Anmeldelser, boktrailere, månedens bokanbefalinger og andre diverse ting om...bøker.
Lucy tenker på de kalde bølgene i Atlanteren. Hun rister
på hodet. "Jeg må komme meg ut. Gjøre noe."
"Skal jeg ringe noen for deg?"
"Nei takk. Hør her, jeg vet at du gjør en kjempejobb.
Vær snill, ring metg så snart du hører noe nytt.
Sam Lloyd er mest kjent for boka Minneskogen som ble utgitt på norsk i 2021. Selv om den hadde fått mye skryt og jeg likte den, var den samtidig noe lunken. Ble ikke helt betatt.
I august leste jeg disse bøkene:
Lest og hørt i kronologisk rekkefølge:
Begravet - Sharon Bolton
Svarte seil - Rebekka Edgren Aldén
Kjølvann - Sam Lloyd
Camp Murderface - Josh Berk & Saundra Mitchell
The Pallbearers Club - Paul Tremblay
Silence for the Dead - Simone St. James
Passasjeren - Sven Petter Næss
Camp Sylvania - Julie Murphy
Red Dragon - Thomas Harris
The Turning - Francine Prose
August var nok en lang måned og den verste årstiden er endelig over. Mørketiden har allerede begynt og drittværet også, stort sett. Sier ikke nei til det. Bare en fin unnskyldning til å lese enda mer horror og thrillere.
Lesefronten var i august bedre enn juli da jeg fikk lest mer og lest mye variert, selv om det ble en del horror bøker da også. Jeg likte også mange av bøkene jeg leste. Så håper det fortsetter sånn.
➤ I august ble 10 bøker lest. 4 bøker mer enn i juli.
➤ 0 av 6 planlagte bøker ble lest. Superflaut. Leste ut den ene i september og begynt på to andre. Se lenger ned i innlegget hvilken bok jeg skal lese, siden jeg ikke klarte alle de planlagte bøkene i august. Da skal jeg lese en bok som jeg ikke leste i fjor eller en bok som er eldre, som jeg fremdeles er interessert i å lese.
➤ Som sagt ingen planlagte bøker ble lest i denne måneden, så ingenting å fylle ut i dette punktet.
➤ Bøker som jeg begynte på før august: Begravet av Sharon Bolton, Kjølvann av Sam Lloyd, Camp Murderface av Josh Berk og Saundra Mitchell og Red Dragon av Thomas Harris
➤ Som vanlig ble det litt smuglesing i august også. Det var: Camp Murderface av Josh Berk og Saundra Mitchell, Silence for the Dead av Simone St. James, Camp Sylvania av Julie Murphy, Red Dragon av Thomas Harris og The Turning av Francine Prose.
➤ Det ble to femmere i august.
Og hvilken bok likte jeg best i august?
Camp Sylvania: Hørte på denne siden høsten nærmet seg, og ville komme i den rette Halloween stemningnen. Det er horror for ungdom og den ble utgitt bare for noen måneder siden.
Den er om Maggie, forkortelse for Magnolia som gleder seg til drømmesommeren med bestevenninnen. Begge skal på Camp Rising Star som er en camp hvor man risikerer å stå på venteliste til i flere år. En svært populær camp, med andre ord. Da hun kommer hjem etter å ha diskutert den kommende ferien med bestevenninnen, har foreldrene hennes andre planer for sommeren. I stedet blir hun sendt til Camp Sylvania. Det er en sommercamp for de som sliter med vekta og som legger vekt på velvære. Lederen for campen er en influenser som heter Sylvia Sylvania. Maggie ser for seg en sommer i helvete, og hun har mer rett enn hun aner. De må spise sunn mat som er rød, gi blod, og da noen forsvinner og de er på leting i all hemmelighet, dukker det opp noen mørke hemmeligheter om campen. Til tross for at Maggie har fått noen gode venner, vil de overleve campen sammen og få foreldrene deres til å tro dem?
En kort, men underholdende lydbok med en behagelig lydbokinnleser. Den er ikke skremmende siden jeg ikke er i målgruppa, men heller underholdende og småmorsom. Boka føltes heller ikke for barnslig for målgruppa. Vil også nevne at boka hadde et bra budskap.
Anmeldelse kommer.
Begravet: Bok nummer to om politibetjent Florence Lovelady. Den er om seriemorder Larry Glassbrook som har liten tid igjen siden han er alvorlig syk. Han har sittet inne de siste tretti årene og tidslinjene hopper til og fra 1969 og 1999. Fire barneskjeletter er blitt oppdaget ved nærheten av et nedlagt barnehjem, og Larry mener at de ikke er ofrene hans.
I denne boka følger man blant annet tre forskjellige kvinneperspektiv: Florence, Sally, som er Larrys kone og Cassie som er hans datter. I 1969 blir man kjent med hvordan Sally og døtrene blir utfryst i landsbyen på grunn av det har gjort, og man får et lite glimt av hva som skjer innendørs i barnehjemmet. Man får følelsen av at de skjuler noe. Man leser også om Florence kamp i jobbmiljøet siden det er svært mannsdominert, men hun nekter å la dem krenke henne på noen måte.
Jeg likte å lese om saken og begge tidslinjene, men likte best å lese om 1969. Sharon Bolton skriver godt, og selv om boka er stor, består den av korte kapitler og språket har en fin flyt. Ikke hennes beste bok, men verdt å få med seg. Et pluss at det også var med litt hekseri.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Bøker som var helt ok:
Hei, og hyggelig at du fremdeles leser.
Passasjeren: Bok nummer fire om Harinder Singh. Mange er fan av bokserien, og jeg er nok ikke det. Kan forstå hvorfor, men de er nok ikke mørke nok for meg. De er heller mer hverdagslige, noe Næss er god til å beskrive.
Denne gang er det en taxisjåfør som er skutt og drept. Han jobbet for Taxi - max. Samtidig leser man om en hendelse som skjedde sommeren 1995. Har det en eller annen forbindelse? Som vanlig følger Harinder instinktet og mener at taxisjåførdrapet ikke bare var en tilfeldig hendelse, og jo mer han graver i saken, finner han en del mørke hemmeligheter. Selv om han er blitt nedgradert fra Kripos, gir han seg ikke med det første.
Boka er svært kort og lettlest da mange av kapitlene er på en og en halv side, spesielt mot slutten. Jeg ville lese boka fordi konseptet virket uhyggelig, men det ble det aldri, og som nevnt før, denne bokserien er litt for hverdagslig. Syntes også slutten var for lett å gjette seg frem til og en smule gammeldags. Godt skrevet, men personlig trenger jeg mørkere og hardbarket krim. Jeg likte denne bedre enn Skjebnesteinen.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Bøkene jeg likte minst i september:
Som vanlig er det jo bøker man ikke liker, og det kan skje med alle.
The Pallbearers Club: Paul Tremblay er et navn som er blitt kjent i horrorsjangeren de siste årene. Selv har jeg lest denne, A Head Full av Ghosts og The Cabin at the End of the World. The Cabin at the End of the World er hans beste og det er en bok jeg fremdeles tenker på. Den hadde mange undertoner og kryptisk fortellerstemme. De andre bøkene har vært så som så. A Head Full og Ghosts syntes jeg var helt ok. The Pallbearers Club likte jeg dessverre ikke i det hele tatt.
Den er om Art Barbara som er nødt til å tenke på fremtiden på grunn av at fristen for å søke på college nærmer seg, og de må helst være med i en aktivitet utenfor skolen for å skape et godt inntrykk. Derfor starter han The Pallbearers Club som samarbeider med et begravelseshjem. The Pallbearers Club legger vekt på de døde som ikke har barn eller slektninger igjen, og som eventuelt var hjemløse. Denne boka skrives som en memoar om da han møter en jente. Hun er heter Mercy og han møter henne gjennom The Pallbearers Club. Hun leser gjennom memoaren hans og legger igjen kommentarer i margene som leser også får se.
Man får vite at Art har ikke hatt det lett siden han strever med akne og har skoliose. Han skal gjennom en alvorlig operasjon etter skoleavslutningen. Så han vet godt at han aldri har vært populær. Er vennskapet med Mercy giftig og er boka på vei til å bli noe vampyraktig?
Jeg liker vampyrbøker, men ikke denne. Jeg liker grøsserkomedier på film, men ikke i bokformat. Trodde jeg ville få en god horror bok, men i stedet fikk jeg dårlig humor. Hadde jeg visst det, ville jeg ikke ha lest den. Det er som om Mercy og Art befinner seg i sin egen boble, og som leser kommer man ikke i den bobla, fordi det blir for internt. Man kjenner til mye fra åttitallet, som de refererer til, men likevel følte man seg utenfor gjennom hele handlingen. Humoren ble derfor slitsom og irriterende, og mye blir gjentakende. Likte noen av temaene som ble tatt opp, blant annet skoliose, men det er ikke nok til å like boka bare på grunn av det. Selv om dette var en kort bok, ble det en kamp å fullføre denne. Godt at jeg ikke begynte med denne da jeg skulle utforske Tremblays forfatterkspa. Kommer til å lese en til av ham for å se om det er noe for meg eller ikke. Det er litt rart at The Cabin at the End of the World var i en særklasse, mens de andre bøkene jeg har lest av ham, var middelmådig og den andre nesten vanskelig å fullføre.
Anmeldelse kommer.
Kjølvann: Mange husker sikkert Minneskogen, og synes at den var bedre, selv om ikke det var topp lesning det heller.
Denne gang møter man Lucy som går gjennom en stressende tid. En livstruende storm er i ferd med å danne seg og hun får vite at det er blitt motatt et nødsignal av hennes mann. Båten deres er funnet, men ikke ham. Senere viser det seg at også barna hennes er borte. Var de sammen med ham, eller har noe annet hendt? Lucy gjør alt hun kan for å finne familien hennes, og komme seg gjennom dette marerittet.
Denne leste jeg samtidig med Svarte seil og det føltes nesten ut som en båtkrim sommer. Denne ble dessverre noe svak på mange måter. Denne Lucy var en blanding av stakkarslig og irriterende. Boka tok seg opp etter 170 sider, men så dalte det igjen og tok en dum retning. For min del ble boka noe religiøst og svært repeterende. Syntes også avslutningen var både skuffende og en smule dum.
Anmeldelse kommer.
Campface Murder: Utgitt i 2020. Passer for ungdom og de som snart er i ferd med å nå tenårene.
Handlingen foregår i 1983, og Corryn blir sendt bort på camp sammen med andre barn hvor hun skal være i hele ni uker. Foreldrene hennes er i ferd med å skille seg, og prøver å skjule det for Corryn, men hun har allerede skjønt hvorfor hun "blir sendt bort" en stund. Hun skal være i Camp Sweetwater som er gjenåpnet. Det har vært stengt i omtrent tretti år. Der møter hun Tez og begge to lengter etter å passe inn et eller annet sted. Sammen legger de merke til rare ting. Er det trygt for dem å være der?
En noe vag forklaring dette og det er på grunn av at det er en svært kort bok, så da kan man ikke si så mye. Denne hørte jeg på lydbok og det var to lydbokinnlesere. Begge to var dessverre slitsomme å høre på. Vet at det er overdramatisering på grunn av målgruppa er rettet mot, men her ble stemmene deres vel overdramatiserte, Syntes også handlingen ble noe typisk, og selv om jeg liker camp som et apsekt i en horrorbok, var dette tamme greier. Syntes også Corry ble noe irriterende underveis.
Anmeldelse kommer
The Turning: Nok en bok som er litt eldre. Den ble utgitt i 2012. Den er småinspirert av The Turn of the Screw av Henry James.
Denne er om Jack som er nødt til å tjene penger til college. Derfor søker han jobben som barnevakt for to foreldreløse søsken. De bor i et hus som ligger for seg selv på en øde høy sammen med en husholderske. Han må leve i isolasjon hele sommeren fordi huset har ikke tv, Internett eller telefon. Grunnen er at barna skal unngå dårlig påvirkning. Derfor blir Jack nødt til å kommunisere med de hjemme med brev. Han sender brev til sin far og kjæresten Sophie, og nesten hele boka er skrevet gjennom brevform.
Under oppholdet får han en creepy følelse av ungene fordi han føler de holder ham utenfor. De har sin egen måte å kommunisere på, og de kjenner huset og øya bedre enn ham. Etter hvert som han skriver brevene, høres Jack mer og mer paranoid ut. Er det noen grunn til det, eller er det isolasjonen som spiller ham et puss?
Morsomt konsept, men handlingen strekker ikke til. Kan godt forstå at noen kan leve i isolasjon, for det hadde vært fredelig og godt. Men kan ikke forestille meg ungdommer som skriver lange og detaljerte brev så ofte. Syntes at Jack virket både formell og barnslig på samme tid. Vanskelig å forklare, og historien ble også veldig typisk. Vet godt at boka er rettet mot en yngre målgruppe, men de fortjener noe bedre.
Siden jeg ikke ble ferdig med noen av de seks planlagte bøkene i august, betyr det en strafferunde. Har da valgt ut My Heart is a Chainsaw av Stephen Graham Jones, som jeg egentlig skulle lese i september i fjor. Har lenge hatt lyst til å lese den etter å ha lest The Only Good Indians av ham.
Er ikke ferdig med de to forrige strafferundene. Jeg så henne den natten av Drago Jančar var strafferunden for juni, og jeg har ikke en gang begynt på Tause løgner av Kathryn Croft som var strafferunden for juli, men det er ikke glemt. Så det må jeg ta igjen i september. Har begynt på mange bøker, og derfor faller noen av dem litt utenfor. Men skal fullføre straffene.
Filmer/dokumentarer sett i august:
Escape to Witch Mountain (1975)
As Above, So Below (2014)
The Midnight Meat Train (2008)
En morders memoarer: Dennis Nilsen (2021)
Zoom 100 (2023)
Her Secret Family Killer (2019)
Lavender (2016)
Scream 6 (2023)
Stemmene (2020)
Ace Ventura (1994)
Privilegiet (2022)
Savnet: Lucie Blackman - saken (2023)
Sometimes They Come Back (1991)
The Curse of Hobbes House (2020)
Split (2016)
Resident Evil (2002)
Isolerad (2010)
The Strays (2023)
Kidnapping Stella (2020)
Tenebre (1982)
Cult of Chucky (2017)
Paranormal Activity 4 (2012)
Alone (2020)
Ánimas (2018)
Tall Girl (2019)
Ringeren i Notre Dame (1996)
Selvforsvar: Historien om Cyntoia Brown (2020)
Jeg gjør oppmerksom på at de fleste filmene/dokumentarene har 16/18 års grense!
Serier sett:
The Order sesong 1
Klassen sesong 6
The Simpsons sesong 6
The Watcher sesong 1
Red Rose (kortserie)
Press sesong 1
Press sesong 2
The Stranger (kortserie)
Ryggperspektiv a bøkene:
Lydbøker:
Camp Murderface - Josh Berk & Saundra Mitchell
Camp Sylvania - Julie Murphy
The Turning - Francine Prose
August var en stødig lesemåned og jeg likte minst fem av bøkene. Håper det fortsetter sånn i september.😈
The Pallbearers Club - Paul Tremblay
Svarte seil - Rebecka Edgren Aldén
Har ikke lest ferdig noen bøker i denne uka, så i helga blir det å lese videre i disse:
Kjølvann av Sam Lloyd. Krim utgitt på norsk i 2023.
Lucy Locke befinner seg i et levende mareritt da ektemannen hennes, Daniel er forsvunnet, og det bygger seg opp til en livstruende storm. Båten deres blir funnet, og den er tom. Det er blitt sendt nødsignal, og de regner med det er Daniel, som har trykket på nødpistolen. Det er ikke bare han som er forsvunnet; midt i alt kaoset får hun vite at også datteren og sønnen er savnet. Var de med i båten, eller har noe annet hendt?
The Pallbearers Club av Paul Tremblay. Horror utgitt i 2022.
Har ikke kommet så langt, og derfor har ikke handlingen startet helt ordentlig ennå. Det lille som er blitt lest, er om Art Barbara som er en gutt som ikke er så veldig populær på skolen. Han har skoliose som gjør at han skammer seg. Han starter The Pallbearers Club for at det skal se bra ut på søknaden, da det er snart tid for å søke på college. The Pallbearers Club er kistebærere som deltar når den som er død, er hjemløs eller ikke har noen venner eller slektninger.
Svarte seil av Rebecka Edgren Aldén. Krim utgitt på norsk i 2023.
Joanna og Zack drar på seiltur sammen. De er søsken, eller egentlig halvsøsken, og Joanna har nettopp vært gjennom en tung tid. Foreldrene hennes er døde, og bortsett fra halvbroren, føler hun seg noe alene. Er det noen mening med denne turen, eller er det en vanlig søskentur for å komme seg litt bort?
Siden sist helg har jeg fargelagt/malt dette:
Motivene er fra denne boka:
Begravet - Sharon Bolton
Svarte seil - Rebecka Edgren Aldén
Natt til mandag leste jeg ut denne:
Begravet - Sharon Bolton
Svarte seil - Rebecka Edgren Alden
I dag leste jeg ut denne:
Begravet - Sharon Bolton
Skriften i vannet - John Ajvide Lindqvist
I helga blir det å lese noen bøker jeg nettopp har begynt på, noen jeg er godt i gang med, og noen jeg snart er ferdig med.
Kjølvann av Sam Lloyd. Krim/mysterie utgitt på norsk i 2023.
En bok jeg bør oppsummere senere da jeg bare har lest 25 sider. Foretrekker å oppsummere en bok etter å ha lest minst 50-100 sider. Det er samme forfatter som skrev Minneskogen for noen år siden.
Begravet av Sharon Bolton. Krim utgitt på norsk i 2023.
Dette er en handling som foregår i nåtid og fortid. Man følger tre forskjellige kvinnelige perspektiver. Den ene er politibetjent Florence Lovelady. Den andre er om Cassie. Hun er datteren til en innsatte, og man følger Sally, som er den innsattes kone. Larry, den innsatte, har vært fengslet de siste tretti årene og sliter nå med alvorlig sykdom. Fire barneskjeletter er blitt funnet ikke langt unna et nedlagt barnehjem, og han påstår at det er etter hans tid. Handlingen veksler fra 1969 da Florence kjemper seg inn i et mannsdominert politimiljø, og nåtiden hvor hun prøver å finne ut om de fire nye barneskjelettene. En bok om hemmeligheter og kanskje litt hekseri. Begravet er bok to i Florence Lovelday serien.
Skriften i vannet av John Ajvide Lindqvist. Krim utgitt på norsk i 2023.
Hans første krimbok og første bok i Blodstormen. Den er om Julia Malmros som sliter i hverdagen. Hennes første utkast til den nye boka i Millennium serien gikk til helvete, og etter en katastrofe under en Tv-sending, drar hun til hytta. Kanskje for å få skrivelysten tilbake og for å få ro på ting. Hun har nylig blitt kjent med Kim Ribbing siden han er en slags hackerekspert, og trengte hans kunnskap for å skrive om Lisbeth Salander. Hun og Kim ser ut til å trenge hverandre på en eller annen måte. I nærområdet skjer det noe forferdelig. Flere personer blir brutalt slaktet og bare en overlever. Hvem står bak denne voldelige midsommer handlingen, og siden Julia tidligere har vært i politiet,klarer hun å holde seg unna saken? Blir det noen ny bok?
Siden sist helg har jeg fargelagt dette:
Motivene er fra denne boka:
Mord og misunnelse - Ruth Ware
The Coffin Path - Katherine Clements
Kallmyren - Liza Marklund
Kjølvann - Sam Lloyd
Jordboere - Sayaka Murata
Mai er en kjedelig måned og er begynnelsen av en sesong jeg har lite til overs for. Synes sommermånedene ofte er stillestående og kjedelige, derfor må jeg sprite opp med litt mørk litteratur. I mai skal jeg lese litt nye og eldre bøker, av gamle, kjente forfattere, og noen jeg aldri har lest noe av før.
Kommer alltid tilbake: En bok jeg kjøpte i en dagligvarebutikk for noen år siden. Har hørt om Erikson tidligere, men aldri lest noe av henne. Syntes coveret så spennende ut og det var nok til å skaffe den til boksamlingen.
(Fra Bokklubens nettside):
Kriminaletterforsker Elias Svensson ved Stockholmpolitiet kjemper mot klokken for å felle drapsmannen bak to brutale voldtekter og mord. Det er morder som stadig er i politiets søkelys, i en morbid katt-og-mus-lek. Elias vender seg til forfatteren Cornelia Lind for å få hjelp til å forstå mannens psyke. Cornelia har egne, personlige erfaringer som kan komme til nytte, men som samtidig skal utsette henne for livsfare. Med tiden rører også en annen kraft seg i skyggene. Noen som utgir seg for å være en venn. Kommer alltid tilbake er første bok i Christina Eriksons nye krimserie der menneskers hemmeligheter drives opp til overflaten.
Mord og misunnelse: Jeg har lest noen bøker av Ruth Ware allerede. Hun er ingen favoritt da bøkene hennes ofte er vel enkle, men noen ganger er det akkurat det man trenger; en enkel mysterie.
(Fra forlagets nettside):
Den første personen Hannah møter når hun begynner ved Universitetet i Oxford, er April Clarke-Cliveden. April er livlig, vakker, populær og flink på skolen. Alltid festens midtpunkt og av og til utspekulert. De blir gode venninner og henger i den samme vennegjengen. På slutten av skoleåret blir April funnet død, og det er Hannah som finner henne.
Nå, et tiår senere, er Hannah sammen med en av guttene fra den gamle gjengen, og de venter sitt første barn.
Mannen som ble dømt for å ha tatt livet av April, har dødd i fengsel og Hannah håper dette er den avslutningen de trenger. Helt til en journalist tar kontakt med Hannah og forteller at han har bevis for at mannen som døde i fengsel, var uskyldig.
Hannah begynner å nøste i saken og egne minner på nytt. Skjedde alt slik som hun har trodd i ti år? Finnes det en mulighet for at den riktige drapsmannen fortsatt er på frifot? Er det noen i vennegjengen som ikke forteller sannheten?
The Coffin Path: Horror som ble utgitt i 2018 som jeg kjøpte for to-tre år siden, og som jeg lenge har hatt lyst til å lese. Har ikke hørt om forfatteren eller boka tidligere, noe som gjør det ekstra spennende.
(Fra Goodreads):
The Coffin Path is an eerie and
compelling seventeenth-century ghost story set on the dark wilds of the
Yorkshire moors. For fans of Michelle Paver and Sarah Waters, this
gothic tale will weave its way into your imagination and chill you to
the bone.
Maybe you've heard tales about Scarcross Hall, the
house on the old coffin path that winds from village to moor top. They
say there's something up here, something evil.
Mercy Booth isn't
afraid. The moors and Scarcross are her home and lifeblood. But, beneath
her certainty, small things are beginning to trouble her. Three ancient
coins missing from her father's study, the shadowy figure out by the
gatepost, an unshakeable sense that someone is watching.
When a
stranger appears seeking work, Mercy reluctantly takes him in. As their
stories entwine, this man will change everything. She just can't see it
yet.
Kallmyren: Er ingen fan av Liza Marklund. Ga opp forfatterskapet hennes for noen år siden da det ble for mye familiedrama istedet for krim da jeg leste krimbøkene hennes. Men likte Polarsirkelen som jeg leste for en stund siden, og dette er en frittstående oppfølger.
(Fra forlagets nettside):
I 1990 finner Wiking Stormberg en lapp fra sin kone, Helena. Hun har gått en tur for å plukke multer. Deres nyfødte datter, Elin, er med på turen, mens sønnen Markus er hos farmor. På kvelden har ikke Helena og Elin kommet tilbake. Elin blir funnet i live ved Kallmyren, mens Helena er forsvunnet. Kroppen hennes ble aldri gjenfunnet. Den kalde myra ble hennes grav.
Mange år senere er Wiking fortsatt dypt berørt av tapet av sin kone. Men så en sommerdag i 2020 mottar Markus et illevarslende brev signert med Helenas signatur. Kan hun fortsatt være i live? Men hvorfor skulle hun eller noen andre true familien hans? Wiking må spørre seg selv om han holder på å bli gal, om han ser spøkelser, eller det finnes krefter som truer ham og familien hans – og i så fall hvem eller hva.
Kjølvann: Leste Minneskogen av ham for noen år siden. Ble ikke helt bergtatt, men likte konseptet. Så det blir interessant hva mer han kommer med.
(Fra forlagets nettside):
Livet kan endre seg på et blunk. Lucy har alt hun kan ønske seg. Men så en morgen stopper tiden. Familiebåten blir funnet, forlatt langt ute på havet. Lucy prøver desperat å få tak i ektemannen for å gi ham beskjed, men mens sekundene tikker går det opp for henne – hva om var det ham som tok båten? Og i så fall, hvor er han nå? I tillegg ventes det en voldsom storm, og Lucy aner at noe helt ferferdelig er i ferd med å skje.
Jordboere: En bok jeg har hørt mye spesielt om, og noen ganger trenger man rart lesestoff, og det håper jeg å få i denne boka:
Hovedpersonen i Jordboere er tenåringsjenta Natsuki, som bor sammen med mor, far og en storesøster. Vi forstår fort at familien gir Natsuki minimalt med omsorg og egentlig mishandler henne psykisk. Det blir ikke bedre når hun utsettes for et seksuelt overgrep fra læreren sin – som familien ikke tror har funnet sted. Den eneste Natsuki har et godt forhold til, er fetteren Yu, som hun treffer hos besteforeldrene på landet. Yu er et uvanlig barn – og overbevist om at han i virkeligheten er et romvesen.
Senere i fortellingen er Natsuki i trettiårene og lever i et proformaekteskap med en mann hun har truffet på et nettsted for folk som vil unnslippe samfunnet. Når konformitetspresset utenfra blir for sterkt, flytter de til besteforeldrenes gamle hus, der fetter Yu har etablert seg. Natsuki, ektemannen og Yu bestemmer seg for å leve i skjul for samfunnet, som en slags romvesener på jorda.
Sayaka Murata er det viktigste navnet blant flere japanske forfattere som skriver godt, kort og litt sprøtt om konformitetspress, familieliv, arbeid og kjønn.
Dette er da bøkene jeg skal/håper å få med meg i mai. Kommer selvfølgelig til å smette inn andre bøker også underveis. Greit å ha noe planlagt og andre ganger da man velger litt mer tilfeldig.😈
I oktober leste jeg disse bøkene:
The Homecoming - Andrew Pyper
Ansiktsløft - Miika Nousiainen
House of Leaves - Mark Z. Danielewski
Kolibri - Cecilia Samartin
Billy Summers - Stephen King
Bakgårdshund - Magnus Buen Halvorsen
Vargtimen - Geir Tangen
Minneskogen - Sam Lloyd
Gissel - Clare Mackintosh
➤ I oktober ble 9 bøker lest. Ikke all verdens, men enn bedre lesemåned antallmessig enn det september var, og likte de fleste av bøkene som ble lest i Halloweenmåneden.
➤1 av 6 planlagte bøker ble lest. Ja, jeg vet, og det i favorittmåneden. Det er en katastrofe. Det blir mange strafferunder på meg i november.
➤The Homecoming av Andrew Pyper og Ansiktsløft av Miika Nousiainen, begynte jeg å lese i september, men ble ikke ferdig med før i oktober. House of Leaves av Mark Z. Danielewski begynte jeg og en annen bokblogger å lese i fjor, men ble ikke ferdig før tidlig i oktober. Noen bøker krever litt mer.
➤ Den eneste planlagte boka jeg rakk å lese i oktober var Minneskogen av Sam Lloyd. Den ene planlagte boka ble jeg ferdig med i dag og det var: Jente, anonym av Greer Hendricks og Sarah Pekkanen og The Burning House av Neil Spring leser jeg fremdeles.
➤ I måneden som var smugleste jeg (bøker som ikke ble oppført på denne siden mens jeg leste bøkene): Ansiktsløft av Miika Nousiainen, som jeg leste på Pc og ungdomsromanen Bakgårdshund av Magnus Buen Halvorsen. (Lest den som fysisk bok).
➤Det ble overraskende nok noen femmere i oktober også. Det ble også lest noen store bøker, og det er en av grunnene til at jeg ikke rakk så mange av de planlagte bøkene. Men bøkene som fikk femmere i forrige måned, var: The Homecoming av Andrew Pyper, House of Leaves av Mark Z. Danielewski, og Vargtimen av Geir Tangen.
Og hvilken bok likte jeg best i oktober?
Minneskogen: Ikke den beste thrilleren, men mørk og dyster. Den er om en tretten år gammel jente som kidnappes da hun skal delta i en sjakkturne. Under bakken i skogen, blir hun kjent med Elijah som besøker henne av og til. Han er tolv år gammel. Elissa synes det er noe rart med ham, men vet ikke hva. Den andre som besøker henne, kaller hun udyret. Han tvinger henne til å lese opp noe han har skrevet, og si det på kamera. Senere legger han det ut på YouTube. Vil hun klare å komme seg løs og komme hjem til sin mor igjen?
Liker handlingen i boka selv om slutten ble noe over the top, og syntes ikke sjakkspråket var helt troverdig. Kan ikke se for meg tretten år gamle jenter som maner opp et mentalt sjakkbrett og observerer omgivelsene sine som et sjakkbrett. Men ellers likte jeg boka som var både mørk og fascinerende.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Billy Summers: Kings nyeste som ble utgitt i august. Ikke hans sterkeste, men en fin svart komedie om en leiemorder som er bare 44 år, men som likevel vurderer å gi seg i bransjen mens leken er god. Men han får et oppdrag til av en gammel kjenning. Denne Nick hevder at det er ikke han som ansetter Billy denne gang, at han bare er et mellomledd for en annen. Mens han Billy bor i et hus i Midwood som Nick har leid til ham og Billy befinner seg i et skrivekontor i Gerard's Tower hver mandag til fredag for å leke forfatter for å lure andre mens han venter på oppdraget, vurderer han om han skal ta det siste oppdraget etter bare stikke av. Dette er en slags hvem lurer hvem bok.
Liker å lese om leiemordere, men syntes boka hadde for mye komedie enn hardbarket action, og Billy virket altfor snill til å være en leiemorder. Ikke Kings beste, men for all del veldig leseverdig.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Bakgårdshund: En av de bedre ungdomsromanene jeg har lest i det siste. Om Balal og hans familie som bor i en leilighet i Oslo. De kom til Norge på grunn av Selskapet som Balals far jobber for. De sørget for at de fikk leiligheten, hvis de trenger mobil, Tv, og alt annet, skaffer de dem det. Faren deres liker det ikke særlig, siden han ønsker å bli mer selvstendig. Balal og kameatene hans har en YouTube kanal sammen hvor de driver med pranks og challenges. Kanalen deres er svært liten og de ønsker flere subs (følgere). De planlegger å gjemme smellskudd under en benk på T-banen en fredagskveld. Spøken går litt vel langt enn det de hadde tenkt og det får alvorlige konsekvenser.
En kort bok som sier mye. God karakterbeskrivelser og lett å kjenne seg i hvordan ungdom er i dag og sosiale medier.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Bøker som var helt ok:
Kolibri: Min første bok av Samartin og jeg overlevde. Selv om jeg likte denne og syntes den var helt ok, betyr det ikke at jeg ikke er ny fan. Var bare lettet over at det ikke ble så mye kliss som forventet. Den er om en kvinne som en morgen hopper ned fra en bru. Kystvakten blir varslet. Som regel kommer de for sent, men denne kvinnen er merkelig nok fortsatt i live og blir fraktet til sykehus. Pete som hentet henne opp av vannet, klarer ikke å glemme henne, og til tross for advarsler, prøver han å holde kontakten med sykehus i håp om å få høre hvordan det går med henne. Hvorfor har hun gjort sånn inntrykk på ham? Dette høres kanskje ut som en typisk handling, men det er en mystisk handling som tar mange vendinger.
Heldigvis ikke en handling med alfor mange overdrivelser og drama. En helt grei roman.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Gissel: Et direktefly skal for første gang reise fra London til Sydney, og Mina er en av flyvertinnene som er utvalgt til å være med. Det hele skjer rett før jul og hun har mye å stri med sin egen familie. Adoptivdatteren hennes Sophia har tilknytningsproblemer, men Mina har lovt henne å komme tilbake. Hun er også for tiden separert fra sin ektemann, Adam på grunn av forskjellige problemer. Turen blir ikke bare historisk, men også truende da Mina kommer over en konvulutt med navnet hennes på. Helt anonymt skal hun følge noen instruksjoner, hvis ikke vet de hvem datteren hennes er, og det er opp til henne hvem hun vil redde. De på flyet, eller de der hjemme ...
Interessant konsept og filosofi, men kjøpte ikke helt det terrorist(ene) sto for, og avslutningen er noe barsnlig, dessverre.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Bøkene jeg likte minst i oktober:
Terningkast 3 betyr godtkjent for meg, men likevel var det en bok jeg liktebminst av denne lesebunken for oktober, og det var Ansiktskløft av Nousiainen. Feelgood er ingen favorittsjanger, men likevel liker jeg å prøve meg på sjangre jeg er meget skeptisk på. Man kan jo ikke lese det samme hele tiden.
Det er en finsk komedie om en mann som heter Sami og han lengter etter å bli far, men har hatt mange mislykkede forhold bak seg. Hans kamerat, Markus har tre unger, som han selv har ansvaret for. Barnas mor bor ikke sammen med dem på grunn av depresjon. Men Sami er der av og til for å hjelpe kompisen. Så det er en stor kontrast mellom de to. Syntes de to karakterene var mest interessant å lese om fordi de hadde noen gullkorn.
Vi får også lese om en influenser som deler sitt "perfekte" liv med leserne sine, men er det egentlig så perfekt som det virker?
Man blir også kjent med noen andre kompiser av Sami og noen av familiemedlemmene hans, så denne boka skifter ofte perspektiv. Likte best å lese om Sami som kommer i klammeri med en MC gjeng etter et uhell, og han unngår dem på best mulig måte, i redsel for at de skal gjøre ham noe.
Likte noe av humoren og en del replikker, men boka ble litt tam til feelgood å være. Følte den trengte mer spenst.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Oktober gikk kanskje ikke helt som planlagt, men klager ikke for leste en del bra og greie bøker likevel. Har sluttet å forvente all verdens. Men likte de fleste bøkene jeg kom over, og håper jeg får med meg mer planlagte bøker for november, så jeg ikke skeier ut hver lesemåned. 😈
Ryggperspektiv av bøkene:
