Anmeldelser, boktrailere, månedens bokanbefalinger og andre diverse ting om...bøker.
Men hvem er denne tilknytningen egentlig for? Jeg har
ingen utstillingsplaner. Hvem ville stilt meg ut?
Alle mine broer er brent, det er høyvann.
Jeg likte ikke Piken på Toget, hverken boka eller filmen, men jeg likte Langsom ild for syntes persongalleriet var interessante å lese om, og hva med Den blå timen?
"Gud har en plan for alt", sier mor, mens bestefar
heller til at "Herrens veier er uransakelige". Jeg er usik-
ker på hvem av dem som har rett, eller om det de sier
egentlig betyr det samme, men ute i skolegården var det
noe med det skarpe lyset fra våsola som minnet mg om
om mor som trasket Skogli rundt for å trøste og snakke
om Jesus til alle dem som ikke har det så bra.
Som vi forlater våre skyldnere er en del av serien De ti bud som er skrevet av forskjellige forfattere. Så langt har det vært kortkrim, kortromaner og kortdystopi. Denne korte boka består av tre noveller.
Nærmere åtte om morgenen - drøye tre timer etter at Misty
dukket opp på sykehuset - kommer en sportsfisker til Vedder
River, som ligger rundt 15 kilometer utenfor byen. Men han rekker ikke engang å
gjøre seg klar på bredden - han ser det med en gang: I vannet
flyter det nakne liket av en ung kvinne. Sportsfiskeren ringer
politiet.
Romy Hausmann skriver vanligvis fiksjon, nærmere bestemt krim. Hun er kanskje mest kjent for boka Elskede barn som også ble til en kort Tv-serie.
- Du fikk den til å vise seg, ikke sant? sier han og er
veldig opptatt med å rette på lua si. - Du kalte den hit,
eller noe? Hvordan gjorde du det? Er det vanskelig?
Han virker klønete og rar.
- Jeg må finne den riktige følelsen, sier jeg og unnlater
den delen som handler om han og Lotte.
Bok to i Ephyra trilogien, og selv om det er litt mye om forelskelse og følelser, var det en god oppfølger og ikke bare en tom mellomstasjon.
"Det vil jeg gjerne!" sier han og legger hodet på
skakke, på den irriterende måten han har
gjort flere ganger.
Men jeg har ikke lyst til å hive ham ut. Det er
nesten så jeg liker at han er her på besøk. Og det
er rart, men også fint.
Spesielt å bli glemt på sin egen dag ...
- Vel... vi bare tegnet opp streker mellom drapsfunnene i midt-
byen og avdekket en form som kunne likne på et hjerte. Om dette er
tilfeldig eller ei, vet vi jo absolutt ingeting om foreløpig, siden det
er total taushet fra de ansvarlige. Men altså...det virker jo unektelig
påfallende, eller hva tenker du?
Denne kriminalromanen finner sted i Trondheim, Norge, hvor en seriemorder (selvfølgelig ikke en ekte) er på drapstur. En morgen våkner innbyggerne til den forferdelige nyheten om at seks mennesker er blitt drept. Er det en seriemorder som står bak, eller er det terror? Hva er eventuelt motiet?
Det var noe her som ikke stemte. Et sted måtte noe
ha gått galt. Han visste at hvis han skulle stikke ut av en
bakdør, måtte det skje nå.
"Jeg skal bare hente noe," sa Kobe fort. "Jeg glemt noe
ute på sykkelen."
"Du blir her," sa professor Skabelius. "Du kom ikke
på sykkel. Og du skal på kurs med meg enten du vil eller
ikke."
For mye magisk realisme for min del.
Jeg er sikker på at jeg så det samme som Sebastian.
En skygge. Men samtidig så jeg ikke mer enn det. Det
kan ha vært innbilning. Likevel prikker det kaldt over
huden min.
En grøsserbok for barn og tenåringer, men mest for tenåringer.
Noen meteoritter kommer fra asteroidevulkaner.
Når vi finner disse, er de vanskelige å kjenne igjen. De er
nemlig nesten helt like stein fra vulkaner på jorda.
"Jeg skjønner," sa han tankefullt. "Da snakker dere selv-
sagt om truslene også?"
"Hvilke trusler?"
"Truslene hun fikk på bloggen?"
Peter lo tørt.
"Fra folk som skulle anmelde oss til barnevernet fordi
vi ikke ga Bruno kjøtt? Jeg mener, hvor tulling går det an å
bli ..."
Er det egentlig trygt å dele livet sitt med fremmede på nett?
Likevel kjente han en prikkende kulde som hadde lite å
gjøre med den kjølige sjøluften. Over klippene skrek sjøfugl-
lene igjen. Kieran snudde, strente over stranden, og med et
godt tak rundt barnet sitt gikk han langt raskere opp gang-
stien enn han hadde gått ned.
Jeg liker ikke å bruke ordet kjedelig, når jeg skal beskrive en bok. Men kan ikke komme på et bedre ord for øyeblikket.
"Men -" sa Anton hjelpeløs, "han sover jo ennå, og dessuten vil
jeg helst gå dit ..."
"Så, så," sa faren, "min sønn fotgjengeren. Det er noe helt
nytt!"
"La ham bare gjøre det," sa moren, og til Anton erklærte hun:
"Men da vil jeg i det minste at du inviterer ham! Vi vil så gjerne
bli kjent med ham!"
Jeg leser sjeldent bøker om igjen fordi jeg foretrekker å huske dem slik de var. Den vesle vampyren er en av favorittbøkene mine fra barndommen, og det må være omtrent tretti år siden sist jeg leste den. Likevel husket jeg hver aspekt av boka og selve stemningen.
Han prøver å smile den bort. "Jeg drar dit i kraft av mitt
yrke og min stilling her. Når en fortvilet pårørende ringer
meg, så avviser jeg ham ikke. Da tilbyr jeg ham min støtte
så langt jeg kan gi den."
"Og det kan ikke jeg?"
Jeg leste Dødens spill av samme forfatter for en tid tilbake, som var en fantasytrilogi for ungdom. Det er en sjanger jeg ikke leser særlig ofte, og derfor var det overraskende at jeg likte den så godt. Trilogien hadde noen forfriskende elementer, og bøkene heter: Dødens spill, Den sorte bruden og Mørkets tjener.
Den russiske sjømannen nektet blid og imøtekommende
å være skyldig i noe som helst. Han forklarte at han ved toti-
den natt til onsdag 18. august ble vekket av brannalarmen,
og at han hadde dundret på dørene til de andre for å vekke
dem. Oppe på dekk fikk han ordre av førstestyremannen om
å gjøre klar en av redningsflåtene.
Jeg har jo en normal jobb. Hva er mer normalt enn å begrave
døde mennesker? Det er et ritual som har eksistert i årtusener.
Jeg forteller om all researchen jeg gjorde før jeg startet Den siste festen, om alt det fine vi kan adoptere til Norge.
Kristine S. Henningsen har tidligere gitt ut bøker ved hjelp av forskjellige forlag, men nå gir hun ut bøkene selv.
Fanny stoppet opp og så seg rundt. Den store salongen var
full av stående slektninger, nesten samtlige med det vennlige
forstående smilet som syntes å gå i arv. Et par av de eldre
satt i rommets engelske klubblenestoler. Lot det seg å gjøre å
unngå å bli sett?
Ekmans bøker er kanskje ikke seriøse pykologiske thrillere, men svært underholdende og dystre.
Vibeke snudde arket, det var notert en dato på baksiden. 5.
juni, sommeren for fire år siden.
Bildet var tatt kvelden før Birgitte ble funnet druknet.
Vibeke bøyde seg og plukket opp det andre arket fra gulvet.
Hendene skalv da hun leste de få ordene som så ut som de
var skrevet med rød tusj.
Grønnøyd monster er en bok som kan leses som både psykologisk thriller og krim, og er den femte boka i Håkon Haakonsen serien.
Mye tyder på at hjernen aldri ville ha kommet dit hvis du i stedet for
å se ut av vinduet hadde sittet og sveipet på telefonen din. Ved å ty til
skjermen ved hver minste antydning til kjedsomhet, går du dermed glipp
av mye superviktig hjerneaktivitet.
Cecilie Ystenes Myhre er mental coach og gründer. Hun har også, som mange andre, sin egen podcast. I denne boka gir hun eksempler på hvordan man skal få overskudd til å få verden til å gå rundt. Men er boka like nyttig for alle?
Noe kaldt drar forsiktig mellom skulderbladene hen-
nes. Hva er det med denne leiligheten? Ingen bilder, ingen møbler,
ingen vinduer å åpne.
Fortid trer inn i fremtiden, men er det egentlig mulig?
Og det er det jo plenty av folk som gjør. Er man emosjonelt
og fysisk nedkjørt, og man har en viss disposisjon - så kan
man bikke over.
Hun skutter seg. "Skremmende," gjentok hun. "Det er som
et mørkefall."
En stødig thrillerserie som også kan leses som krim.
