Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin - fransk feelgood med et snev av krim

Eksemplar av Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

---

     Jeg føler meg uvel. Jeg vil absolutt ikke forstå det han hol-

der på å si. Det føles som han har gått opp og inn på 

soverommet mitt uten å be om lov, har åpnet alle skuffene, 

gravd gjennom dem og tatt ut alt innholdet uten at jeg har 

klart å stoppe ham. Han senket blikket, og med en stemme 

som knapt er hørbar, visker han: "Phillipe Toussaint ....

Jeg vet hvor han er."

---

Møt en kvinne med en annerledes jobb ...

 En beskyttende hovedkarakter
Hun er gravlundsvokter. Hun vokter gravlunden og seg selv av mange grunner. Hun har hatt et vanskelig liv. Kvinnen heter Violette og har vokst opp i forskjellige fosterhjem, og hun giftet seg og fikk barn i ung alder. Gjennom en venn, oppfordrer hun å ta over som gravlundsvokter siden han skal pensjonere seg. Det betyr at hun og mannen må flytte. Mannen forlater henne en dag uten et ord fordi han hater det nye yrket og stedet. Violette blir overlatt til seg selv og sine medarbeider, og dyr som blir forlatt og funnet i gravlunden. Violette tar dem til seg og sørger for at de blir tatt godt vare på.

Etter mange tunge sorger i livet, har hun funnet en rytme og en ro i livet som hun liker. Men veien dit har vært alt annet enn lett. Hvorfor får man vite litt etter litt. Det er lenge siden hun har smilt og følt seg ordentlig lykkelig. Men hun har heldigvis jobben og medarbeiderne som hun trives med, og huset som fulgte med den nye jobben.

I boka hopper man litt frem og tilbake i tid. Det er også en historie til i handlingen. Det er en handling som består av flere lag, men forfatteren gjør det på en fin og oversiktelig måte. Likte best å lese om Violettes fortid og begynnelsen av hennes nye jobb. En dag dukker det opp en politietterforsker i livet, og mens de blir kjent, erkjenner han at han har funnet mannen hennes som stakk av. Han vet hvor han befinner seg og han har adressen. Men vil Violette ha noe med ham og gjøre igjen? Og hva skjer med Violette og politietterforskeren? Hvorfor vender han stadig tilbake?

Mørkere versjon av feelgood
Å vanne blomster om kvelden er stemplet som feelgood, noe jeg vanligvis ikke leser. Ofte blir de vel sukkersøte og fluffy som sukkerspinn, men i denne feelgood boka inneholder det litt krim og har en mørkere variant i seg. Så hadde mer sansen for denne enn noen av de andre feelgood bøkene jeg har lest. Denne virket mer ekte og hadde mer relevante temaer. Likte også mange av karakterene fordi de var mer levende og det var karaktere man brydde seg om. Ofte i andre feelgood bøker får man ikke en gang noen connection med karakterene, og da blir det ikke like stas å lese.

Perrin beskriver både karakterene og alt med stemning. Av og til var det nesten som å være i handlingen selv. Det eneste som ødela litt for min del var hennes bånd til politietterforskeren og avslutningen i boka. Det ble litt enkelt med tanke på alt hun har vært gjennom tidligere. Om det er en positiv eller negativ avlsutning, skal jeg sevlfølgelig ikke avsløre. Syntes bare ikke at de siste tretti sidene av boka var helt troverdig, noe som er synd siden det meste av boka var sterkt levert og ekte.

Likevel er jeg glad for å ha lest Å vanne blomster om kvelden. Den sitter i meg ennå og den er helt klart leseverdig.

---

(Bakpå):

OVER 1 MILLION SOLGTE BØKER I FRANKRIKE

ÅRETS "LOCKDOWNROMAN" I ITALIA

Violette lever et stille liv som gravlundsvokter i en landsby i 

Bourgogne. Hun vanner blomster og steller alle lglravene, og vet

nøyaktig hvem som ligger begravet hvor. Bare én uke i året tar

hun fri, for å reise til kysten og svømme i havet.

Til hverdags er den stillferdige Violette omgitt av gravstøtter,

blomster, katter og sørgende, men hun omgås også den lokale

sognepresten og gravlundens tre gravere. Flere ganger om

dagen stikker folk innom kjøkkenet hennes for å få en kopp

kaffe, litt portvin eler noen trøstende ord.

Men Violette har også sin egen sorg å bære på. Hvor har det

blitt av ektemannen og datteren, og horfor er hun så ensom?

Å vanne blomster om kvelden er en vakker, livsbejaende roman

om livets må og store spørsmål. Boken ar blitt en enorm

suksess og bestselger i flere europeiske land.

"Fargerik og meget underholdende."

Kirkus Review

"... et ømt og gripende dypdykk i kjærlighet,

tap og forsoning."

Publishers Weekly

---

Originaltittel: Changer l'eau des fleurs
Norsk tittel: Å vanne blomster om kvelden
Forfatter: Valérie Perrin
Sjanger: Feelgood
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 463
Forlag: Albin Michel
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2018
Min utgave: 2022 (Innbundet)
Lest: 27.01. - 03.02. 2022
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 5 Det er ikke en vanlig feelgood. Det er mye sorg og litt krimaktig.
Tittel: 5 Gir leselyst og det er noe poesiaktig over det.
Omslag: 4 Hadde likt den bedre uten med ryggen til karakteren. Skjønner ikke omslag med ryggen til karakterer noe særlig. Sikkert pent, men det sier meg ikke så mye om boka.
Baksidetekst: 5 Grunnen til at jeg ville lese boka, selv om jeg er skeptisk til feelgood bøker. Men denne virket ikke like fluffy som andre feelgood bøker jeg har lest.
Skrivemåte: 5 Perrin kan å skrive. Hun beskriver karakterene godt, både det som foregår rundt dem og inn i hodet. Likte også omgivelsene som hun beskrev på en stemningsfull måte.
Favorittkarakter: Sasha. En kul man som forstår det meste.
Persongalleri: 5 Mange spennende karakterer å bli kjent med, både på godt og vondt.
Slutten: 3 Det blir litt vel enkel og hastverkaktig. Derfor ble det ikke helt troverdig. Den svakeste delen av boka.
Høydepunkt: Lettlest, beskriver sorg godt på en troverdig måte, og likte atmosfæren i handlingen. Spennende å lese om et annerledes yrke.
Lavpunkt: Noe skuffet over slutten og syntes ikke at nåtiden var like troverdig som fortiden.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022

---