøker lest. Har hatt litt lav leselyst i mai også, og noen bøker tok litt lenger tid enn jeg hadde regnet med. Dermed blir det noen forskyvninger på leseplanen.
2 av 6 planlagte bøker ble lest. De bøkene var Sølvveien av Stina Jackson og Syndebukken av Sofie Sarenbrant. Satisfaction av Espen Mowinckel var en spontanlesing som jeg begynte med i april, men som jeg ikke ble ferdig med før mai. Let's Go Play at the Adams' av Mendal W. Johnson ble ikke lest før mai, og Natten. Søvnen. Døden. Stjernene. av Joyce Carol Oates skulle jeg lese i april, men begynte ikke på den før slutten av april og leste et godt stykke ut i mai. The Other Emily av Dean Koontz leste jeg sammen med en annen bokblogger, og Elskeren av Helene Flood, var spontanlesing.
Og hvilken bok likte jeg best i mai?
En ny utgave fra 1974 som ble utgitt på ny i fjor av Grady Hendrix med en annen fyr som driver Paperbacks from Hell. De publiserer gamle horrorbøker som får se dagens lys og kanskje få nye lesere. Som er et fint prosjekt. Liker både gammelt og ny horror, men foretrekker det gamle, da det var mindre redigering.
Dette er ikke ren horror med overnaturlige elementer, men en psykologisk horror. Den er om Barbara på tjue år som skal passe en gutt og en jente mens foreldrene deres er bortreist en stund. I begynnelsen passer hun barna sammen med foreldrene deres, og snart får hun alt ansvaret alene. Hun skal passe barna og holde huset i orden. I begynnelsen går alt helt fint, til hun våkner opp fastbundet til sengen. Det er umulig å komme seg fri på egen hånd. Verre blir det når noen nabobarn som husets barn leker fast med, og sammen kaller de seg Freedom Five. De vet at det de gjør er galt, men likevel fortsetter de denne leken som Barbara som fange.Vil de komme til fornuften og hva skjer når foreldrene deres kommer hjem igjen?
Boka kan minnes om Sylvia Likens og mange tror at boka er inspirert av den saken, men det er ikke bekreftet.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre er: Valget mellom månedens bok denne gang var vanskelig siden det sto mellom denne og Natten. Søvnen. Døden. Stjernene. av Joyce Carol Oates. To veldig forskjellige bøker, men boka av Mendal W. Johnson trakk det lengste strået ,for det var den som jeg tenkte mest på etter at den ble ferdiglest og som føltes ut som mer enn en bok.
Det var også de eneste bøkene i mai som fikk femmere.
Natten. Søvnen. Døden. Stjernene: Den nyeste romanen av Oates, og hun skildrer politivold og urettferdighet meget bra. Er ikke så glad i familiedrama i bokformat, men Oates skriver på en spennende og uoverdramatisk måte, at man lett blir dratt inn i det.
Storfamilien McClaren gjennomgår noe tragisk da faren i huset dør. Først tror de at det er av slag mens han kjørte og dør senere på sykehus, men eldstesønnen Thom får vite at han stoppet for å redde en indisk-amerikansk mann fra å bli banket opp av politi uten grunn. Politiet ser på John Earle "Whitey" McClaren som truende da han ikke slutter med å blande seg inn, og føler de er nødt til å bruke elektrosjokkvåpen mot ham. Kommer de til å gå til sak mot politiet? I mellomtiden leser man om enken Jessalyn som sakte, men sikkert forsvinner i seg selv i det ensomme, store huset siden barna er voksne og har flyttet ut for lenge siden, og de fem barna som reagerer på tapet og sorgen på forskjellige måter.
Fascinerende roman med sterke og sårbare personligheter.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Elskeren: En bok jeg ikke hadde forventninger til. Bruker ikke å ha forventninger til bøker, for da blir man lettere skuffet. Men etter at jeg leste Terapeuten i fjor, som var en helt vanlig thriller, og det er for så vidt denne også. Synes ikke at Flood er så nyskapende som media skal ha det til. Men syntes Elskeren hadde mer interessante karakterer og mer innhold. Den er mer engasjerende enn Terapeuten.
Elskeren er om Rikke Prytz som har blitt noe vinglete i voksenlivet. Hun bor i en firemannsbolig på Tåsen. Har mann og to barn, lever et verdig liv, men som hun velger å sette alt på spill på grunn av en av naboene hun ligger med. Et drap skjer i firemannsboligen og de frykter at det kan være en av dem som står bak, men er det det, og hvorfor?
Det var ikke selve saken som engasjerte, men de som bodde i firemannsboligheten, hvor forskjellige de er, og dynamikken i det hele.
Har ikke skrevet anmeldelse, men det kommer i en av de nærmeste dagene.
The Other Emily: Den nyeste av Koontz i skrivende stund. Noen vil nok ikke like den siden den er langsom og noe av handling og dialog er en smule cheesy. Men syntes ikke det gjorde noe for jeg kjedet meg ikke. Tematikken er dobbelgjenger og kjærlighet. Forfatter David Thorne er knust over forsvinningen av hans kjære Emily for ti år siden, og at han ikke var der for å redde henne. Han mistenker at Ronny Lee Jessup sto bak forsvinningen hans mens han var aktiv eriemorder, men som nå sitter i fengsel. David besøker ham noen ganger i håp om å få svar om Emily, men får bare hånlige svar. En dag han spiser ved sitt faste spisested, dukker det opp en kvinne som er prikk lik Emily den tiden hun forsvant, bare at denne kvinnen heter Maddison Sutton. Han kommer i dialog med henne og han ber sin kameratslige detektiv om å sjekke bakgrunnen hennes. Er hun Emily eller er det bare ønsketenkning?
