Viser innlegg med etiketten Theorin. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Theorin. Vis alle innlegg

6. desember 2022

Månedens Bokanbefaling (november)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Sankta Psyko av Johan Theorin, The Bone Curse av Carrie Rubin, Bone Harvest av James Brogden, De tause av Yrsa Sigurdardoóttir, og Scary Stories to Tell in the Dark av Alvin Schwartz
, er fra egen boksamling 

 I november ble disse bøkene lest:

Lest og hørt i kronologisk rekkefølge: 



Det siste stykket hjem - Ørjan N. Karlsson

Spøkelsesvenn 1: Det første møtet - Michelle Tolo

Kvinne savnet - Didrik Morits Hallstrøm

Sankta psyko - Johan Theorin

The Bone Curse - Carrie Rubin

Det siste han fortalte meg - Laura Dave

Bone Harvest - James Brogden

Mørkets tjener - Anne Elvedal

De tause - Yrsa Sigurðardóttir

Scary Stories to Tell in the Dark - Alvin Scwartz

Blodmåne - Jo Nesbø


November var ikke helt den store lesemåneden, hverken innhold eller antall leste bøker. Noen gode, men for det meste bare helt ok, noe som er småkjedelig for da har måneden en tendens til å bli langdryg når man ikke treffer på med bøkene. Men noen bøker ble lest og noen likt.

 

I november ble 11 bøker lest. 4 bøker mindre enn i oktober.

1 av 6 planlagt bøker ble lest. Virkelig bra innsats. 😈

Den ene planlagte boka som ble lest, var: Blodmåne av Jo Nesbø.

Bøker jeg begynte på før november: Det siste stykket hjem av Ørjan N. Karlsson, Sankta Psyko av Johan Theorin, The Bone Curse av Carrie Rubin og Bone Harvest av James Brogden.

Det ble litt smuglesing i november, også. Bøker jeg leste som ikke ble oppført på denne siden mens jeg leste dem: Spøkelsesvenn 1: Det første møtet av Michelle Tolo, Sankta Psyko av Johan Theorin, De tause av Yrsa Sigurðardóttir og Scary Stories to Tell in the Dark av Alvin Schwartz (alle tre bøkene).

I motsetning til oktober, ble det noen flere femmere. Hele tre femmere.

 

Og hvilken bok likte jeg best i november?

 
Blodmåne - Jo Nesbø
 
 
Noe som egentlig er litt merkelig siden jeg ikke er fan av Nesbø/Hole bølgen. Har heller ikke lest alle Hole bøkene. Bare noen av dem litt av og på ,og noen av enkeltstående bøkene av Nesbø.
Men likte denne på grunn av temaet som jeg alltid synes er fascinerende. 
 
Den er om en kjent eiendomsbaron som er i knipe. To jenter som skal ha vært på samme fest hos ham, er forsvunnet og blir funnet døde senere på ulike steder. Han er interessert i å renvaske seg og derfor komme i kontakt med Harry Hole. Harry Hole derimot er i Los Angeles og drukner i sorger etter å ha gjennomgått en stor sorg. En sorg som alltid kommer til å vare. Han er ikke spesielt interessert i å takke ja til saken. Men da en han er glad i, blir tatt som gissel, skjønner han at han ikke har noe valg. 

Litt lett å gjette seg frem til den mulig skyldige, hvis han eller hun i det hele tatt blir avslørt. Har ikke tenkt å røpe noe, og en langdryg avslutning, men som sagt; fascinerende tema og interessant perosngalleri. Jeg kjedet meg ikke med denne. Synes Snømannen fremdeles er hans beste av de jeg har lest av Nesbø.

Anmeldelse kommer.
 
 
De andre to bøkene som fikk femmere, var Mørkets tjener av Anne Elvedal og Scary Stories to Tell in the Dark bøkene, som består av tre bøker av Alvin Schwartz.
 

Scary Stories to tell in the Dark: Bokserie med tre bøker som ble utgitt på slutten av åtti tallet og har vekket mange diskusjoner i skolesystemene i USA. Det er grøsserfortellinger for barn, men mange foreldre hevder de er for skumle og negative for barn, så enkelte steder har disse bøkene blitt bannlyste, mens mange barn har elsket dem. Noe jeg skjønner hvorfor. Leste de fysiske bøkene i 2013, og denne gang hørte jeg alle tre bøkene i en samlet lydbok. Noe som også var festlig. Historiene er ganske korte og noen er kjente, for noen av dem er basert på kjente vandre historier og follketro. Det er en blanding av alt. Noen er også mer humoristiske. Historiene er korte og slutten er som regel sjokkerende eller har et vittig poeng. En underholdende bokserie og skjønner godt hvorfor den er populær. Ikke nifs for oss voksne, men heller nostalgiske og det er morsomt med grøsserfortellinger. Håper å finne lignende bokserie en gang.
 
Anmeldelse kommer.
 

Mørkets tjener: Siste bok i Dødens spill trilogien som er en svært sterk ungdomstrilogi. Det er paranormal grøsser og trilogien skal visstnok bli Tv-serie. I siste boka blir man kjent med Martin som har hatt en svært tung tid. Han har vært innlagt en stund og husker ikke mye om tiden rett før innleggelsen. Han blir så med moren til Hommelvik. Hans bekymringer går til Rebekka som er beskyldt for noe hun hevder ikke å ha gjort, og gjemmer seg i nærområdet fra visse folk i bygda. Martin er nødt til å finne henne og bevise hennes uskyld, for han klarer ikke å leve uten henne.

En paranormal grøssertrilogi som har litt av alt: Overnaturlige elementer, åndebrett, mørke krefter og tenåringsproblemer. Ikke helt fan av avslutnigen, men i og med at dette er en ungdomsbok skjønner man hvorfor det ble den avslutningen. Men alt i alt, god avslutningsbok og trilogi. En av de sterkeste jeg har lest på en stund.

Anmeldelse kommer.
 

Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre, er:
 

Det siste stykket hjem: Første bok i en ny krimserie om Jakob Weber. Enkemann og barnløs politietterforsker, men han har hunden Garm til selskap. En jente blir funnet død og man er usikker på om det er selvmord eller mistenkelig dødsfall. Da en annen jente forsvinner mens hun er på en løpetur, er politiet redd for at de har med en seriemorder å gjøre, og tiden er knapp.

God førstebok i en serie. Likte ikke slutten helt fordi det ble noe amerikansk, men likte Jakob Weber og teamet hans, og saken de jobbet med, for seriemordere er alltid fascinerende å lese om. Så leser gjerne oppfølgeren.
 
Ameldelsen kan leses her


Spøkelsesvenn: Det første møtet: Første bok i en serie og andre boka ble utgitt senere i år, som jeg håper å få med meg i desember. Den er om Magnus som flytter sammen med moren sin et annet sted. Han må begynne på ny skole og alt mulig. Han har også lite kontakt med faren. Katten hans er død, noe som er et savn da han ofte føler seg ensom. Han får heller ikke de beste vennene på skolen.
Han får en kattepyntegjenstand som han blir glad i, men med den følger det et spøkelse. Hun har en oppgave til ham, men vil han utføre den?

En fin tegneseriebok med humor og alvorlige temaer om vennskap, tillit og hvordan tilpasse seg i en ny tilværelse. Fargebruken minte meg litt om Nordlys serien av Malin Falch, og det er ikke negativt ment.
 
Anmeldelse kommer.
 
 
Bøker som var helt ok: 
 
Hei, hyggelig at du fremdeles leser.

Kvinne savnet: Min andre bok av Didrik Morits Hallstrøm. Leste Krø for noen år siden, og dette er to veldig forskjellige bøker. Kvinne savnet er en noe annerledes kortroman med noen krimelementer. En kvinne er savnet, og nabomannen blir innblandet i saken og sett på som mistenkt, siden de har rotet litt sammen, til tross for at kvinnen hadde samboer. Man blir kjent med nabomannen Håvard i tiden som mistenkt og i perioden han og nabodamen var sammen. Er han egentlig skyldig eller har noe annet skjedd.

