Jeg fryser plutselig, den kjærkomne svale luften fra klimaanlegget er blitt til gjennomtrengende kulde, og jeg trekker skinnjakken tettere rundt meg. Jeg skjelver og ser ned før jeg lukker de tårevåte øynene. Jeg er flink til å gråte lydløst, men jakken fortsetter å røpe meg - tårene lander mykt og sprer seg raust utover stoffet. Hvorfor pyntet jeg meg, hvorfor noe så latterlig? Jeg skal ikke på dagstur, jeg rømmer, forlater livet mitt, jeg trengs ikke lenger. Støyen inni hodet mitt smelter sammen med rytmen fra toget over skinnene. Jeg holder øynene lukket til panikken svinner som dugg, og jeg blir sittende slik hele tiden.
En tidlig morgen sniker Emily Coleman seg ut av sitt eget hjem mens mann og sønn fremdeles sover. Hun reiser i all hemmelighet med tog fra Manchester til London for å starte et helt nytt liv med ny identitet. Det er vanskelig å reise fra sin egen familie uten at de vet noe som helst, men det må gjøres. Hvorfor reiser hun fra alle og alt hun er glad i? Man bytter vel ikke identitet uten grunn?
Litt provoserende
Tenk å bare forlate det man har og bryte all kontakt med de du har i livet, starte et nytt liv et annet sted som om det var helt normalt. Hva er hensikten med det? Hadde du vært sterk nok til å gjøre det? Hva er det som driver mennesker vekk og lage et forsvinningsnummer? Mange spørsmål oppstår rundt det, for av og til er det uforståelig. Da må man selvfølgelig ha en virkelig god grunn. Det er ikke bare å forlate alt man har, bryte all kontakt med de man er glad i, og bare forstette livet som om ingenting spesielt har hendt. På et eller annet punkt må man da i hvert fall føle savn og anger? Det gjør Emily når hun lever livet med sitt nye navn, Cat. Selv om savnet etter hennes mann og sønn dukker opp underveis i perioder, fortrenger hun det og fortsetter å leve i sin nye tilværelse med nye venner og ny jobb. Det er kanskje "lett" å bytte identitet og starte en annen tilværelse, men hva med minnene? Det er ikke bare, bare å slette minner. Det virker som at Emily hadde et bra liv før hun erstattet det med et annet, og at hun har etablert seg godt,og gjort mange fornuftige valg. Hvorfor tar hun da dette drastiske valget? Man trenger vil ikke å flykte når man gjør det bra og har sine nærmeste rundt seg? Det er nesten provoserende. Hvorfor flykte når man egentlig har det bra? Det er ikke normalt.
Tvillingsøstre som natt og dag
I boka blir man fraktet mye frem og tilbake fra forskjellige tidsperioder i Emilys liv. Hun vokste opp med en tvillingsøster som var helt ulik henne, i hvert fall når det gjelder væremåte. Emily var den skjønne, rolige og fornuftige, mens tvillingsøsteren var utspekulert, sjalu og hadde mørke personlighetstrekk. Vi får et innblikk i foreldrene deres som har sine styrker og svakheter. Emily gir også innblikk i hvordan hun møtte hennes mann, Ben. Selv om det hopper veldig mye frem og tilbake i handlingen, er det gjort på en ryddig og oversiktelig måte. Man mister ikke tråden. Det veksles også på perspektivene mellom Emily og noen andre.
Denne thrilleren bygger seg sakte, men sikkert opp til "overraskende" vri, som hverken er overraskende eller når opp til store høyder. Den bare blander seg inn med mange av dagens thrillere som ikke klarer helt å nå klimaks. De blir for like og har det vanskelig for å skille seg ut som før i tiden virker det som. Det tar også veldig lang tid før noe i det hele tatt skjer for både tilbakeblikkene fra Emilys tidligere liv og hvordan hun starter sitt nye liv, er heller ikke spesielt medrivende. Jeg har ingenting i mot sakte handlinger og sakte prosesser i bøker, jeg foretrekker det fremfor at det skjer noe absolutt hele tiden, men likevel føles det meste av teksten dødt. Det er på en måte det samme tonefallet hele veien. Det er lite som engasjerer. Til og med persongalleriet er veldig livløst.
Ett skritt for langt er ikke en av de store thrillerne og heller ikke en av de som overrakser, dessverre. Denne thrilleren ble for tynn, for vanlig og passer best som lett underholdning selv om boka i seg selv er veldig melankolsk.
PS: Denne norske utgaven skulle egentlig utgis høsten 2017, men er utsatt på ubestemt tid av ukjent grunn.
Bakpå:
#1 INTERNASJONAL BESTSELGER
Har du noen gang vurdert å stå opp morgenen, sette deg på toget og forlate alt?
Start på nytt i en ny by, med nytt navn, ny jobb, nye venner.
Rett og slett et nytt liv, der ingen vet om fortiden din?
Vel, det er akkurat det Emily i Ett skritt for langt gjør.
Vel, det er akkurat det Emily i Ett skritt for langt gjør.
Hun forlater et lykkelig ekteskap, en nydelig sønn og et vakkert hjem, og sletter alle spor av sitt gamle hjem.
Hun starter et nytt liv i London under navnet Cat,
og det er ingen som vet at hun egentlig er en annen.
Men noe kan aldri slettes: Fortiden og minnene.
Og for Emily nærmer det seg en dato som kan forandre alt ...
Ingen har gjettet Emilys hemmelighet - gjør du?
Ingen har gjettet Emilys hemmelighet - gjør du?
Originaltittel: One Step Too Far
Norsk tittel: Ett skritt for langt
Forfatter(e): Tina Seskis
Sjanger: thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider: 351
Forlag: William Morrow
Norsk forlag: Juritzen
Utgitt: 2013
Min utgave: 2017 (Pocket) Skulle egentlig utgis av Juritzen denne høsten, men er utsatt av ukjent grunn. Usikker på når den egentlige norske utgaven kommer ut.
Lest: 16.08. - 23.08. 2017
Kilde: forhåndseksemplar
Plot: 2 Godt utgangspunkt. Alltid småspennende å lese om identitetsbytte, men lite med kreativitet.
Tittel: 2 Ikke noe spesielt, egentlig. Ikke noe som vekker oppsikt.
Omslag: 4 Mystisk og dystert. Min type stil.
Baksidetekst: 4 Kort og enkel. Ikke for langt og avslørenede som baksidetekst oftest er.
Skrivemåte: 2 Det blir for slapt og inneholder litt for mye forklaringer enn nødvendig.
Favorittkarakter: Ingen, dessverre.
Slutten: 2 Som forventet og gir lite inntrykk, for man føler seg ferdig med boka lenge før slutten kommer.
Høydepunkt: Veldig lettlest, godt driv og lett å forestille seg persongalleriet og miljøbeskrivelsene.
Lavpunkt: Det blir vel forutsigbart. Savner å lese en thriller som er skikkelig medrivende og som virkelig overrasker. Det er en stund siden sist. Mange thrillere prøver for hardt.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2017
Så enig, så enig :-)
SvarSlettGodt å høre. :-) Det var ikke den store thrilleren.
Slett