13. februar 2011

De Utvalgte av Sharon Bolton - ypperlig thriller helt frem mot slutten!

Det er i hvert fall én ting å si om meg selv som person, og det er at jeg aldri maser. Jeg tar sjelden initiativet overfor venninner, venter alltid på at andre skal ringe, på at andre skal foreslå noe. Jeg klager aldri når vennskap begynner å kjølne, sturer aldri når ukeplanleggeren går tom, når jeg ser jenter ute på livet og jeg ikke er invitert. Jeg godtar at det er slik, legger ensomheten på et glass og setter det på hylla sammen med alt det andre.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Å begrave et elskverdig kjæledegge er lettere sagt enn gjort. I hvert fall i Toras spesielle tilfelle. Hun kommer over noe hun sent vil glemme...

Tora Hamilton er en ung fødselslege fra London som flytter sammen med sin ektemann, Duncan til Shetlandsøyene hvor han kommer fra, og får en fast jobbstilling der. En trist dag må hun begrave sin yndlingshest Jamie på jordet, men der får hun seg en skikkelig overraskelse. Hun kommer over en død og nedgravet kvinne. Hjertet hennes er skåret ut, og politiet kobles inn i saken. Hun mistenker at det er en sekt som står bak, og snart byr hverdagen hennes på et grøssende mareritt. I de nærmeste dagene må hun passe seg for hvem hun virkelig kan stole på.

De utvalgte har lenge stått ulest i hylla mi, men etter mange positive anmeldelser om den rundt omkring på nettet, og et spennende og lovende plot, fikk jeg meget lyst til å lese den. Jeg elsker jo som sagt uhyggelige thrillere og tenkte at dette måtte være noe for meg. Da jeg begynte på denne boka leste jeg også i to andre bøker som jeg etter hvert kuttet ut. Ikke for at de er kjedelige, men har en avtale med meg selv om å holde meg til kun en bok av gangen og bli mer effektiv i lesingen. Få litt mer fremgang i 100 books in a year reading challenge. Jeg har bestemt meg for å klare det og da nytter det ikke å lese i flere bøker på en gang. Det blir så rotete har jeg funnet ut. Så det spørs hvor lenge denne disiplinen varer, da… Men som sagt så gledet jeg meg veldig mye til å lese denne boka. Virkelig. Den er jo basert på Shetlands Folklore (er generelt veldig interessert i folklore rundt omkring i verden, er litt sær sådan….), og tenkte at dette måtte være en bok for meg. Det var det også. På bussen og her hjemme fløy sidene av sted og jeg var fullstendig oppslukt. Jeg likte hovedpersonen Tora veldig godt. Hun er småklumsete, men har skikkelig sterk vilje til å komme seg gjennom det meste og har en stor dose humor. Det var umulig å ikke bli glad i henne.

Men (det er alltid noe med, men, er det ikke?) det som jeg ikke falt helt for eller særlig godtok på en måte, var slutten. Den ble en smule overdrevet etter min smak og en typisk storslagen Hollywood-slutt. Så der mistet boka litt av glansen for meg. Det ble på en måte litt for mye vås. Litt for mye som skjedde på en gang til å tro helt på det, hvis du skjønner hva jeg mener.

Bortsett fra slutten, var De Utvalgte en veldig spennende opplevelse og det er lenge siden sist sidene fløy av gårde uten at jeg la noe særlig merke til det. Jeg måtte vite hva som skjedde med Tora og det som skjedde rundt det. Så selv om slutten ødela litt for meg på grunn av for mye overdrivelse, vil jeg gjerne anbefale denne boka. Den er godt skrevet og personene er høyst levende. Det ikke vanskelig å se dem for meg. Av og til føltes det ut som om jeg var der i selve handlingen. Det var lett å bli revet med enkelte ganger. Så selv om slutten var litt sånn ”hm … skal jeg virkelig tro på det?”, var De Utvalgte en god, og spennende leseopplevelse!

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Bakpå: Den unge fødselslegen Tora har nylig flyttet til Shetlandsøyene sammen med ektemannen Duncan, som har vokst opp her. Da Tora skal begrave en død hest på eiendommen sin, avdekker hun et lik som allerede ligger i jorda. Det er liket av en ung kvinne, men uten hjerte. På ryggen hennes finner politiet runer som Tora kjenner igjen fra huset til svigerfaren. Dette sammentreffet vekker selvfølgelig Toras nysgjerrighet – og mistenksomhet, og hun oppdager svært ubehagelige forbindelser til en gammel shetlandsk kultdyrkelse. Merkelig nok legger politiet lokk på saken. Etter hvert skjønner Tora at hun selv befinner seg i fare.

De utvalgte er en atmosfærisk thriller, inspirert av britisk folklore og norrøn mytologi.

Oversatt av John Erik Bøe Lindgren

”Nervepirrende krim”

-          Stavanger Aftenblad

”Spennende plott, en ekte ”page turner” (…). Persongalleriet er både levende og interessant. Naturskildringene av Shetlandsøyene er en fryd å lese.”

-          Varden

”Som underhaldning er De Utvalgte ein sikker vinnar for deg som set pris på spenning på papiret, samt har sansen for det okkulte.”

-          Kristin V. Haugland, Studvest

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Originaltittel: Sacrifice

Norsk tittel: De Utvalgte

Forfatter: Sharon Bolton

Sjanger: spenning, thriller, overtro

Antall sider: 516

Utgitt: Første gang i 2008. Min utgave i 2009 (Pocket)


Lest: 24.01 - 12.02 (2011)


Plot: 5

Tittel: 5

Omslag: 4

Baksidetekst: 5

Persongalleri: 5

Skrivemåte: 5

Slutten: 4

Høydepunkt: God driv, persongalleri som er lett å bli kjent med og det er ikke vanskelig å la seg rive med i handlingen.


Lavpunkt: Boka ble ikke helt slik som jeg hadde tenkt og slutten er ikke spesielt troverdig, men spennende likevel.


Terningkast: 5 (svak)

Leseutfordring: 100 Books In a Year Reading Challenge og  Off The Shelf

2 kommentarer:

  1. Fin og ærlig anmeldelse! Jeg likte boka kjempegodt selv, men husker at slutten var litt far - out. Men skremt, det ble jeg :devil: Hi hi

    SvarSlett
  2. rufsetufsa22:19

    Hehe takk for det. Ja det er en skremmende og fengende bok. Det er det ingen tvil om og det var lett å innbille at man selv var hovedpersonen. Det var som om jeg hadde disse forferdelige folka rundt meg så av og til måtte jeg se bak skulderen min mens jeg leste :) Så jeg likte boka kjempegodt, men det er som du sier. Slutten var litt far - out. Så mye som skjedde på en gang.

    SvarSlett