Kolibri av Cecilia Samartin - min første bok av Samartin og jeg angrer ikke

Eksemplar fra Juritzen, mot en ærlig anmeldelse

---

     Pete ble overrasket. "Jeg kan vel det, men den er ikke 

vanskelig å finne. Hvis dere kjører på 710 og tar avkjør-

selen mot Terminal Island, er det umulig å ikke se den."

    "Vi skal nok klare å finne den, men det er sikkert en 

veldig lang bro, og George og jeg vil gjerne se nøyaktig

det stedet hvor det skjedde, ikke sant, George?"

---

Oktober forbindes nok ikke med romaner, men siden det blir mørk lesestoff ellers, gjør det ikke noe å presse inn noen romaner, for å balansere ulike sjangre.

La meg ikke huske av Lisbeth Pettersen - det lønner seg å vite hva man driver med ...

---

    "Men hva pokker, Nina, har du blitt paranoid?" Ole Arne stikker det tynne ansiktet inn i sprekken og gliser stygt. Naboen fra tredje. Jeg blir glad. Dytter trynet hans ut, smeller igjen døren og åpner den på vid gap.
    "Må du skremme vettet av meg, Ole Arne. Kan du ikke ringe først, sånn som normale folk gjør."
    "Ringe deg? Du tar jo ikke telefonen lenger. Jeg trodde du hadde flytta, eller strøket med, men så hørte jeg at det smalte i døra di."
    Jeg er varm og ør. Det kjennes godt å være nær et vennlig og totalt ufarlig menneske. Ole Arne forstiller seg aldri. Han er seg selv, åpen og direkte. Uten skjult agenda, og han er til og med engasjert. Det er akkurat det jeg trenger nå. En venn jeg kan betro meg til.

---

Det er lenge siden en thriller har sjokkert og overrasket meg. Det gjør heller ikke denne.

Kitty-rapporten 1: Lærling av Anonym - lesestoff for godt voksne ...

---

    "Men du kommer til å dø før mamma."
    "Gjør jeg det?"
    "Mamma og jeg så det på TV, der sa de at skilte menn dør tidligere enn andre fordi de er ensomme."
    "Det er ikke sant alt det de sier på TV. Og hvem vet, det er jo ikke sikkert at pappa kommer til å være alene resten av livet."
    "Det sier mamma."
    "Gjør hun det?"
    "Ja, hun sier at du aldri i verden kommer til å få deg en ny dame."
    Den samme kvelden underskrev jeg kontrakten med Kitty, og allerede morgen etter fikk jeg første oppgave.

---

Ofte vet man ikke hva som dumper ned i postkassen, og man kan bli lik vis. Det er alltid hyggelig med bokpakker i posten, og samtidig litt skremmende, for man vet ikke alltid hva slags bøker som skjuler seg inn i pakkene. Det er alltid en skrekkblandet fryd og et koselig opplegg i en ellers vanlig og grå hverdag.

Guden av Jørgen Jæger - harde utfordringer, men lite spenning

---

    "Så du sjekker dine ofre grundig på forhånd?"
    "Det er jobben min", sa han med dyp brumlerøst.
    "Hvorfor hyrer Guden deg til å skremme folk, eller bearbeide, som du sier?"
    "Fordi de har en astronomisk spillegjeld. Når de somler med å betale, hjelper jeg dem på gli."
    "Så du truer folk til å betale store summer?"

---

Ole Vik møter på harde utfordringer både på jobb og privat ...

Ett skritt for langt av Tina Seskis - lett thriller som ikke setter spor etter seg

---

    Jeg fryser plutselig, den kjærkomne svale luften fra klimaanlegget er blitt til gjennomtrengende kulde, og jeg trekker skinnjakken tettere rundt meg. Jeg skjelver og ser ned før jeg lukker de tårevåte øynene. Jeg er flink til å gråte lydløst, men jakken fortsetter å røpe meg - tårene lander mykt og sprer seg raust utover stoffet. Hvorfor pyntet jeg meg, hvorfor noe så latterlig? Jeg skal ikke på dagstur, jeg rømmer, forlater livet mitt, jeg trengs ikke lenger. Støyen inni hodet mitt smelter sammen med rytmen fra toget over skinnene. Jeg holder øynene lukket til panikken svinner som dugg, og jeg blir sittende slik hele tiden.

---

Har du noe å skjule?

Myrkongens datter av Karen Dionne - annerledes plot, men ikke akkurat en thriller ...

---

FOTAVTRYKKENE PÅ VEIEN skriver en beskjed som ikke er til å misforstå: Jeg er på vei hjem til deg. Ta meg - stopp meg- redd dem - om du kan.
    Jeg låser op bilen. Fyller opp lommene med all den ammunisjon som det er plass til og tar Rugeren ned fra hylla over vinduet. Sjekker Magnumen, justerer kniven i beltet. Min far har to håndvåpen, samt kniven han tok fra den gamle mannens hytte. Jeg har revolveren, riflen og bowiekniven som jeg har båret siden jeg var barn. Jeg anser oss som jevnbyrdige.

---

Hovedpersonen Helena hadde en litt spesiell oppvekst enn andre ...

Mitt hemmelige liv av Caitlyn Jenner - full av selvironi

---

    Det jeg prøver på, og det jeg gjør, er å få folk flest til å føle seg komfortable med oss, eller i hvert fall temmelig komfortable, siden det å endre folks holdninger muligens er den absolutt vanskeligste samfunnsoppgaven. Akkurat nå gjør jeg det best ved å treffe folk og vise dem at jeg er vennlig og "normal", fordi jeg er like vennlig og "normal" som noen kan få blitt, akkurat som alle andre transkjønnete personer jeg har møtt. Jeg legger vekt på å være imøtekommende.

---

Spennende innblikk i et menneske som lenge har levd i skyggene av andre.

Tinderella av Heidi Nathalie Hovland - masete fra første til siste side

---

    Plutselig kom lyden igjen. Nå var den enda nærmere enn forrige gang. Det hørtes ut som om det stod en jente rett utenfor teltduken og skrek i ytterste fortvilelse. Og her lå jeg i bekmørket med en mobil uten dekning. Hva skulle jeg gjøre? Ikke kunne jeg ringe etter hjelp, og Anders sa ikke et ord. Skulle jeg ta med meg lommekniven og gå ut for å sjekke, eller skulle jeg bli liggende og late som ingenting? Jeg gikk for det første alternativet. Det er ikke det at jeg er så tøff, men noe måtte gjøres. Jeg skulle ikke dø på Tinder - date, det var uaktuelt.

---

Det finnes noen for alle, eller?

Avgrunnsblikk av Jørgen Brekke - hekseri eller bare fanteri?

---

    "Kjenner du henne?"
    Felicia var blitt skarp i stemmen.
    "Kjente", rettet Singsaker. "Men ikke godt. Hun var et vitne i en gammel drapssak. Mer enn et vitne, egentlig. En mistenkt er mer presist."
    "Herregud, Odd. Tar du i mot reisetips fra gamle drapsmistenkte? Har du gått fra vettet?"
    "Når du sier det på den måten ..."

---

En gammel sak får se dagens lys.

Kvinnen ved jordas kant av Gunhild Haugnes - interessant bok om en spennende tid, men hvor er råskapen?

---

Nå ser hun et varmt lys komme vaiende mot henne. Ei tranlampe. Hun kjenner lukta på lang avstand. Det er Torvard som er på vei for å hente henne inn. De skal overnatte i Leivs langhus til dagen etter. Da må de tilbake til pliktene på Gardar. Frøydis sukker og rusler etter husbonden sin. Hverdagen er snart tilbake. Hun frykter at den blir enda tristere enn før.

---

Jeg liker å lese om vikingtiden og trodde derfor dette ville bli en bok for meg, men det er ikke alltid man går helt overens med bøkene.

Fergen av Mats Strandberg - ingen "ordentlig" horror

---

    Tomas kaster et raskt blikk mot toalettdøren på sin høyre side. Prøver å tenke klart, komme på hva han skal gjøre. Fra toalettet er det ingen steder å flykte. Men han kan låse seg inne. Mobildekningen kommer vel tilbake før eller senere? Han kan banke i veggene. Noen som går forbi utenfor lugaren kommer til å høre ham.

---

En reise med fergen Baltic Charisma kan virke idyllisk, men det blir alt annet enn det ...

Lykkejegeren (Ingen kommer hel hjem fra Vegas) av Jan - Erik Fjell - for mye av det gode

---

   "Ja," sa Torp. "Mekanikeren som skrudde på bilen, sa at det ikke er noe beskyttelsesdeksel på gamle biler. At man ser rett opp på drivverket."
   "Det er riktig. Men at bilen ikke hadde noen merker etter et slikt sammenstøt, høres rart ut. Uavhengig av hva som er skjedd før mannen havnet under bilen, så kan hånden ha festet seg til bakakslingen, som da har revet den tvers av ved carpus." Han så opp på Torp. "Håndleddet. Der har vi bare trapezium." Han pekte på knokkelen under tommelen.

---

Gir meg likevel lyst til å utforske mer av Fjells forfatterskap.