Interessant tematikk og karakterer. Vel verdt det hvis man liker litt pratsomme bøker.
Hele ameldelsen kan leses her.
Bøker som var helt ok:
Satisfaction: Denne vippet litt mellom anbefale videre og helt ok. Synes kanskje den vipper mellom begge deler. Tematikken var ikke helt for meg om menn og følelser, men den har noen kvaliteter i seg som er verdt å sjekke ut. Den er om gutta boys Wilhelm, Lukas og Christian. Vi blir kjent med dem fra 1960-tallet som unge gutter og noen år inn i 2000-tallet som voksne menn. De har forskjellige bakgrunn, men det de har til felles er vanselige forholdt til faren sin. Vi blir godt kjent med dem på godt og vondt og hvordan de prøver å løse konflikter på forskjellige måter. Snakker menn om følelsene sine, eller holder de alt inne? Deler de vennskap og følelser som oss kvinner, eller holder de hardt på fasaden?
Hele anmeldelsen kan leses her.
Sølvveien: En bok jeg gjerne ville like fordi har savnet krim med skogsområde som bakgrunnsteppe, og det har denne, men underveis blir handling og samtaler noe gjentagende. Noe som var synd siden de første hundre sidene var svært medrivende.
Den er om Lelle, som egentlig heter Lennart, som har kjørt rundt de siste tre årene i håp om å fine spor etter datteren som forsvant ved et bussholdeplass. Hun skulle møte opp til en sommerjobb, men kom aldri dit. Mange minstenkte dukker opp. Vil faren gi opp? Boka byr også på en annen historie om Silje og Meja. Meja er oppgitt fordi de flytter mye. Moren hennes er avhengig av mann og andre for at hun skal klare seg. Denne gang har hun møtt en fyr på Internett som de skal bo hos. Meja vil ikke, men har ikke valg siden hun ikke er myndig. Vil moren hennes innse at hun har alvorlige problemer og vil Meja trives å bo i den falleferdige gården?
Spennende start, men svært langsomt og gjennomsiktig slutt.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Bøkene jeg likte minst i mai:
Syndebukken: Selv om det var lett å gjette seg frem til ting, var de siste femti sidene veldig oppslukende, men tiden før det veldig tregt. Jeg har ikke mot å bruke tid som har treg handling, men dette var vel tregt, og begynner å bli lei av jobbliv som blandes med privatliv. Det er litt trøttende. Den er om innbrudd som skjer i strøket Emma Skõld befinner seg i. Andre ting på jobben skjer som gjør til at hun føler seg truet, og tror at noen er ute etter henne, men hvorfor?
Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og Der hun lå av Kimberly McCreight, er fra egen boksamling
Elskeren - Helene Flood
Syndebukken - Sofie Sarenbrant
House of Leaves - Mark Z. Danielewski
Ser ikke ut som om jeg har lest noe så langt i denne uka, men leser hver dag. Noen dager en god del sider, andre dager bare noen få sider. Så har ikke blitt ferdig med en eneste bok ennå, men det nærmer seg. Blir nok ferdig med Elskeren og Syndebukken før helga er over, tror jeg, siden jeg er godt i gang med begge.
Elskeren er den andre boka av Hele Flood. Hun ble meget kjent for Terapeuten, som jeg syntes var en helt vanlig thriller. Syntes ikke den var så nyskapende som den ble beskrevet som. Føler jeg liker Elskeren bedre. Den er litt mer kryptisk og har mer innhold. Det er mer som skjer.
Den er om Rikke Prytz som bor i en firemnansbolig med godt naboforhold. Hun bor der sammen med mannen sin som hun har vært sammen med siden de var tenåringer og sammen har de to barn. Noen i firemannsboligen blir funnet drept, noe som naboene blir urolige og bekymret for, spesielt Rikke siden hun hadde forhold med ham, selv om begge hadde familie. Vil hun bli avslørt og involvert i saken, eller har det noe med kattedrapene som har skjedd i nabolaget i det siste?
Litt hard bok for oss dyrevenner, men er fremdeles spent på fortsettelsen, selv om jeg har en anelse på hva som foregår.
Er derimot ikke så fan av Syndebukken av Sofie Sarenbrant. Det er min førse bok av henne og sjette bok i Emma Sköld serien. Synes boka kan fint leses som frittstående oppfølger for man får jo bakgrunsshistorier. Boka er veldig kort på 362 sider og kapitlene svært korte. Kapitlene er stort sett på 3-4 sider. Så boka kunne ha blitt lest ganske kjapt, men synes innholdet er svært seigt og vanlig. Den engasjerer ikke så veldig, dessverre.
Den er om Emma Sköld som ikke har det særlig bra jobb eller privat. Privat har noe skjært seg, og på jobb føler hun seg truet av diverse hendelser som skjer, som stadig kommer nærmere henne. Hvorfor? Det kunne ha vært en spennende bok, men det er for langsomt.
Ved siden av disse bøkene, leser jeg House of Leaves av Mark Z. Danielewski og The Stand av Stephen King og er glad det er langtidsprosjekter. Greit å ha noen prosjekter, og jeg kjeder meg ikke.
Hadde håpet på å begynne på Uvigslet jord av Agnes Lovise Matre, tidligere i uka, men siden lesingen har gått litt tregt, håper jeg at jeg får begynt på den i helga. Knokkelstøv av Anders Moe begynner jeg på enten i helga eller tidlig i neste uke. Det blir litt tidsforskyvninger en gang iblant.
Siden sist helg har jeg fargelagt dette:
