Begravet av Sharon Bolton - endelig en kvinnelig hovedkarakter med bein i nesa

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

---

     Jeg regner raskt. "Midten til slutten av 1960-årene," sier 

jeg. "De kan ikke ha havnet i jorden før det. Og gitt at det

fremdeles finnes synlige bein som kan håndteres, har det

sannsynlig skjedd senere. Det er store sjanser for at disse

barna døde i 1970-årene."

---

Sharon Bolton har skrevet en del bøker i det siste, og denne gang er boka fra en serie.

Begravet er bok nummer to om Florence Lovelady. Man trenger ikke å lese bøkene i kronologisk rekkefølge, men det spørs jo hvor nøye man er på det selv. Personlig er jeg ikke så nøye med krimserier, da man som oftest blir kjent med hovedpersonen likevel. Men kan røpe at noe fra første bok blir nevnt, så hvis man ikke vil ha noe avslørt, lønner det seg å lese Håndverkeren først. Selv har jeg ikke lest den.

Ting blir satt på prøve
I Begravet er det to tidslinjer. En fra 1969 og en fra 1999. I 1969 blir man kjent med Florence Lovelady som er politibetjent, og må slite seg frem i et mannsdominert arbeidsmiljø som ikke tar henne alvorlig. I 1999, møter man igjen Florence og seriemorderen Larry Glassbrook. Han har sittet inne de siste tretti årene. Nå er han alvorlig syk på grunn av lungekreft, og har liten tid igjen. Det er blitt funnet fire barneskjeletter i nærheten av et barnehjem som er nedlagt. Florence møter Larry og han påstår at det ikke er hans ofre.

I 1969 blir man kjent med noen av barna og de ansatte som arbeiedet ved barnehjemmet, og hvordan Florence mistenker at det ikker helt er hva som det skal være der. Hva er det de skjuler? Og i 1999 blir det å finne ut hvem de døde barna er, og hva som har skjedd.

Harde dager
Underveis følges tidslinjene mellom tre kvinnelige perspektiver: Florence, Sally som er Larrys kone og Cassie, som er hans datter. Man får oppleve hvordan Sally og hennes to døtre blir utestengt i landsbyen Sabden etter det Larry har gjort, og handlingen har kanskje også et snev av hekseri i seg ...

Dette er en storbok på nesten seks hundre sider. De som har disiplin, vil nok ikke bruke lang tid på denne, da boka er svært lettlest og kapitlene er korte. Men jeg som leser litt her og der i flere bøker samtidig, trengte jeg mer tid på å fullføre denne, men jeg kjedet meg ikke. Bolton er fremdeles god på karakterbeskrivelser og landskapsskildringer. Syntes også at saken(e) var interessant. Likte spesielt godt at det var med litt hekseri som gjorde lesingen mer medrivende.

Til tross for en del spennende partier og karakterer å bli kjent med, ble midtpartiet noe smådrøyt og sto noe stille. I store bøker, som jeg foretrekker å lese, ble denne gang noe repeterende, så hadde ikke gjort noe om boka ble noe forkortet. Personlig likte jeg best å lese om tidslinjen fra 1969 fremfor 1999, spesielt om arbeidsmiljløet Florence befant seg i. Da hun prøver å overse hvordan mannlige kolleger er nedlatende overfor henne og som prøver å kjempe seg videre, selv om ting var som det var på den tiden. Hun tar ikke et nei for et nei, og liker å vise at de eventuelt tar feil hva de enn mener om henne.

Selv om jeg likte denne godt, likte jeg De utvalgte og Dødsdømt av henne, som er enkeltstående bøker. Men ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese flere bøker av henne. Hun skriver godt, og hun er et godt valg hvis man vil ha roligere og mer karakterdrevet krim.

---

(Bakpå):

 

NOEN HEMMELIGHETER NEKTER

Å HOLDE SEG I FORTIDEN

Politibetjent Florence Lovelady vender tilbake til

Sabden for å innfri et løfte hun har gitt den døende

seriemorderen Larry Glassbrook. Fire barneskjeletter

har blitt avdekket nær et barnehjem, og i følge Larry er

ikke dette gamle levninger.

Frigjort av nyheten om faren Larrys død, er Cassie

Glassbrook nå fri til å besøke hjembyen sin. Hun skal 

vinne barndomskjæresten tilbake, og ingenting skal

forhindre henne.

Når de to kvinnene vender tilbake til byen som nesten

tok livet av dem for tretti år siden, avdekkes godt

begravde hemmeligheter som kan ødelegge dem alle.

"... en mester i å bygge opp uhyggelig stemning."

Dagens Nyheter

"Bolton skaper et minneverdig persongalleri og vet

nøyaktig hvordan hun skal skru opp spenningen og

fortelle en intens historie."

The Guardian

---

Originaltittel: The Poisoner. Har også sett den omtalt som The Buried
Norsk tittel: Begravet
Forfatter(e): Sharon Bolton
Sjanger: Krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 570
Forlag: Trapeze
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2022
Min utgave: 2023 (Innbundet)
Lest: 01.07. - 05.08. 2023
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Spennende temaer og likte at handlingen tok seg god tid.
Tittel: 5 Passer godt til innholdet, men ikke så veldig original tittel. En tittel som er mye brukt.
Omslag: 5 En smule typisk det også, men man blir lett dratt mot det siden det er mystisk, og digger fargekombinasjonene.
Baksidetekst: 4 Ble ikke helt overbegeistret, men nysgjerrig nok til å ville lese boka.
Skrivemåte: 5 Bolton skifter perspektiv og tidslinjer på en oversiktelig måte, og fortellerstemmen hennes er heller ikke for dullete eller jålete.
Favorittkarakter: Sally. Ikke fordi jeg likte henne godt, men hun var spennende å lese om.
Persongalleri: 5 Florence beskriver karakterene sine godt. Man blir kjent med dem på godt og vondt.
Slutten: 3 Som forventet. Kanskje det svakeste punktet med boka. Ble ikke sjokkert eller forundret.
Høydepunkt: Medrivende med hekserielementene som dukket opp i blant, og likte godt å lese fra 1969 tidslinjen.
Lavpunkt: Tørt midtparti med lite utvikling. 1999 tidslinjen var ikke like spennende.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2023

---