Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Sankta Psyko av Johan Theorin, The Bone Curse av Carrie Rubin, Bone Harvest av James Brogden, De tause av Yrsa Sigurdardoóttir, og Scary Stories to Tell in the Dark av Alvin Schwartz, er
fra
egen
boksamling
I november ble disse bøkene lest:
Lest og hørt i kronologisk rekkefølge:
Det siste stykket hjem - Ørjan N. Karlsson
Spøkelsesvenn 1: Det første møtet - Michelle Tolo
Kvinne savnet - Didrik Morits Hallstrøm
Sankta psyko - Johan Theorin
The Bone Curse - Carrie Rubin
Det siste han fortalte meg - Laura Dave
Bone Harvest - James Brogden
Mørkets tjener - Anne Elvedal
De tause - Yrsa Sigurðardóttir
Scary Stories to Tell in the Dark - Alvin Scwartz
Blodmåne - Jo Nesbø
November var ikke helt den store lesemåneden, hverken innhold eller antall leste bøker. Noen gode, men for det meste bare helt ok, noe som er småkjedelig for da har måneden en tendens til å bli langdryg når man ikke treffer på med bøkene. Men noen bøker ble lest og noen likt.
➤ I november ble 11 bøker lest. 4 bøker mindre enn i oktober.
➤ 1 av 6 planlagt bøker ble lest. Virkelig bra innsats. 😈
➤ Den ene planlagte boka som ble lest, var: Blodmåne av Jo Nesbø.
➤ Bøker jeg begynte på før november: Det siste stykket hjem av Ørjan N. Karlsson, Sankta Psyko av Johan Theorin, The Bone Curse av Carrie Rubin og Bone Harvest av James Brogden.
➤ Det ble litt smuglesing i november, også. Bøker jeg leste som ikke ble oppført på denne siden mens jeg leste dem: Spøkelsesvenn 1: Det første møtet av Michelle Tolo, Sankta Psyko av Johan Theorin, De tause av Yrsa Sigurðardóttir og Scary Stories to Tell in the Dark av Alvin Schwartz (alle tre bøkene).
➤ I motsetning til oktober, ble det noen flere femmere. Hele tre femmere.
Og hvilken bok likte jeg best i november?
Blodmåne - Jo Nesbø
Noe som egentlig er litt merkelig siden jeg ikke er fan av Nesbø/Hole bølgen. Har heller ikke lest alle Hole bøkene. Bare noen av dem litt av og på ,og noen av enkeltstående bøkene av Nesbø.
Men likte denne på grunn av temaet som jeg alltid synes er fascinerende.
Den er om en kjent eiendomsbaron som er i knipe. To jenter som skal ha vært på samme fest hos ham, er forsvunnet og blir funnet døde senere på ulike steder. Han er interessert i å renvaske seg og derfor komme i kontakt med Harry Hole. Harry Hole derimot er i Los Angeles og drukner i sorger etter å ha gjennomgått en stor sorg. En sorg som alltid kommer til å vare. Han er ikke spesielt interessert i å takke ja til saken. Men da en han er glad i, blir tatt som gissel, skjønner han at han ikke har noe valg.
Litt lett å gjette seg frem til den mulig skyldige, hvis han eller hun i det hele tatt blir avslørt. Har ikke tenkt å røpe noe, og en langdryg avslutning, men som sagt; fascinerende tema og interessant perosngalleri. Jeg kjedet meg ikke med denne. Synes Snømannen fremdeles er hans beste av de jeg har lest av Nesbø.
Anmeldelse kommer.
De andre to bøkene som fikk femmere, var Mørkets tjener av Anne Elvedal og Scary Stories to Tell in the Dark bøkene, som består av tre bøker av Alvin Schwartz.
Scary Stories to tell in the Dark: Bokserie med tre bøker som ble utgitt på slutten av åtti tallet og har vekket mange diskusjoner i skolesystemene i USA. Det er grøsserfortellinger for barn, men mange foreldre hevder de er for skumle og negative for barn, så enkelte steder har disse bøkene blitt bannlyste, mens mange barn har elsket dem. Noe jeg skjønner hvorfor. Leste de fysiske bøkene i 2013, og denne gang hørte jeg alle tre bøkene i en samlet lydbok. Noe som også var festlig. Historiene er ganske korte og noen er kjente, for noen av dem er basert på kjente vandre historier og follketro. Det er en blanding av alt. Noen er også mer humoristiske. Historiene er korte og slutten er som regel sjokkerende eller har et vittig poeng. En underholdende bokserie og skjønner godt hvorfor den er populær. Ikke nifs for oss voksne, men heller nostalgiske og det er morsomt med grøsserfortellinger. Håper å finne lignende bokserie en gang.
Anmeldelse kommer.
Mørkets tjener: Siste bok i Dødens spill trilogien som er en svært sterk ungdomstrilogi. Det er paranormal grøsser og trilogien skal visstnok bli Tv-serie. I siste boka blir man kjent med Martin som har hatt en svært tung tid. Han har vært innlagt en stund og husker ikke mye om tiden rett før innleggelsen. Han blir så med moren til Hommelvik. Hans bekymringer går til Rebekka som er beskyldt for noe hun hevder ikke å ha gjort, og gjemmer seg i nærområdet fra visse folk i bygda. Martin er nødt til å finne henne og bevise hennes uskyld, for han klarer ikke å leve uten henne.
En paranormal grøssertrilogi som har litt av alt: Overnaturlige elementer, åndebrett, mørke krefter og tenåringsproblemer. Ikke helt fan av avslutnigen, men i og med at dette er en ungdomsbok skjønner man hvorfor det ble den avslutningen. Men alt i alt, god avslutningsbok og trilogi. En av de sterkeste jeg har lest på en stund.
Anmeldelse kommer.
Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre, er:
Det siste stykket hjem: Første bok i en ny krimserie om Jakob Weber. Enkemann og barnløs politietterforsker, men han har hunden Garm til selskap. En jente blir funnet død og man er usikker på om det er selvmord eller mistenkelig dødsfall. Da en annen jente forsvinner mens hun er på en løpetur, er politiet redd for at de har med en seriemorder å gjøre, og tiden er knapp.
God førstebok i en serie. Likte ikke slutten helt fordi det ble noe amerikansk, men likte Jakob Weber og teamet hans, og saken de jobbet med, for seriemordere er alltid fascinerende å lese om. Så leser gjerne oppfølgeren.
Ameldelsen kan leses
her.
Spøkelsesvenn: Det første møtet: Første bok i en serie og andre boka ble utgitt senere i år, som jeg håper å få med meg i desember. Den er om Magnus som flytter sammen med moren sin et annet sted. Han må begynne på ny skole og alt mulig. Han har også lite kontakt med faren. Katten hans er død, noe som er et savn da han ofte føler seg ensom. Han får heller ikke de beste vennene på skolen.
Han får en kattepyntegjenstand som han blir glad i, men med den følger det et spøkelse. Hun har en oppgave til ham, men vil han utføre den?
En fin tegneseriebok med humor og alvorlige temaer om vennskap, tillit og hvordan tilpasse seg i en ny tilværelse. Fargebruken minte meg litt om Nordlys serien av Malin Falch, og det er ikke negativt ment.
Anmeldelse kommer.
Bøker som var helt ok:
Hei, hyggelig at du fremdeles leser.
Kvinne savnet: Min andre bok av Didrik Morits Hallstrøm. Leste
Krø for noen år siden, og dette er to veldig forskjellige bøker.
Kvinne savnet er en noe annerledes kortroman med noen krimelementer. En kvinne er savnet, og nabomannen blir innblandet i saken og sett på som mistenkt, siden de har rotet litt sammen, til tross for at kvinnen hadde samboer. Man blir kjent med nabomannen Håvard i tiden som mistenkt og i perioden han og nabodamen var sammen. Er han egentlig skyldig eller har noe annet skjedd.
En svært kort og enkel roman med mange undertoner og interessante karakterer. Jeg likte saken som var litt underlig. og forsvinningssaker er alltid fascinerenede. Men det ble aldri helt spennende.
Anmeldelse kommer.
Sankta psyko: Frittstående psykologisk thriller og uvant å lese en bok uten Gerlof Davidsson, men kjekt når forfattere prøver noe annet også. Denne ble utgitt på norsk i 2012. Den er om Jan Hauger, og han er på jakt etter en ny jobb. Eventuelt får han et tilbud og det innebærer flytting. Han slår til, og han jobber i en barnehage som er i nærheten av et psykiatrisk sykehus. Noen av barna har en av foreldrene innlagt der som de besøker, og noen av barna overnatter i barnehagen mens de venter på fosterhjem å bo hos. Selv er Jan Hauger besatt av en tidligere musiker som han en gang kjente i ungdomstiden, og han får det for seg at hun er innlagt i det psykiatriske sykehuset, mest kjent som sankta psyko og han prøver å finne ut muligheter på å komme i konakt med henne igjen. I mellomtiden håper han at noen av kollegaene hans ikke finner ut av hva som skjedde i en av de andre barnehagene han har jobbet i for mange år siden.
En stor, men lavmælt psykologisk thriller. Jeg liker Theorins lavmælte tone, og at denne handlingen er noe sær, men det blir noe langdrygt og det tar seg aldri opp. Jeg liker karakterdrevet bøker, men dette ble noe stillestående og besettelsen av denne musikeren han en gang kjente, var kanskje den delen av handlingen som engasjerte minst. Noe som er synd for jeg liker Theorins bøker ellers, men denne ble jeg dessverre ikke begeistret over.
Anmeldelse kommer.
Bøkene jeg likte minst i november:
Dessverre ble det en del bøker jeg ikke likte, også. Tar ikke med denne delen bare for å henge ut bøker jeg ikke liker, men synes det er viktig å ha med både det positive og det negative.
The Bone Curse: Første bok i en serie. Boka er om medisinstudenten Benjamin Oris som går tredjeåret. Han er usikker på om han klarer å fullføre året, da han får mange utfordringer på en gang. Etter et besøk i katakombene i Paris med sin platoiniske venninne Laurette, og etter å ha rørt en av beinrestene, aner Laurette det verste. Men Benjamin tror hun bare er overtroisk. Men da et sår/utslett på armen hans ikke forsvinner, blir han noe skeptisk. Han blir enda mer skeptisk da folk rundt ham, spesielt de han er glad i, blir alvorlig syke og eventuelt dør. Er det en slags forbannelse i ham likevel, som Laurette påstår?
Boka hadde en lovende og spennende start, men så ble det mye snakk om to ting jeg er uinteressert i å lese om, nemlig foreldrerollen og overtroisk prat. To ting i samme bok, så dermed dalte interessen for handlingene veldig. Men jeg fullførte den og likte deler av boka, men ikke retningen det tok.
Anmeldelse kommer.
Det siste han fortalte meg: Hannah opplever det verste noen kan oppleve, at noen forsvinner med vilje uten å fortelle hvorfor, uten forklaring. Hun er Baileys stemor og flytter inn i husbåten til ektemannen Owen og hans datter. Stedatteren har ikke godkjent henne helt, så derfor er familiebåndet noe anstrengt, men Hannah gjør sitt beste. En dag får hun en fremmed på døra som gir henne en beskjed på en lapp. Den er fra Owen og hun skjønner at han er i knipe, men får ikke vite hvor han er, eller hva som har skjedd. Hun får vite at firmaet han jobber for, er i knipe. Dette får hun vite gjennom media, og hun og Bailey prøver å finne spor for å finne ut hvor Owen eventuelt kan være. Hun vet ikke om det bare har med firmaet å gjøre eller om det også er en annen grunn til at Owen har forsvunnet med vilje. Samtidig må de være innstilt på at de kanskje må leve videre uten ham, uansett hans grunn til forsvinningen er.
Godt utgangspunkt og som nevnt liker jeg å lese om forsvinningssaker. Men dessverre likte jeg ikke fortellerstemmen som var klønete og besto av en del overforklaringer. Ikke alle i persongalleriet, var særlig troverdig, heller. Så det var ingen psykologisk thriller for meg.
Anmeldelsen kan leses her.
Bone Harvest: Boka jeg brukte mest tid på, for det tok meg noen uker å lese ferdig. Grunnen er at jeg leser tregere på engelsk, og boka var på nesten fem hundre sider. Morsomt å lese australsk horror da jeg har likt mange horror filmer fra Australia, men kan ikke si jeg likte denne boka. Men likevel har jeg lyst til å prøve meg på flere horror bøker fra Australia, hvis jeg finner noen.
Denne er om en dame som bor alene. Dennie er godt voksen, og har hunden Viggo. Mannen hennes døde for mange år siden og hun er i ferd med å bli dement, men vil selvfølgelig ikke innrømme det. Nye folk er i området og styrer med kolonihage. Hun oppdager rare ting. Hun ser skygger, finner noe rart i skuret og oppdager at ting blomstrer tidligere på året enn til vanlig. Det er noe som ikke stemmer med disse nye folka. Er de en sekt eller noe annet? Hun har en voksen datter som er travel med mann og jobb, og er usikker på om hun skal si noe, da hun er redd ingen vil tro henne da hun er i ferd med å bli dement.
Liker konseptet, men ikke måten det ble utført på. Det ble veldig mye landsbydrama istedet for horror. Det var ikke mye horror før de siste hundre sidene. Jeg liker bøker som tar seg god tid, men det er forskjell på god tid og lite handling. Var heller dessverre ikke fan av språket. Dette var tamme greier.
Anmeldelse kommer.
De tause: Kanskje boka jeg ble mest skuffet over i november. Har lest noen bøker av henne før og dette er nok hennes svakeste. Den er om foreldre som er kunst av sorg da de mister datteren sin. Etter en ryggmargstransplantasjon mister datteren dessverre livet, da hun blir smittet med meslinger. Faren er besatt av å finne personen som kan ha smittet henne. Man leser også om politiet som gjør et sjokkfunn i en bil.
Høres ut som en god krimbok, men dessverre ble dette dørgende kjedelig til tross for alvorlig tema. Handlingen ble for stillestående og samtalene for gjentakende. Er heller ikke spesielt interessert i å lese om graviditet. Hørte denne på lydbok og det ble en langdryg opplevelse.
Anmeldelse kommer.
Filmer sett i november:
Sett i kronologisk rekkefølge:
The School (2018)
Chain Letter (2010)
Can't Take it Back (2017)
Scary Stories (2019)
Dangerous Snow Day (2021)
Lost Lake (2012)
The Terror of Hallow's Eve (2017)
Asylum of Fear (2018)
7 Witches (2017)
Death House (2017)
As a Prelude to Fear (2022)
Cry Havoc (2020)
The Covenant (2017)
Funny Games (1997)
Scary Stories er en dokumentar om Scary Stories to Tell in the Dark bøkene av Alvin Schwartz. R.L. Stine som har skrevet Grøsserne (Gossebumps) og Fear Street bøkene, er også med i dokumentaren.
Jeg gjør oppmerksom på at de fleste filmene har 15/18 års grense. For disse filmene er noe voldsomme!
Ryggperspektiv av bøkene:
Lydbøker:
Sankta Psyko - Johan Theorin
De tause - Yrsa Sigurðardóttir
Scary Stories to tell in the Dark (Alle tre bøkene samlet i samme lydbok) - Alvin Schwartz
Dette var da oppramsingen for november. Det ble ikke like mange bøker som i september og oktober, men greit nok. Noen bøker er store og trenger mer tid, og noen bøker får ta den tiden det tar. Jeg har det ikke travelt. Håper bare at desember blir en mer engasjerende lesemåned.
PS: Har ikke skrevet om alle bøkene i dette innlegget, men det kommer. Det er ikke glemt.
Jeg jobber med saken. 😈