Det er noe som ikke stemmer av Martina Haag - å bli avvist av noen man er glad i

---

JEG SETTER MEG opp i sengen. Vet først ikke hvor jeg befinner meg. Det er fortsatt mørkt ute, hva er klokken? Kvart over ett. Akkurat. Hyttebestyrer. Jeg drømte noe forferdelig. Jeg var alene med noe farlig, husker ikke hva, prøver å få tak i drømmen igjen, men den glir lenger unna jo mer jeg tenker på den. Vil riste av meg den triste følelsen av å være forlatt, men det går ikke.

---

Når en viktig del av livet ikke går som forventet ...

Fortielsen av Jørgen Jæger - man trenger ikke å jakte etter god krim mer så lenge man har Jæger

---

     Ole kom bort til døren, han også. "Døren kan ha vært låst da de var her," sa han. "Dessuten lette de strengt tatt bare etter tegn på innbrudd." Han sonderte bakken. "Sporene fører bare inn i huset, ikke ut igjen," la han alvorlig til. "Det betyr, Cecilie, at ..."
    "... noen befinner seg der inne et sted," fullførte hun.
    "Nettopp." Han knep munnen sammen. "Vi går inn," sa han bestemt. "Men la oss være forsiktige, vi aner ikke hva som møter oss."

---

Kjenner vi våre nærmeste like godt som vi ønsker å tro?

Irma Dahl (Den dedikerte begravelsesagenten) av Kristine S. Henningsen - underholdende start, men humoren dabber noe av

---

Det var en mening med dette, tenkte hun mens hun gikk forbi togstasjonen. Det var en mening med at jeg sto utenfor byrået da Tommy ringte. Jeg er en begravelsesagent. Hun rettet seg i ryggen og kjente hvordan ansiktet formet seg til et smil. Begravelsesagent Irma Dahl. Det lød skremmende godt.

---

Humor blandet med alvor ...

Akademimordene av Martin Olczak - interessant krimplot, men ikke noe minnerikt

---

Per Birkenfeldt nekter å ta imot personbeskyttelse. Claudia reiste seg i en sånn fart at plaststolen nesten falt bakover.
- Nekter?
- Ja, han nekter.
- Det er en jævla galning der ute som dreper akademimedlemmer på løpende bånd. Fem av hans kolleger er nettopp blitt kaldblodig drept. Og han nekter å ta imot beskyttelse?

---

En krimbok for spesielt interesserte ...

En mørkere himmel av Mari Jungstedt & Ruben Eliassen - god underholdning, men ikke forvent noe mer enn det

---

POLITIRADIOEN SPRAKTE I det stille rommet. Først var lyden svak, så ble den stadig sterkere. Den sto alltid på nattbordet. Som redaktør i den skandinaviske avisen Dag & Natt måtte hun stadig sjekke hva som skjedde. Det var en del av jobben hennes.

---

Større underholdningsverdi enn kvalitet ...

Djevelens giftering av Vidar Sundstøl - god underholdning, men mystikken forsvant ...

---

En stemme roper noe, og de kappekledde begynner å ordne seg i en rekke. Helt fremst står den som ropte og fikk alle til å tie. Stemmen tilhørte en mann. Ellers avslører ikke de formløse kappene hvem som er mann og hvem som er kvinne. Hettene skjuler det meste av ansiktene.

---

Synd at boka ble for forutsigbar etter en skikkelig pangstart ...

Monster av Jørgen Jæger - alvorlig god krim!

Da hodet traff puten, kjente hun en svak duft, ubestemmelig, men likevel forunderlig velkjent.    Hvor kom den fra?    Hun snudde hodet over på siden og luktet på puten. I neste øyeblikk satt hun oppreist i sengen, mens hjerteslagene tordnet i ørene. Denne duften kjente hun ut og inn. Det var duften av etterbarberingsvann, ikke et hvilket som helst etterbarberingsvann, men Brut, det samme merket som Ragnvald alltid dynket seg med.     Hun kom seg på beina og vaklet ut i stuen.

Dette er den første boka jeg har lest av Jørgen Jæger og den gjorde et veldig godt inntrykk!

Rovdyret av Jan - Erik Fjell - standard krim og Fjell må være opptatt av været. Han nevner været i omtrent hvert kapittel.

Skjegget var langt nok til at han følte seg shabby.    Anton kikket seg i speilet mens heisdørene åpnet seg i sjette etasje på Kripos-huset. Han svingte ut av heisen og gikk nedover korridoren. Døren til det nederste kontoret sto på vidt gap. Han stilte seg i åpningen. Skulstad satt lent over skrivebordet og stirret konsentrert ned på noe.

Kan man noen gang oppleve frihet etter å ha vanket i "feil" miljø og blitt stemplet som morder?