"Men ingen klarer å gå sin vei med en så alvorlig hodeskade", sa hun. "Eller hoppe ut av egen kraft."
"Nei, det skulle man ikke tro", bifalt Ajax. "Du holder meg orientert, ikke sant?" Han gikk mot bilen igjen. "OK, det betyr at vi for øyeblikket har tre savnede, inkludert piloten. Og Poppy, tenåringen. Det blir stadig viktigere at vi klarer å finne dem. Noen må jobbe sammen med bakkemannskapet, følge den mest sannsynlige ruten denne tingesten tok gjennom parken. Enten disse menneskene hoppet ut, falt ut eller ble kastet ut, burde det være vi som finner dem, ikke en familie på piknik."
Han nådde frem til bilen og snudde seg. "Hva het den kvinnen igjen? Nonnens søster?"
"Jessica Lane, sir."
Hun ville bare gi søsteren sin en fin førtiårsgave, men ikke alt går som planlagt hele tiden ...Å nyte utsikten fra en varmluftballong høres ut som en fristende og rolig affære, men er det det? Det får ikke menneskene i åpningen av Sharon Boltons Dødsdømt erfare, snarere det motsatte. De blir vitner til noe helt forferdelig. De ser en mann drepe noen, og når han oppdager dem i varmluftballongen, har han bare en mission, og det er å ta dem alle siden de har sett ham. Utfallet blir tragisk, og Jessica har et mål; å overleve. Hun har sett hvordan morderen ser ut, og han har sett henne. Ingen skal få ødelegge for ham, koste hva det koste vil. Boka er også mer kompleks enn som så. Ved siden av jaktingen får man et innblikk i Jessicas tidligere år, nemlig forholdet med søsteren hennes.
Bedre utvikling
Jeg har lest noen bøker av Sharon Bolton tidligere, De utvalgte og Livredd, og synes bøkene hennes har vært veldig varierende. Dette er helt klart den beste jeg har lest av henne så langt. Kanskje det hjalp at jeg ikke hadde hørt om boka tidligere, og ikke visste så mye om den på forhånd? Selv om man har sett denne type katt og mus lek mange ganger før på film, så hadde denne historien en slags friskhet over seg. Vet ikke om det var varmluftballongen, persongalleriet eller noe annet, men denne boka opplevdes ikke så traurig som mange andre krimbøker. Jeg liker krim ennå og leser mye av det, men har opplevd sjangeren som meget ukreativ og tungtrødd i det siste. Denne var ikke voldsom kreativ, men likevel hadde den en friskhet over seg som er vanskelig å forklare. Den hadde en intensitet som mange krimbøker har manglet den siste tiden.
Endelig en hovedkarakter man liker
Katt og mus - leken er like oppbrukt som Tom & Jerry, men underholdende er det likevel. Selv om man har sett lignende filmer der morderen gjør alt for å finne vitnet før, så var det skrevet på en god måte, og Sharon Bolton bidro med realistiske og gode personbeskrivelser. Man vet hvem man skal heie på, og av og til føles det ut som om man flykter sammen med Jessica, fordi man blir litt knyttet til henne. Man vil at hun skal riste av seg etter disse galningene som er ute etter henne, og som bare vil henne vondt.
Det er mye som kunne skrives om Dødsdømt, men det er mer underholdende å lese den enn å lese om den. Det er i hvert fall en av de bedre krimbøkene jeg har lest i det siste, og Sharon Bolton har vist sin styrkhet i denne boka som er; intensitet og undertoner. Håper hun beholder denne skrivestilen fremover.
Bakpå:
EN KLASSISK BOLTON-KRIM, FULL AV OVERRASKELSER!
Like før daggry, i åsene nær den skotske grensen, dreper en mann en ung kvinne. Samtidig skjer et fatalt uhell med en varmluftsballong full av passasjerer. Det er bare én overlevende. Hun har sett morderens ansikt - men han har også sett hennes. Og han kommer ikke til å få et øyeblikks hvile før han kvitter seg med det eneste vitnet til forbrytelsen. Alene og livredd løper hun direkte dit hun føler segt trygg - men det kan vise seg å være det farligste stedet av alle ...
"Bolton er en fengslende historieforteller ..."
Lotta Olsson, Dagens Nyheter
"... Sharon Bolton overgår seg selv ... Engasjerende fra første stund ... Intriget veves sammen, med mange uventede vendinger underveis."
The Times
Originaltittel: Dead Woman Walking
Norsk tittel: Dødsdømt
Forfatter(e): Sharon Bolton
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 394
Forlag: Bantam Press
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2017
Min utgave: 2018 (Innbundet)
Lest: 12.09. - 22.09. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Kreativt, intense partier og spennende persongalleri selv om man har sett slike karakterer i filmer.
Omslag: 4 Vakkert og mystisk, spesielt fargene. Man får veldig lyst til å lese boka.
Baksidetekst: 3 Var litt usikker på om det var en krimbok for meg selv om jeg hadde lyst til å lese den.
Skrivemåte: 5 Endelig en krimbok med noen spennende undertoner. Man har sett lignende historier på film før, men det gjorde ikke noe. For det var skrevet på en spennende måte.
Favorittkarakter: Jessica, fordi man vil henne vel. Likte også nonnesøsteren hennes som er noe mystisk.
Slutten: 3 En litt tankefull slutt.
Høydepunkt: Litt vanskelig å finne flyten i begynnelsen, men det går bedre etter hvert. Persongalleriet er spennende å lese om selv om de ikke er speiselt originale. Historien har en slags friskhet over seg etter alle de andre krimbøkene jeg har lest i det siste.
Lavpunkt: Har sett lignende katt og mus jakt på film før, men det var skrevet på en spennende måte, så det gjorde ikke noe.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar