Pete ble overrasket. "Jeg kan vel det, men den er ikke
vanskelig å finne. Hvis dere kjører på 710 og tar avkjør-
selen mot Terminal Island, er det umulig å ikke se den."
"Vi skal nok klare å finne den, men det er sikkert en
veldig lang bro, og George og jeg vil gjerne se nøyaktig
det stedet hvor det skjedde, ikke sant, George?"
Oktober forbindes nok ikke med romaner, men siden det blir mørk lesestoff ellers, gjør det ikke noe å presse inn noen romaner, for å balansere ulike sjangre.
Kolibri var heller ikke et dumt valg med tanke på at det var en bok jeg visste svært lite om. Selv om Samaratin tilhører en sjanger jeg ikke leser mest av, har jeg alltid hatt lyst til å se hva hun skriver. Se hvordan bøkene hennes er. Synes også det er viktig å utforske ukjente terreng, også sjangre som man kanskje ikke tror faller i smak, for man vet aldri.En bok full av kontraster
Samartins nyeste roman er ikke spesielt trivelig lesestoff siden boka handler om selvmordsforsøk. Men det er dog et viktig tema. Man blir kjent med Pete og Al som er både venner og kollegaer. De jobber i kystvakten, og en morgen får de en drastisk opplevelse. En kvinne skal ha hoppet fra brua. Det har skjedd før. Det er sjeldent noen overlever. Når de finner vedkommende, er det som regel for sent, eller de har blitt tatt av strømmen. Men denne gang er det litt annerledes. Pete stuper etter denne kvinnen da han har en følelse av at hun fremdeles er i live, noe som stemmer. Hun fraktes til sykehus kort tid etter. Han vet ikke hvem hun er eller hva hun heter, men likevel føler han en merkelig dragning mot henne. Han prøver å finne unnskyldninger til å få oppdateringer om henne, til tross for at han ikke er i familie, og som kanskje ikke er profesjonelt. Al liker ikke det Pete gjør, men klarer Pete å holde seg unna denne kvinnen som har så stor påvirkning på ham?
Romanen kan kanskje ut i fra baksidetekst og forklaring ovenfor, virke noe ensporet, men det er den dog ikke. Det handler ikke bare om Pete og denne kvinnen han blir fengslet av, men det handler også om hans oppvekst, om hennes noe dramatiske og hysteriske familie, og en del mysterier når det gjelder følelser, forviklinger og familiehemmeligheter. Det er lett å bli dratt inn i det.
Spennende å lese om Petes mystiske fortid og nåtid
Deler av romanen kan oppleves som en såpeserie, men det gjorde boka mer avhengighetsskapende og en smule sjarmerende, til tross for dystert tema. At fleste retninger var vel åpenbare, gjorde ikke noe da det var interessant å lese om både fortid og nåtid. Hadde ikke hatt noe i mot om Petes fortid fikk enda mer plass. I den moderne tiden av boka blir han beskrevet som en slags heltens mann, ikke bare på grunn av at han praktisk talt er det gjennom jobben sin, men han blir beskrevet som feilfri og hypnotiserende. En som alle liker. Men i fortiden får man se litt mer menneskelige sider av ham, og da var det lettere å like ham.
Savnet mer overraskelser i Kolibri, og en noe mer gåtefull tone, men skal ikke klage. Jeg var med fra start til slutt, selv om det ikke er min type sjanger. Et godt førsteinntrykk av Samartins forfatterskap.
NB:
Oppdaget et lite navnebytte på side 219 i dette avsnittet:
Nancy måtte videre akkurat idet Sandras lege kom inn.
Dr. Jonas så ut til å være omtrent 20 år, noe som bare
gjorde Sandra enda mer opprørt. "Nå hører du på meg,
unge mann. Sandra er ung og frisk. Hun har aldri vært
syk så mye som en dag. Hvis noen kan overleve noe sånt
som dette, er det henne."
Det er nok Marilyn, Sandras mor som skal være opprørt, ikke Sandra. Men skriveleifer skjer uansett hvor godt man ser gjennom, så det er ingen krise. Det er fort gjort, men ville bare påpeke det.
(Bakpå):
Da Beth brettet ut skjerfet, falt en liten lapp ned på
gulvet. Med skjelven hånd hadde Joseph skrevet:
"Meningen med meg var deg."
SAMARTIN ER TILBAKE
Med triologien om Señor Peregrino og romaner som Drømmehjerte,
Mofongo og Salvadoreña har Cecilia Samartin solgt godt over 1 million
bøker i Norge. Nå er hun tilbake med en ny, stor roman som
utforsker magien i mennskelige relasjoner.
Pete jobber i kystvakten og har sett mange hoppe fra den
høye broen. Men når han henter Beth opp fra det mørke
dypet, oppstår følelser han ikke kan kontrollere.
Han trekkes inn i hennes eksentriske familie
hvor løgnene sakte pipler frem.
Og hva ska han gjøre med sin egen, stor hemmelighet?
Vil sannheten rive i stykker hans lille familie?
Kolibri er en følelsesrik og overraskende roman
som viser at kjærlighet og tilgivelse helbreder alle sår.
"Kolibri" er fantastisk.
Samartin skriver med hjerte utenpå pennespissen.
Trude Næss, bokhandler
Originaltittel: Colibri
Norsk tittel: Kolibri
Forfatter: Cecilia Samartin
Sjanger: Roman
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 344
Forlag: John Hawkins & Assosiates Inc
Norsk forlag: Juritzen
Utgitt: 2020
Min utgave: 2021 (Innbundet)
Lest: 03.10. - 10.10. 2021
Kilde: Anmelderekesmplar
Plot: 4 Endelig en roman uten bare kjærlighet og følelser, men som også inneholder litt forundring og mystikk.
Omslag: 3 Ikke veldig fan av covere med ansikt(er) på for vil heller forestille meg hvordan karakterene ser ut. Men coveret forestiller noe som faktisk skjer i boka. Det er ikke alltid covere gjør det.
Baksidetekst: 4 Heldigvis ikke en lang og avslørende baksidetekst. Baksideteksten gjør meg ikke ivrig til å lese boka sånn med en gang med tanke på tema og sjanger, men klarte likevel gjøre meg nysgjerrig.
Skrivemåte: 4 Fleste av partiene er fengslende å lese om. Man gjetter fort hvilken retning ting tar, men samtidig mistet man ikke interessen for handlingen, for det dukket opp allid nye perspektiv som var interessant å lese om.
Favorittkarakter: Josh, broren til Pete. Synd han ikke har så stor rolle. Han var litt morsom.
Persongalleri: 3 Ikke alle karakterene man kommer helt inpå på grunn av at noen av dem var vel dramatiske/hysteriske. Savnet mer dybde i noen av dem, spesielt når det gjaldt familien til Beth.
Slutten: 3 En av de bedre avslutningene jeg har lest i en roman, men kan ikke avsløre så mye om hvorfor, for å unngå spoilere.
Høydepunkt: Veldig lettlest, tar for seg alvorlig tema, og lett å leve seg inn i.
Lavpunkt: Litt for lett å gjette seg frem til enkelte ting, dermed lite overraskelser, men både karakterene og handlingen var fengslende nok til å lese videre.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021
Nå overrasket du meg Ina :) Ikke din vanlige sjanger, også likte du boken godt. Jeg likte den også, men jeg måtte gå tilbake til blogginnlegget mitt for å huske hvor godt jeg likte den. Gøy at veldig lettlest kan være et høydepunkt, vi trenger det innimellom :)
SvarSlettTada! Fint å overraske en gang i blant. Må si jeg var svært skeptisk for fryktet det ville bli en sukkersøtaktig greie, men det var det heldigvis ikke. Noen ganger er det befriende å komme over noe lettlest og la seg underholde. =)
SlettJa, litt enig med Tine, trodde ikke du ville like Samartin.
SvarSlettJeg har ikke lest Kolibri enda, men har lest mye annet av henne, og har likt Cuba-bøkene hennes. Det er historien hun fletter inn som er interessant.
Og jeg er enig med dere. Trodde ikke jeg ville like boka jeg heller, at kanskje Samartin ikke var min stil. =) Men heldigvis hadde boka en mer seriøs tone enn det jeg hadde forventet. Så det lønner seg å utforske litt. Man vet aldri. Spent på hva du synes om den.
Slett