Anmeldelser, boktrailere, månedens bokanbefalinger og andre diverse ting om...bøker.
"Jeg skjønner," sa han tankefullt. "Da snakker dere selv-
sagt om truslene også?"
"Hvilke trusler?"
"Truslene hun fikk på bloggen?"
Peter lo tørt.
"Fra folk som skulle anmelde oss til barnevernet fordi
vi ikke ga Bruno kjøtt? Jeg mener, hvor tulling går det an å
bli ..."
Er det egentlig trygt å dele livet sitt med fremmede på nett?
- Du har helt rett. De er store nok til å få
vite om familien Christo Hansens hemmelig-
het. Men vi har en restaurant å drive, og i
kveld er det veldig mange som har bestilt bord.
Petrus Dahlin har kommet med en småoriginal historie om et spøkelse, som heller ikke er for skremmende for barn.
Da en lastebil plutselig suste så tett forbi at den fikk
sykkelen til å riste, tok frykten overhånd. Nok var nok.
Aldri i verden om jeg kunne holde ut noe sånt i 550 kilo-
meter. Det var rett og slett for farlig for oss begge, og
risikoen for at jeg skulle miste kontrollen, var for stor.
Jeg hadde ikke noe valg. Jeg var nødt til å ta med Lucy til
et hundemottak i nærheten.
"Det vet vel du," sa Tom og trakk på skuldrene.
"Så lenge jeg kan huske, er jeg blitt fortalt hva jeg skal
gjøre, hvor jeg skal gå, hva jeg skal føle. Men nå kan jeg
bestemme sjøl. Så ikke spør om åssen det føles, og ikke
lat som du ikke veit det, for du har kjent den følelsen i
hele ditt liv."
De udødelige av Gareth P. Jones ble opprinnelig utgitt i 2013 og ble ikke oversatt før i 2020. Bedre sent enn aldri ...
Noen dager senere sitter Anton i personalrommet på bo-
og servicesenteret Sverdfisken. Så langt har han jobbet tre
økter her, men trives egentlig bedre med å gå på hjemme-
besøk til dem som bor ute i byen.
Det er aldri gøy å skrive noe negativt om bøker, men noen ganger skjer det. Ekstra kjedelig er det når det skjer med bøker som er høyt elsket av andre ...
Hvilke 3 steiner
gjenspeiles ikke
i lagunen.
En verdensomseiling under havet:et pusleeventyr, er som Aleksandra Artymowska sier bakerst i boka inspirert av: Twenty Thousand Leagues Under the Sea av Jules Verne. Har selv ikke lest den, så kan ikke sammenligne så mye av den grunn.
"Hvor har dere skålene her i huset?" ropte Manda
fra kjøkkennet.
"Over kjøleskapet," ropte jeg tilbake.
Skyene overlappet hverandre, og månen forsvant.
Like før Åke også forsvant, kikket han seg over
skulderen. Som om også han følte seg forfulgt.
Det var leggetid for Hyacinth og Laney, men først måtte
Vanderbeeker - barna bli enige om hvor kattungene skulle
sove. Diskusjonen ble så opphetet at mamma måtte gripe
inn og forhandle. Det ble besluttet at kattungene skulle
få overnatte på rommet til Hyacinth og Laney, på én
betingelse: De måtte sove i det gamle hundeburet til Franz.
Familien Vanderbeeker: Kjæledyrmysteriet er tredje bok, men ikke den siste av Karina Yan Glaser.
Morgenen etter gikk Vanderbeeker-barna i samlet tropp
over gata til hagen. Det var en fredfull lørdag morgen på
141st Street. Oliver likte når det var rolig i nabolaget, som
om de var de eneste i Harlem som var våkne. De tok seg god
tid til å gå nedover gata og stoppet for å peke på blomster
som kunne se fin ut i hagen, og vinket til hunder som satt
med snutene presset mot vinduene og logret med halene.
Mitt siste alternativ er altså å pakke sakene og prøve
lykken i et annet land.
Jeg kom altså ikke til deg da de to månedene var gått,
Frau Schulz. Jeg stakk av til München og gikk i dekning
der. Det er enklere å holde seg skjult i storbyer enn på småsteder.
Ti minutter senere summet familien Vanderbeekers leilig-
het av barn og foreldre som gikk inn og ut av soverom
og bad, og opp og ned trappene. Da Isa kom ned, så hun
Oliver sitte henslengt på en krakk ved kjøkkenøya, med
håret strittende til den ene siden, mens han stirret i en åpen
bok. Hun trakk ut krakken rett overfor ham og satte seg.
"Tror du virkelig at vi kan overtale Beidermannen på fire
dager?" spurte hun mens hun strøk håret og lagde
en lang flette
Ikke en eneste kjedelig dag for denne familien!
Man lærer alltid noe nytt.
| Nå har vel navnet mitt blitt meningsløst. "Hedvig" betyr ingenting lenger. Kanskje jeg kommer til å glemme det. Hvis ingen kaller meg det igjen. Jeg husker ikke engang om det var mamma eller pappa eller Ludvig som sa det sist. Jeg vet ikke hvem som brukte navnet mitt den siste gangen. Det skulle jeg ønske at jeg husket. |
| Mange tvillinger påstår at de har telepatisk kontakt. De hevder at hvis den ene opplever for eksempel glede eller sorg, føler den andre akkurat det samme, selv om de er langt fra hverandre. Ovid og Lorelli hadde aldri opplevd en sånn form for kontakt. Som regel var det helt omvendt. Hvis den ene hadde det vondt og ubehagelig, hadde den andre det som regel kjempefint - og var som regel skyld i at den andre hadde det fælt. |
