| Worse, I convinced myself our tragedy was entirely her making. I spent years working myself into the very thing I swore she was: a righteous ball of hate. |
Nick og Amy har nettopp flyttet fra New York for å starte sitt nye liv. De har begge mistet jobbene deres, og Nick bestemmer seg for å starte en bar på nystedet. Han låner penger av Amy for å oppnå drømmen og kaller baren ironisk nok for The Bar. Selv er ikke Amy interessert i å ta en del av den jobben. Hun er utdannet psykolog og jobbet for et magasin hvor hun laget psykologiske tester som leserne kunne ta for moro skyld. Men etter å ha mistet jobben blir hun hjemmeværende selv om hun og Nick ikke har barn. Hun blir likevel sett på som en ideal kvinne etter Amazing Amy bøkene hun skrev da hun bodde i New York samtidig som hun skrev disse quizene i magasinet hun jobbet for.
En dag forsvinner hun fra hennes og Nicks sitt nye hjem, på selveste bryllupsdagen. De har vært gift i fem år og Nick blir mistenkt av politiet med en gang. De tror det verste har hendt Amy og som i fleste kriminelle saker, er politiet sikker på et det er ektefellen som står bak det hele. Er det virkelig sånn og hvorfor?
Gone girl, (norsk tittel: Flink pike) er blitt rost opp i skyene av kritikere og lesere. Selv liker jeg psykologiske thrillere meget godt og med en gang jeg hørte om denne boka begynte jeg å tenke på en bok jeg leste i fjor fra samme sjanger: Before I go to sleep av SJ Watson. Det er på sett og vis litt like bøker og samtidig ikke. Logisk forklart, ikke sant? Det jeg mener er at dette er en typisk katt og mus lek blant ektefeller og blir utfallet som vi egentlig tror?
Jeg liker slike bøker. Hvem er egentlig skurken og hva er motivet? Og forventningene blir veldig store om bøker det snakkes og skrives om. Er dette virkelig årets beste krim/psykologiske thriller? Fortjener boka all den oppmerksomheten den får? Er dette en bok som endelig inneholder et originalt plot som tar pusten fra leseren? Jeg blir alltid meget skeptisk til omdiskuterte bøker, men av og til blir jeg jo nysgjerrig, særlig når det gjelder bøker fra sjangre jeg leser ofte. Det er alltid også spennende å utforske forfattere man aldri har lest noe av tidligere. Man vet jo aldri. Kanskje får man en ny favorittforfatter, kanskje ikke ...
Selv ble jeg dessverre ikke imponert. Grunnen er vel at jeg har lest en del lignende bøker og sett lignende filmer. Jeg er ikke den som lar meg overraske over slutten av en bok/film så lett. Syns heller ikke at plottet var veldig interessant i seg selv. Heller ikke karakterene var fascinerende eller engasjerende nok til å virkelig bry meg om dem. Syns både Nick og Amy var temmelig sytete og pompøse på hver sin måte. Jeg fikk ikke den empatien jeg ønsket for noen av dem, så jeg brydde meg egentlig ikke hva som skjedde med dem for å være helt ærlig.
Gone girl er en oppskytt psykologisk thriller bestående av typisk katt og mus plott, med lite overraskelser og flate karakterer. Hva som er så spesielt med denne boka skjønner jeg dessverre ikke. Har lest bedre bøker innenfor denne sjangeren tidligere. Skuffende leseopplevelse.
|
Bakpå:
THE
ADDICTIVE No.1 US BESTSELLER
THAT
EVERYONE IS TALKING ABOUT
Who are
you?
What have
we done to each other?
These are
the questions Nick Dunne finds himself asking on the morning of his fifth
wedding anniversary, when his wife Amy suddenly disappears. The police suspect
Nick. Amy’s friends reveal that she was afraid of him, that she kept secrets
from him. He swears it isn’t true. A police examination of his computer shows
strange searches. He says they weren’t made by him. And then there are the persistent
calls on his mobile phone.
So what did
happen to Nick’s beautiful wife?
‘Gone Girl
is a book you’ll be begging other people to read, just so you can discuss it
with them’
Mail on
Sunday
|
Norsk tittel: Flink pike
Forfatter(e): Gillian Flynn
Sjanger: psykologisk thriller, spenning, suspense
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 466
Forlag: Phoenix
Norsk Forlag: Font Forlag
Utgitt: 2012
Min utgave: 2012 (Pocket)
Lest: 11.04 - 28.04, 2013
Kilde: Kjøpt
Plot: 3 (Ikke så originalt som jeg hadde håpet på).
Tittel: 4 (Kort og greit).
Omslag: 4 (Fine farger, men litt kjedelig "motiv").
Baksidetekst: 4 (Blir jo litt nysgjerrig, da).
Persongalleri: 3 (Ikke helt det store persongalleriet. For meg ble karakterene for sytete, pompøse og irriterende).
Skrivemåte: 3 (Ikke særlig imponerende. Lettvint skrivemåte).
Favorittkarakter: Ingen, dessverre.
Slutten: 3 (Ikke noen storartet slutt som man forventer i en psykologisk thriller).
Høydepunkt: Enkelte levende replikker.
Lavpunkt:. Saktegående til en psykologisk thriller å være. Savnet flere spenningskurver og overraskelser.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar