Bak lukkede dører av B.A. Paris - noen ganger lønner det seg å være ugift ...

---

Da Jack og jeg fortalte Millie at vi skulle gifte oss, var hennes første spørsmål om hun kunne få være brudepike.
    "Selvfølgelig kan du det! sa jeg og ga henne en klem. "Det er vel greit, Jack?" la jeg overrasket til da jeg merket at han så misfornøyd ut. 
    "Jeg trodde vi skulle ha et enkelt bryllup," sa han spisst. 
    "Jo, vi skal det, men jeg trenger jo en brudepike for det."
    "Gjør du?"
    "Jeg gjør vel det," sa jeg forvirret. "Det er det vanlige. Du har vel ikke noe i mot det?"

---

Utad virker Grace og Jack som det perfekte ektepar. Men finnes det noe som er perfekt?

Mye oppmerksomhet  
Bak lukkede dører var mye i vinden da den kom ut i 2016. Den var både elsket og mislikt. Jeg hadde litt lyst til å lese den, men når mange andre leser en bok "samtidig" vil jeg heller vente litt når oppmerksomheten rundt en bok har roet seg ned. Hvis interessen er der om noen år, venter jeg heller til å lese en bok da. Jeg kom over den i en dagligvarebutikk i fjor, og hadde fremdeles lyst til å lese den.

Hvorfor den fikk så mye oppmerksomhet, skjønner jeg ikke helt. Boka er voldelig, men det er ikke den første voldelige boka jeg har lest, så dermed var det ikke sjokkerende. Det er mye vold i horrorbøker og horrorfilmer, og da har man lest og sett det meste. Bak lukkede dører er riktig nok ikke en horrorbok, men en psykologisk thriller. Vold er ikke greit og skal ikke aksepteres, men syntes ikke det var spesielt sjokkerende i en bok som denne. Det var mer som forventet.

Bak lukkede dører er et eksempel på hvordan en hverdag snus til det ugjenkjennelige. Grace har lenge tatt seg av sin søster, som er litt annerledes. Deres foreldre har innrømmet at de ikke føler seg som typiske foreldre. De har gjort sitt beste, men har aldri fått en slags mors eller farsfølelse som er ekte. Siden de har flyttet til et annet land, har Grace bestemt seg for å bli søsterens verge med litt hjelp av en skole søsteren går på. Ved en tilfeldighet, mens de er ute i en park, møter de Jack som sjarmerer dem fra dag en.

Det tar ikke lang tid før Jack og Grace blir et par som mange ser opp til og ønsker seg. Men ville de fremdeles ha ønsket seg det, hvis de bare visste hva som foregikk bak deres lukkede dører?

Hvor godt kan man kjenne noen?
Noen ganger tror man at man kjenner noen godt, men hvor godt går det an å kjenne noen? Man tror man kjenner den man bor sammen, eventuelt er gift med, men ikke alltid. Denne boka er et godt eksempel på det. Alle, i hvert fall fleste av oss har en side av oss som vi skjuler. Hvorfor? Hva ville man ha gjort hvis man føler seg fullstendig fanget i et forhold?

Skjønner at en slik bok kan bli sjokkerende for noen, hvis man ikke er vant til lignende lesestoff fra før. Men vi som har lest en del horrorbøker og bøker med vold i, blir dessverre ikke så sjokkerte. Boka tar opp et viktig og alvorlig tema: Hvor godt kjenner man den man bor sammen med og sine venner? Dessverre var både fortellerstemme og måten alt ble bygget opp til, altfor svakt.

---

Bakpå:

Grace og Jack er 

tilsynelatende det perfekte 

ektepar. Jack er flott, rik 

og en vellykket advokat. 

Grace er vakker og ofrer 

sin egen karriere for å 

stelle hjemme 

i deres nydelige, store hus. 

De er paret som har alt.

Det er bare ett problem, Jack og Grace er sammen hele tiden. Noen kaller det ekte kjærlighet, men enkelte i nabolaget synes det er merkelig at Jack alltid er ved Graces side, selv når det inviteres til damelunsj. 

Bak lukkede dører er en psykologisk krim om et forhold der ingenting er slik det ser ut til å være. For noen ganger er det perfekte ekteskapet bare en perfekt løgn.

"Det tok meg bare en ettermiddag å lese denne boken, 

og på slutten hadde jeg hjerteklapp. Hvis du liker en

 intens krim vil du elske denne."

 The Sun

"Denne boken er 2016 sitt svar til 

Gone Girl. Så er det sagt!"

Women's Health UK

---

Originaltittel: Behind Closed Doors
Norsk tittel: Bak lukkede dører
Forfatter: B.A. Paris
Sjanger: psykologisk thriller 
Målgruppe: voksen
Antall sider: 335
Forlag: Harlequin Mira
Norsk forlag: Gyldendal
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017 (Pocket)
Lest: 22.09. - 05. 10. 2019
Kilde: fra min egen boksamling
Plot: 3 Aktuelt tema om hvor godt kjenner man noen før det er for sent, men ikke alle partier er helt troverdige.
Tittel: 2 Ikke akkurat det som ga meg lyst til å lese boka, men vekker litt mystikk.
Omslag: 4 Man får bange anelser av å se på omslaget og litt ubehag. Det forsterker lysten til å lese den.
Baksidetekst: 4 Høres spesielt ut å være sammen hele tiden og samtidig noe uhyggelig over det hele. En god og informerende baksidetekst uten å avsløre for mye.
Skrivemåte: 2 Det blir noe tungtrødd og forutsigbart over det hele. Savnet overraskelser og mer uhygge.
Favorittkarakter: Ingen, dessverre. Følte jeg ikke ble godt nok kjent med noen.
Persongalleri: 3 Noe flatt og stivt over det hele. Gode og skremmende sider, men mangler dybde.
Slutten: 2 For enkel og noe skuffende.
Høydepunkt: Lettlest og noen av karakterene er en smule troverdige.
Lavpunkt: For forutsigbart, lite sjokkerende og det ble som forventet. 
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2019

---