6. september 2023

Månedens Bokanbefaling (august)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
Camp Murderface av Josh Berk og Saundra Mitchell, The Pallbearers Club av Paul Tremblay, Silence for the Dead av Simone St. James, Camp Sylvania av Julie Murphy, Red Dragon av Thomas Harris og The Turning av Francine Prose,  er fra egen boksamling
 

I august leste jeg disse bøkene:

 

Lest og hørt i kronologisk rekkefølge:


Begravet - Sharon Bolton

Svarte seil - Rebekka Edgren Aldén

Kjølvann - Sam Lloyd

Camp Murderface - Josh Berk & Saundra Mitchell

The Pallbearers Club - Paul Tremblay

Silence for the Dead - Simone St. James

Passasjeren - Sven Petter Næss

Camp Sylvania - Julie Murphy

Red Dragon - Thomas Harris

The Turning - Francine Prose

 

August var nok en lang måned og den verste årstiden er endelig over. Mørketiden har allerede begynt og drittværet også, stort sett. Sier ikke nei til det. Bare en fin unnskyldning til å lese enda mer horror og thrillere. 

Lesefronten var i august bedre enn juli da jeg fikk lest mer og lest mye variert, selv om det ble en del horror bøker da også. Jeg likte også mange av bøkene jeg leste. Så håper det fortsetter sånn.

➤ I august ble 10 bøker lest. 4 bøker mer enn i juli.

0 av 6 planlagte bøker ble lest. Superflaut. Leste ut den ene i september og begynt på to andre. Se lenger ned i innlegget hvilken bok jeg skal lese, siden jeg ikke klarte alle de planlagte bøkene i august. Da skal jeg lese en bok som jeg ikke leste i fjor eller en bok som er eldre, som jeg fremdeles er interessert i å lese.

➤ Som sagt ingen planlagte bøker ble lest i denne måneden, så ingenting å fylle ut i dette punktet.

➤ Bøker som jeg begynte på før august: Begravet av Sharon Bolton, Kjølvann av Sam Lloyd, Camp Murderface av Josh Berk og Saundra Mitchell og Red Dragon av Thomas Harris

➤ Som vanlig ble det litt smuglesing i august også. Det var: Camp Murderface av Josh Berk og Saundra Mitchell, Silence for the Dead av Simone St. James, Camp Sylvania av Julie Murphy, Red Dragon av Thomas Harris og The Turning av Francine Prose.

➤  Det ble to femmere i august.


Og hvilken bok likte jeg best i august?


 
Red Dragon - Thomas Harris
 
Første bok om Hannibal Lecter.  FBI profiler Will Graham er ung pensjonist etter en alvorlig hendelse, men blir igjen kontaktet på grunn av en sak, og han nøler med å ta den. Etter mye om og men bestemmer han seg for å fakke en seriemorder som hittil har slaktet to familier. De vil ha Will Graham tilbake på laget siden han har øye for detaljer som andre ikke tenker over. Media kaller seriemorderen Tooth Fairy, men han selv kaller seg for The Red Dragon. For å skjønne seg på Tooth Fairy, hvordan han tenker, må Will Graham møte sin "gode venn" Lecter for å få litt hjelp. Samtidig er han urolig for sin egen familie mens han er satt på saken ...

Som mange vet, er boka også filmatisert. Den ble filmatisert i 2002 og rollebsetningen er det kjente navn som Edward Norton, Anthony Hopkins og Ralph Fiennes. Har sett selvfølgelig sett filmen. Den er god, men boka er bedre.

Det er ikke krim med mye action. Synes heller ikke det er horror eller thriller, men en god gammeldags krim som er hakket mørkere enn "vanlige" krimbøker. Likte at boka var litt langsom, for man blir svært godt kjent med karakterene, og likte også at man skiftet perspektiv fra FBI til the Tooth Fairy. Man får mange forskjellige vinklinger underveis som gjorde saken mer interessant. Det er også morsomt at Thomas Harris har skapt en svært kjent karakter. God, mørk seriemorderkrim. Den er ikke skremmende, men heller dyster og urovekkende. En svært god førstebok i en serie.

Anmeldelse kommer.
 

Andre bøker som fikk femmere:
 

Svarte seil: Joanna og Zack er søsken, eller egentlig halvsøsken, men de har et nært forhold. Joanna har mistet begge foreldrene sine og etter en personlig tragedie har hun knapt gått ut av døra. Heldgivis har hun Zack og sammen skal de på seiltur. Underveis på turen møter Joanna en gammel kjenning fra fortiden hun helst ikke vil treffe, og ting skjer. Samtidig blir man kjent med sjøredder Annika som har sine egne problemer, som ofte må ta seg av søsterens kjærlighetssorger, og en dag dukker det opp en tom båt. Har det skjedd noe alvorlig?

Selv om slutten var svært forutsigbar, gjorde det ikke noe da handlingen var svært engasjerende. Det var hele tiden noe som skjedde, man ble godt kjent med karakterene, og det var forfriskende å lese sjøkrim i stedet for kontorkrim.
 

Hele anmeldelsen kan leses her.
 

Andre bøker jeg gjerne vil anbefale, er:
 

Silence for the Dead: En gotish horror/historisk roman som nesten fikk en femmer. Det var bare et lite aspekt og en retning i boka jeg ikke likte, og som jeg følte var noe malplassert. Denne er noe eldre enn de andre bøkene og ble utgitt i 2014. Det er også min første bok av henne. 
 
Den er om Kitty Weekes som drar til Portis House. Huset er omgjort til et sykehus hvor ansatte og seksten mannlige pasienter oppholder seg etter krigen. Pasientene er der fordi de sliter med diverse traumer etter krigen. Hun drar dit for å jobbe som sykepleier. En annen sykepleier skal bare ha forsvunnet og forlatt noen av tingene sine.
 
Kitty som er ny har mye å bevise spesielt for sjefen Matron som alltid setter henne på prøve. Hun har møtt alle pasientene bortsett fra pasient seksten som aldri forlater rommet. Hun må også leve etter visse regler hvis hun skal beholde jobben.
 
Før herskapshuset ble omgjort til et sykehus, bodde det en familie der som ingen vet hva som skjedde med. Det virker som om de bare forsvant, og Kitty og andre opplever merkelige lyder i huset. Hva er det huset skjuler, og hva er det Kitty selv skjuler. Hun røper selv at hun flykter fra noe og ikke har andre steder å dra til ...

En svært kryptisk og godt skrevet bok om alvorlige temaer. Språket hennes er vakkert, og man blir nysgjerrig på både huset og denne Kitty. Det eneste som ødela litt var et aspekt som føltes lite troverdig og malplassert. Da mener jeg ikke det overnaturlige, men noe annet. Hva det er kan jeg ikke røpe,  hvis noen har tenkt å lese boka. Men en god og medrivende bok, var det.

Anmeldelse kommer.


Camp Sylvania: Hørte på denne siden høsten nærmet seg, og ville komme i den rette Halloween stemningnen. Det er horror for ungdom og den ble utgitt bare for noen måneder siden. 

Den er om Maggie, forkortelse for Magnolia som gleder seg til drømmesommeren med bestevenninnen. Begge skal på Camp Rising Star som er en camp hvor man risikerer å stå på venteliste til i flere år. En svært populær camp, med andre ord. Da hun kommer hjem etter å ha diskutert den kommende ferien med bestevenninnen, har foreldrene hennes andre planer for sommeren. I stedet blir hun sendt til Camp Sylvania. Det er en sommercamp for de som sliter med vekta og som legger vekt på velvære. Lederen for campen er en influenser som heter Sylvia Sylvania. Maggie ser for seg en sommer i helvete, og hun har mer rett enn hun aner. De må spise sunn mat som er rød, gi blod, og da noen forsvinner og de er på leting i all hemmelighet, dukker det opp noen mørke hemmeligheter om campen. Til tross for at Maggie har fått noen gode venner, vil de overleve campen sammen og få foreldrene deres til å tro dem?

En kort, men underholdende lydbok med en behagelig lydbokinnleser. Den er ikke skremmende siden jeg ikke er i målgruppa, men heller underholdende og småmorsom. Boka føltes heller ikke for barnslig for målgruppa. Vil også nevne at boka hadde et bra budskap.

Anmeldelse kommer.


Begravet: Bok nummer to om politibetjent Florence Lovelady. Den er om seriemorder Larry Glassbrook som har liten tid igjen siden han er alvorlig syk. Han har sittet inne de siste tretti årene og tidslinjene hopper til og fra 1969 og 1999. Fire barneskjeletter er blitt oppdaget ved nærheten av et nedlagt barnehjem, og Larry mener at de ikke er ofrene hans.

I denne boka følger man blant annet tre forskjellige kvinneperspektiv: Florence, Sally, som er Larrys kone og Cassie som er hans datter. I 1969 blir man kjent med hvordan Sally og døtrene blir utfryst i landsbyen på grunn av det har gjort, og man får et lite glimt av hva som skjer innendørs i barnehjemmet. Man får følelsen av at de skjuler noe. Man leser også om Florence kamp i jobbmiljøet siden det er svært mannsdominert, men hun nekter å la dem krenke henne på noen måte.

Jeg likte å lese om saken og begge tidslinjene, men likte best å lese om 1969. Sharon Bolton skriver godt, og selv om boka er stor, består den av korte kapitler og språket har en fin flyt. Ikke hennes beste bok, men verdt å få med seg. Et pluss at det også var med litt hekseri.

Hele anmeldelsen kan leses her.


Bøker som var helt ok:

Hei, og hyggelig at du fremdeles leser.


Passasjeren: Bok nummer fire om Harinder Singh. Mange er fan av bokserien, og jeg er nok ikke det. Kan forstå hvorfor, men de er nok ikke mørke nok for meg. De er heller mer hverdagslige, noe Næss er god til å beskrive.

Denne gang er det en taxisjåfør som er skutt og drept. Han jobbet for Taxi - max. Samtidig leser man om en hendelse som skjedde sommeren 1995. Har det en eller annen forbindelse? Som vanlig følger Harinder instinktet og mener at taxisjåførdrapet ikke bare var en tilfeldig hendelse, og jo mer han graver i saken, finner han en del mørke hemmeligheter. Selv om han er blitt nedgradert fra Kripos, gir han seg ikke med det første.

Boka er svært kort og lettlest da mange av kapitlene er på en og en halv side, spesielt mot slutten. Jeg ville lese boka fordi konseptet virket uhyggelig, men det ble det aldri, og som nevnt før, denne bokserien er litt for hverdagslig. Syntes også slutten var for lett å gjette seg frem til og en smule gammeldags. Godt skrevet, men personlig trenger jeg mørkere og hardbarket krim. Jeg likte denne bedre enn Skjebnesteinen.

 

Hele anmeldelsen kan leses her.

 

Bøkene jeg likte minst i september:

Som vanlig er det jo bøker man ikke liker, og det kan skje med alle. 

 

The Pallbearers Club: Paul Tremblay er et navn som er blitt kjent i horrorsjangeren de siste årene. Selv har jeg lest denne, A Head Full av Ghosts og The Cabin at the End of the World. The Cabin at the End of the World er hans beste og det er en bok jeg fremdeles tenker på. Den hadde mange undertoner og kryptisk fortellerstemme. De andre bøkene har vært så som så. A Head Full og Ghosts syntes jeg var helt ok. The Pallbearers Club likte jeg dessverre ikke i det hele tatt.

Den er om Art Barbara som er nødt til å tenke på fremtiden på grunn av at fristen for å søke på college nærmer seg, og de må helst være med i en aktivitet utenfor skolen for å skape et godt inntrykk. Derfor starter han The Pallbearers Club som samarbeider med et begravelseshjem. The Pallbearers Club legger vekt på de døde som ikke har barn eller slektninger igjen, og som eventuelt var hjemløse. Denne boka skrives som en memoar om da han møter en jente. Hun er heter Mercy og han møter henne gjennom The Pallbearers Club. Hun leser gjennom memoaren hans og legger igjen kommentarer i margene som leser også får se. 

Man får vite at Art har ikke hatt det lett siden han strever med akne og har skoliose. Han skal gjennom en alvorlig operasjon etter skoleavslutningen. Så han vet godt at han aldri har vært populær. Er vennskapet med Mercy giftig og er boka på vei til å bli noe vampyraktig?

Jeg liker vampyrbøker, men ikke denne. Jeg liker grøsserkomedier på film, men ikke i bokformat. Trodde jeg ville få en god horror bok, men i stedet fikk jeg dårlig humor. Hadde jeg visst det, ville jeg ikke ha lest den. Det er som om Mercy og Art befinner seg i sin egen boble, og som leser kommer man ikke i den bobla, fordi det blir for internt. Man kjenner til mye fra åttitallet, som de refererer til, men likevel følte man seg utenfor gjennom hele handlingen. Humoren ble derfor slitsom og irriterende, og mye blir gjentakende. Likte noen av temaene som ble tatt opp, blant annet skoliose, men det er ikke nok til å like boka bare på grunn av det. Selv om dette var en kort bok, ble det en kamp å fullføre denne. Godt at jeg ikke begynte med denne da jeg skulle utforske Tremblays forfatterkspa. Kommer til å lese en til av ham for å se om det er noe for meg eller ikke. Det er litt rart at The Cabin at the End of the World var i en særklasse, mens de andre bøkene jeg har lest av ham, var middelmådig og den andre nesten vanskelig å fullføre.

Anmeldelse kommer.


Kjølvann: Mange husker sikkert Minneskogen, og synes at den var bedre, selv om ikke det var topp lesning det heller.

Denne gang møter man Lucy som går gjennom en stressende tid. En livstruende storm er i ferd med å danne seg og hun får vite at det er blitt motatt et nødsignal av hennes mann. Båten deres er funnet, men ikke ham. Senere viser det seg at også barna hennes er borte. Var de sammen med ham, eller har noe annet hendt? Lucy gjør alt hun kan for å finne familien hennes, og komme seg gjennom dette marerittet.

Denne leste jeg samtidig med Svarte seil og det føltes nesten ut som en båtkrim sommer. Denne ble dessverre noe svak på mange måter. Denne Lucy var en blanding av stakkarslig og irriterende. Boka tok seg opp etter 170 sider, men så dalte det igjen og tok en dum retning. For min del ble boka noe religiøst og svært repeterende. Syntes også avslutningen var både skuffende og en smule dum.

Anmeldelse kommer.


Campface Murder: Utgitt i 2020. Passer for ungdom og de som snart er i ferd med å nå tenårene. 

Handlingen foregår i 1983, og Corryn blir sendt bort på camp sammen med andre barn hvor hun skal være i hele ni uker. Foreldrene hennes er i ferd med å skille seg, og prøver å skjule det for Corryn, men hun har allerede skjønt hvorfor hun "blir sendt bort" en stund. Hun skal være i Camp Sweetwater som er gjenåpnet. Det har vært stengt i omtrent tretti år. Der møter hun Tez og begge to lengter etter å passe inn et eller annet sted. Sammen legger de merke til rare ting. Er det trygt for dem å være der?

En noe vag forklaring dette og det er på grunn av at det er en svært kort bok, så da kan man ikke si så mye. Denne hørte jeg på lydbok og det var to lydbokinnlesere. Begge to var dessverre slitsomme å høre på. Vet at det er overdramatisering på grunn av målgruppa er rettet mot, men her ble stemmene deres vel  overdramatiserte, Syntes også handlingen ble noe typisk, og selv om jeg liker camp som et apsekt i en horrorbok, var dette tamme greier. Syntes også Corry ble noe irriterende underveis.

Anmeldelse kommer


The Turning: Nok en bok som er litt eldre. Den ble utgitt i 2012. Den er småinspirert av The Turn of the Screw av Henry James. 

Denne er om Jack som er nødt til å tjene penger til college. Derfor søker han jobben som barnevakt for to foreldreløse søsken. De bor i et hus som ligger for seg selv på en øde høy sammen med en husholderske. Han må leve i isolasjon hele sommeren fordi huset har ikke tv, Internett eller telefon. Grunnen er at barna skal unngå dårlig påvirkning. Derfor blir Jack nødt til å kommunisere med de hjemme med brev. Han sender brev til sin far og kjæresten Sophie, og nesten hele boka er skrevet gjennom brevform.

Under oppholdet får han en creepy følelse av ungene fordi han føler de holder ham utenfor. De har sin egen måte å kommunisere på, og de kjenner huset og øya bedre enn ham. Etter hvert som han skriver brevene, høres Jack mer og mer paranoid ut. Er det noen grunn til det, eller er det isolasjonen som spiller ham et puss?

Morsomt konsept, men handlingen strekker ikke til. Kan godt forstå at noen kan leve i isolasjon, for det hadde vært fredelig og godt. Men kan ikke forestille meg ungdommer som skriver lange og detaljerte brev så ofte. Syntes at Jack virket både formell og barnslig på samme tid. Vanskelig å forklare, og historien ble også veldig typisk. Vet godt at boka er rettet mot en yngre målgruppe, men de fortjener noe bedre.


Siden jeg ikke ble ferdig med noen av de seks planlagte bøkene i august, betyr det en strafferunde. Har da valgt ut My Heart is a Chainsaw av Stephen Graham Jones, som jeg egentlig skulle lese i september i fjor. Har lenge hatt lyst til å lese den etter å ha lest The Only Good Indians av ham.

Er ikke ferdig med de to forrige strafferundene. Jeg så henne den natten av Drago Jančar var strafferunden for juni, og jeg har ikke en gang begynt på Tause løgner av Kathryn Croft som var strafferunden for juli, men det er ikke glemt. Så det må jeg ta igjen i september. Har begynt på mange bøker, og derfor faller noen av dem litt utenfor. Men skal fullføre straffene.

 

 Filmer/dokumentarer sett i august:


 

 Escape to Witch Mountain (1975)

As Above, So Below (2014)

 The Midnight Meat Train (2008)

En morders memoarer: Dennis Nilsen (2021)

 Zoom 100 (2023)

 Her Secret Family Killer (2019)

 Lavender (2016)

Scream 6 (2023) 

Stemmene (2020)

Ace Ventura (1994)

Privilegiet (2022)

Savnet: Lucie Blackman - saken (2023)

Sometimes They Come Back (1991)

 The Curse of Hobbes House (2020)

 Split (2016)

 Cast a Deadly Spell (1991)

 


 

 Resident Evil (2002)

 Isolerad (2010)

The Strays (2023)

 Kidnapping Stella (2020)

 Tenebre (1982)

 Cult of Chucky (2017)

Paranormal Activity 4 (2012)

 Alone (2020)

Ánimas (2018)

 Tall Girl (2019)

 Ringeren i Notre Dame (1996)

 Selvforsvar: Historien om Cyntoia Brown (2020)

Extremely Wicked, Shockingly Evil and Vile (2019)

Jeg gjør oppmerksom på at de fleste filmene/dokumentarene har 16/18 års grense!

 

Serier sett:

The Order sesong 1

Klassen sesong 6

The Simpsons sesong 6

The Watcher sesong 1

Red Rose (kortserie)

Press sesong 1

Press sesong 2

The Stranger (kortserie)

 

Ryggperspektiv a bøkene:

 

Lydbøker: 

Camp Murderface - Josh Berk & Saundra Mitchell

Camp Sylvania - Julie Murphy

The Turning - Francine Prose


August var en stødig lesemåned og jeg likte minst fem av bøkene. Håper det fortsetter sånn i september.😈


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar