"Gud har en plan for alt", sier mor, mens bestefar
heller til at "Herrens veier er uransakelige". Jeg er usik-
ker på hvem av dem som har rett, eller om det de sier
egentlig betyr det samme, men ute i skolegården var det
noe med det skarpe lyset fra våsola som minnet mg om
om mor som trasket Skogli rundt for å trøste og snakke
om Jesus til alle dem som ikke har det så bra.
Som vi forlater våre skyldnere er en del av serien De ti bud som er skrevet av forskjellige forfattere. Så langt har det vært kortkrim, kortromaner og kortdystopi. Denne korte boka består av tre noveller.
Utfordrende hverdagHenriksens skrivestil er noe "cowboyaktig". Dissse novellene består mest av menn fra avsideliggende sted, og som gjør ting på sin egen måte. De liker heller ikke å vise svakheter. Det er nesten som om de er skrevet fra en annen tid.
Den ene historien er om en gutt som er avstandsforelsket i en jente på skolen. Den andre er om to brødre som respekterer hverandre og støtter hverandre i tykt og tynt. Det er bare et problem. Enok er forelsket i kvinnen broren skal gifte seg med, og prøver å gjøre alt han kan for å fortrenge følelsene.
Den tredje historien er den korteste om en fyr som blir stoppet av en politimann. Han prøver å komme seg ut av en kinkig situasjon, men blir han avslørt?
Tynn novellesamling
Noe vagt forklart kanskje, men dette er en bok på bare 191 sider, med tre noveller og novellen om Enok og Seth er den lengste av dem. Personlig syntes jeg alle var noe blasse, bortsett fra den tredje som var litt mørk, men dessverre svært kort. De to andre novellene brydde jeg meg ikke så mye om, og jeg fikk heller ingen bånd til karakterene. Problemet ligger kanskje i at jeg er ikke så glad i novellesamlinger generelt. Jeg leser dem vanligvis fra en favoritttsjangere eller forfattere som jeg leser ofte av. Andre novellesamlinger har jeg noe anstrengt forhold til, da det er kort tid på å sette seg inn i handling og det å bli kjent med karakterene.
Novellene var mest om begjær, vanskelige følelser og seksuell frustrasjon. Skjønner det hadde med temaet og tittelen å gjøre, men det er ikke akkurat temaer jeg syns er interessant å lese om. Det ble noe repeterende og smålei av å lese om menn som var ensporet i tankegangen. Det ble uinteressant i lengden. Ordet indianer er også ofte brukt. Er ikke meningen å virke pirkete, men det er nok et uttrykk som det ikke er lov til å bruke i dag, så vidt jeg vet? Så reagerte litt på det. Dette er min første bok av Henriksen. Har to bøker til av ham som jeg skal lese, men det frister ikke med det første.
(Fra forlagets nettside):
Originaltittel: Som vi forlater våre skyldnere
Forfatter(e): Levi Henriksen
Sjanger: Noveller
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 191
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2023
Min utgave: 2023 (Hardcover)
Lest: 07.03. - 06.04. 2025
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 2 Ikke den beste novellesamlingen jeg har lest.
Tittel: 3 En av grunnene til at jeg ville lese den. Mørk og alt mulig kan skje.
Omslag: 1 Gyselig. Både motiv og fargekombinasjon.
Baksidetekst: 4 Kort og enkelt uten å avsløre for mye.
Skrivemåte: 1 Det ble altfor tørt og stillestående.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt.
Persongalleri: 2 Mange mannlige karakterer. Men fikk ikke bånd til noen av karakterene denne gang.
Slutten: Kan ikke dømmes da det er en novellesamling.
Høydepunkt: Den siste novellen som var litt mørk og småspennende.
Lavpunkt: Tørr fortellerstemme, gjentakende tangegang og lite som skjedde.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2025
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar