Myrkongens datter av Karen Dionne - annerledes plot, men ikke akkurat en thriller ...

---

FOTAVTRYKKENE PÅ VEIEN skriver en beskjed som ikke er til å misforstå: Jeg er på vei hjem til deg. Ta meg - stopp meg- redd dem - om du kan.
    Jeg låser op bilen. Fyller opp lommene med all den ammunisjon som det er plass til og tar Rugeren ned fra hylla over vinduet. Sjekker Magnumen, justerer kniven i beltet. Min far har to håndvåpen, samt kniven han tok fra den gamle mannens hytte. Jeg har revolveren, riflen og bowiekniven som jeg har båret siden jeg var barn. Jeg anser oss som jevnbyrdige.

---

Hovedpersonen Helena hadde en litt spesiell oppvekst enn andre ...

Man kan ikke gjemme sin egen fortid for alltid
Da politiet oppsøker Helena hjemme hos henne, blir livet hennes snudd på hodet. Hennes mann og barn vet ikke noe om fortiden hennes, ikke før politiet forteller henne om faren hennes som har rømt fra fengselet. Det setter Helenas forhold til sin mann på prøve, for han visste ikke noe om at hun ble født og oppvokst i skogen. Mens hennes mann og barn drar bort en stund, blir Helena hjemme, og bestemmer seg for å oppsøke faren sin som er på rømmen. Ingen kjenner ham så godt som henne, og hun har lært av mesteren selv hvordan man følger sporene etter noen, og hvordan man overlever i skogen. Er det noen som kan finne ham, er det henne. Men hvorfor vil hun finne ham? Er det for å skvære opp, eller er det for å beskytte seg selv og hennes nærmeste?

Det har seg sånn at sammen med sin mor og far har Helena vokst opp i myrene og det er det eneste hun kjenner til. Hun vet ikke noe om verdenen utenfor skogsområdene hun holder til i den lille hytta de bor til. Faren hennes, kidnappet hennes mor da moren hennes var tenåring, og sammen fikk de Helena. Dette er det eneste livet Helna kjenner til som normalt. Men hun trives med det livet hun har, og kan alt om både jakt og fiske. Hun kan mye om ting som barn på hennes egen alder ikke kan så mye om. Hun lærer mye av sin far og ser opp til ham for hun vet selvfølgelig ikke hva slags mann han er, og vet ikke noe om hva han har gjort. Hun er for ung til å forstå at livet i myrene ikke er normalt. Når hun kommer tilbake til det normale liv blant andre folk, får vi et innblikk i hvor vanskelig det er for henne å passe inn da andre stempler henne som datter av en kidnapper. Tenk hvor rart det er for Helena når hun og moren hennes flykter fra myrene når Helena er tolv, og bli møtt av en helt ny verden.

Mange tilbakeblikk
Det er ikke ofte man leser en thriller fra myrene, strengt tatt er ikke dette en thriller, alt etter som hvordan man ser på det. Synes boka hverken er en thriller eller en spenningsbok, men heller en roman om dystre gjerninger. Boka består av mange tilbakeblikk om hvordan de tre levde som familie i myrene, hvordan de tilbragte tiden. Vi får vite veldig mye om Helena som da hun var barn, men ikke så mye om henne som voksen, derfor er det lett at hun blir noe diffus og litt vanskelig å få tak på. Hva slags person hun er og hvordan hun blir sett på av andre, som voksenperson er noe uklart. Er det virkelig så lett for lokalsamfunnet å glemme saken om hennes far? Helena har selvsagt ikke gjort noe galt, men det blir jo litt vanskelig for andre å se på henne som normal med tanke på hvem hennes far er. Det er lett å forhåndsdømme noen som ikke kommer fra samme bakgrunn som en selv, og slike saker er noe man ikke glemmer så lett.

Boka kunne ha vært god om den inneholdt noen thrillerfaktorer, noe den ikke gjorde, men den hadde sine gode og fascinerende punkt, slik som forholdet mellom Helena og faren. Vi vet godt at han er en skurk og er svært narsissistisk, men er utrolig tålmodig med datteren sin, lærer henne alt om jakt, fiske og naturen, og de får et spesielt bånd gjennom de tingene de har til felles. Moren hennes får man egentlig ikke vite så mye om. Hun blir en slags skygge og får ikke mye plass i handlingen. Vi blir ikke så godt kjent med henne som de andre to. Det var et savn.

Alt i alt, en bok som kunne ha vært god, men som gikk helt andre veier enn det jeg ville at den skulle gjøre. Det boka skal ha ros for er at den holder på nysgjerrigheten fra begynnelse til slutt, om Helena klarer å finne faren som er på rømmen eller ikke. Dessverre konsentrerte boka seg altfor mye om tilbakeblikk istedet for å finne en fin balanse mellom fortid og nåtid Denne gang var jeg mer interessert i historien fra nåtiden enn fortiden. Den var i det minste litt fengende å lese om. En fin bok å fylle tiden med, men som ikke setter noen minnverdige spor. Det er også synd at ikke alle er enige angående hva som betegner en thriller ...

---

Bakpå:

Hadde jeg visst det jeg vet nå,

ville alt vørt annerledes.

Jeg ville ikke elsket min far ...

Da mannen kjent som Myrkongen rømmer fra fengselet, mistenker Helena umiddelbart at hun og hennes to døtre er i fare. Ingen, ikke engang Helenas mann, kjenner fortiden hennes. De vet ikke at hun ble født i fangenskap, at hun ikke hadde kontakt med omverdenen før hun fylte 12 år. Eller at hennees far oppdro henne til å drepe. De vet ikke at Myrkongen kan jakte og overleve i villmarken bedre enn noen. Med ett unntak - hans egen datter.

"En vakker, uhyggelig spenninsroman 

som gav meg frysninger. Jeg elsket den."

KARIN SLAUGHTER

---

Originaltittel: The Marsh King's Daughter 
Norsk tittel: Myrkongens datter
Forfatter(e): Karen Dionne
Sjanger: thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider: 318
Forlag: G.P. Putnam's Sons
Norsk forlag: Juritzen
Utgitt: 2017
Min utgave: 2017 (Innbundet)
Lest: 29.07. - 09.08. 2017
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Annerledes og interessant.
Tittel: 5 Egentlig tittelen som ga meg lyst til å lese boka. Usikker på hvorfor.
Omslag: 4 Vært bedre uten blurbene. Jeg har ikke noe i mot personer som skriver blurber, men det ødelegger mye av omslaget, og jo flere blurber jo mer skeptisk til en bok blir jeg. Sånn er det bare.
Baksidetekst: 5 Gjør meg nysgjerrig og liker at det byr på et annerledes konsept.
Skrivemåte: 2 Tror det var det som skuffet meg mest med hele boka. Det var skrivemåten/fortellerstemmen som ikke var helt min stil.
Favorittkarakter: Ingen, dessverre, som var fascinerende nok.
Slutten: 3 Mer eller mindre som forventet. Ikke noe overraskende.
Høydepunkt: Annerledes konsept, scorer høyt på atmosfære og jeg likte at noen kapitler med avsnitt fra Dynnkongens datter av Hans Christian Andersen.
Lavpunkt: At dette kalles en thriller er vanskelig å forstå da det mangler både spenning og thrillerfaktor. Det virket mer som en roman for meg.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2017

---