23. februar 2021

Elskede barn av Romy Hausmann - endelig en thriller som står på egne ben

Reklame: Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

     "God natt,barn."

    "God natt!" lød det i et kor mens han dro igjen døra bak

oss. Akkurat som før tok han etter en nøkkel oppå dørkar-

men og låste. Han låste barna inne når de skulle sove. Jeg

holdt hånda for munnen for å kvele en lyd.

    "Sånn," smilte han etter at han hadde lagt nøkkelen oppå

dørkarmen igjen. "Og så var det oss ..."


Ofte lønner det seg å ikke ha forventninger i det hele tatt, og det hjalp med denne!

 Mye av det samme i det siste
I det siste har jeg vært lei av å lese psykologiske thrillere som har lignet mistenkelig mye på hverandre, spesielt etter at Gone Girl (Flink Pike) kom ut i 2012. En bok jeg syntes var oppsrytt. Men etter den tid, er det mange som har prøvd å etterligne den oppskriften, fordi de vet at det selger, istedet for å finne sin egen fortellerstemme. Noe som er dumt.

Romy Hausmanns debutthriller er ikke original eller sjokkerende, men hun har sin egen fortellerstemme. Handlingen i Elskede barn har en interessante vinklinger, spennende overlappinger, og skiftende perspektiv. Det er også en bok som er vrien å forklare uten å være redd for å avsløre noe, fordi den tar så mange vendinger. 

En uvanlig familie
Mange husker vel leken; mor, far og barn fra barndommen? Boka er litt av det samme, bare for vokne. Mer kan jeg nesten ikke si, annet enn at en kvinne flykter fra en hytte. Etter seg har hun med en jente. Hun er Hannah og er tretten år, men hun ser yngre ut siden hun er så liten og spinkel. Kvinnen blir påkjørt under flukten. Hannah blir med til sykehuset, men hun slipper å vente alene. Mens moren hennes får behandling, blir Hannah tatt hånd om av en kvinnelig sykepleier. Mens Hannah tegner, prøver sykepleierenå fiske om situasjonen hjemme, og hvordan de kan kontakte faren hennes, eller andre pårørende. Det hun ikke vet, er at hun er i nærheten av en svært dyster sak, og Hannah forstår det ikke helt selv, hun heller.

Skjønner at dette kan virke diffust, men det bør man også være når det gjelder denne boka, for man vil jo ikke ødelegge spenningen for andre. Selv visste jeg ikke så mye om boka før jeg leste den selv. Hadde bare sett den overalt for den var svært synlig på kort tid. Ofte liker jeg ikke bestselgere, for synes ofte de har for mange overdrivelser. Så det er svært sjeldent jeg liker populære bøker, så det er overraskende at jeg likte denne.

Syntes ikke at overrasekelsene og vendingene var sjokkerende. Synes heller ikke det er det viktigste i en psykologisk thriller lenger. Det viktigste er at sjangeren kommer med handlinger som faktisk er spennenede og som øker leselysten. Det syntes jeg at denne gjorde fint. Leste ofte lenger enn det jeg hadde tenkt, fordi boka hadde så fin og jevn tempo hele veien. Det var også godt å lese en psykologisk thriller med spennende personligheter og karakterer som man faktisk brydde seg om. I det siste har jeg lest psykologiske thrillere der jeg har brydd meg nada om en person overlever eller dør. Denne thrilleren var mer menneskelig. Man blir engasjert fordi man bryr seg.

Romy Hausmann har skrevet en mørk, dyster og svært engasjerende thriller. Hun har også sin egen fortellerevne. Håper hun ikke gir seg som forfatter etter denne boka.


(Bakpå): 


"Skremmende, overbevisende, hjerteskjærende."

Daily Mail


En kvinne og en liten jente blir lagt inn på sykehus

etter en bilulykke. Den lille jenta forteller at moren

heter Lena og at de har flyktet fra en hytte i skogen,

en hytte med tildekkede vinduer. En mann hun kaller

far har holdt dem fanget der i lang tid.


Livet de vender tilbake til, er ikke til å kjenne igjen.

Friheten er ikke slik kvinnen husker den, og deres største

mareritt er ikke over, det har akkurat begynt.


"Like oppslukende som den er tankevekkende.

Hausmann skaper et mørkt univers fullt

av blinkende stjerner ..."

New York Times


"Fremragende. De mange synsvinlene og vendingene 

holder et utrolig tempo, men bokens virkelige kraft

ligger i forfatterens innsiktsfulle og følsomme skildring

av karakterene. En mørk, fortstyrrende thriller."


Publishers Weekly


Originaltittel: Liebes kind
Norsk tittel: Elskede barn
Forfatter: Romy Hausmann
Sjanger:
psykologisk thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider:
421
Forlag:  dtv Verlagsgesellschaft
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2019
Min utgave: 2021 (Innbundet)
Lest: 12.02. - 20.02. 2021
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 5 Det var ikke overraskelsesmomenter som var det store. De var lett å se, men likte vinklingen, vendepunktene, og oppbygningen av historien som er gjort på en god måte. Handlingen hadde også stor drivkraft.
Omslag: 4 Ganske enkelt, men liker gråtonene som gir fra seg litt creepy vibber.
Baksidetekst: 5 Grunnen til at jeg ville lese boka. Høres ut som en veldig mørk thriller.
Skrivemåte: 5 Interessant vinkling, fascinerende overlappinger, og endelig et persongalleri med personlighet i en psykologisk thriller.
Favorittkarakter: Mathias. Faren til forsvunnede Lena. Han er morsom, sta og står på sitt.
Persongalleri: 5 Mange troverdige karakterer og mange upålitelige karakterer. En blanding av alt.
Slutten: 4 En av de bedre avslutningene når det gjelder psykologiske thrillere, og en noe tankefull avslutning.
Høydepunkt: Handlingen tar mange vendinger, inneholder stort persongalleri, har en god og jevn tempo, flytende overlappinger, og man leser mer enn det man hadde tenkt.
Lavpunkt: Overraskelsene var ikke overraskende og sjokkerende for min del, og handlingen var heller ikke sjokkerende. Man blir vant til det meste når man leser en del mørk litteratur. En litt vel selvskrytende ord av forfatteren i slutten av boka.
Terningkast: 5
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021

4 kommentarer:

  1. Denne boka har jeg på vent. Så bra at du likte den:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tenkte å vente med den selv, men noen ganger er det bøker man gjerne vil bli ferdig med på grunn av null forventninger, og det viste seg å være et godt valg. Er spent på din mening. Du har noe å glede deg til. =)

      Slett
  2. Så gøy at du likte denne så godt, jeg vet at du er kresen på denne sjangeren. Jeg likte boken veldig godt også :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Man blir kresen når man har lest mye av sjangeren og man blir litt oppgitt når bøkene ligner veldig mye på hverandre, så det var fint å lese en bok med en litt annen fortellerstemme. =) Godt vi likte den begge to! =)

      Slett