En svært kort og enkel roman med mange undertoner og interessante karakterer. Jeg likte saken som var litt underlig. og forsvinningssaker er alltid fascinerenede. Men det ble aldri helt spennende.
 
Anmeldelse kommer. 


Sankta psyko: Frittstående psykologisk thriller og uvant å lese en bok uten Gerlof Davidsson, men kjekt når forfattere prøver noe annet også. Denne ble utgitt på norsk i 2012. Den er om Jan Hauger, og han er på jakt etter en ny jobb. Eventuelt får han et tilbud og det innebærer flytting. Han slår til, og han jobber i en barnehage som er i nærheten av et psykiatrisk sykehus. Noen av barna har en av foreldrene innlagt der som de besøker, og noen av barna overnatter i barnehagen mens de venter på fosterhjem å bo hos. Selv er Jan Hauger besatt av en tidligere musiker som han en gang kjente i ungdomstiden, og han får det for seg at hun er innlagt i det psykiatriske sykehuset, mest kjent som sankta psyko og han prøver å finne ut muligheter på å komme i konakt med henne igjen. I mellomtiden håper han at noen av kollegaene hans ikke finner ut av hva som skjedde i en av de andre barnehagene han har jobbet i for mange år siden. 

En stor, men lavmælt psykologisk thriller. Jeg liker Theorins lavmælte tone, og at denne handlingen er noe sær, men det blir noe langdrygt og det tar seg aldri opp. Jeg liker karakterdrevet bøker, men dette ble noe stillestående og besettelsen av denne musikeren han en gang kjente, var kanskje den delen av handlingen som engasjerte minst. Noe som er synd for jeg liker Theorins bøker ellers, men denne ble jeg dessverre ikke begeistret over.

Anmeldelse kommer.
 

Bøkene jeg likte minst i november:
 
Dessverre ble det en del bøker jeg ikke likte, også. Tar ikke med denne delen bare for å henge ut bøker jeg ikke liker, men synes det er viktig å ha med både det positive og det negative.

The Bone Curse: Første bok i en serie. Boka er om medisinstudenten Benjamin Oris som går tredjeåret. Han er usikker på om han klarer å fullføre året, da han får mange utfordringer på en gang. Etter et besøk i katakombene i Paris med sin platoiniske venninne Laurette, og etter å ha rørt en av beinrestene, aner Laurette det verste. Men Benjamin tror hun bare er overtroisk. Men da et sår/utslett på armen hans ikke forsvinner, blir han noe skeptisk. Han blir enda mer skeptisk da folk rundt ham, spesielt de han er glad i, blir alvorlig syke og eventuelt dør. Er det en slags forbannelse i ham likevel, som Laurette påstår?

Boka hadde en lovende og spennende start, men så ble det mye snakk om to ting jeg er uinteressert i å lese om, nemlig foreldrerollen og overtroisk prat. To ting i samme bok, så dermed dalte interessen for handlingene veldig. Men jeg fullførte den og likte deler av boka, men ikke retningen det tok.

Anmeldelse kommer.

 

Det siste han fortalte meg: Hannah opplever det verste noen kan oppleve, at noen forsvinner med vilje uten å fortelle hvorfor, uten forklaring. Hun er Baileys stemor og flytter inn i husbåten til ektemannen Owen og hans datter. Stedatteren har ikke godkjent henne helt, så derfor er familiebåndet noe anstrengt, men Hannah gjør sitt beste. En dag får hun en fremmed på døra som gir henne en beskjed på en lapp. Den er fra Owen og hun skjønner at han er i knipe, men får ikke vite hvor han er, eller hva som har skjedd. Hun får vite at firmaet han jobber for, er i knipe. Dette får hun vite gjennom media, og hun og Bailey prøver å finne spor for å finne ut hvor Owen eventuelt kan være. Hun vet ikke om det bare har med firmaet å gjøre eller om det også er en annen grunn til at Owen har forsvunnet med vilje. Samtidig må de være innstilt på at de kanskje må leve videre uten ham, uansett hans grunn til forsvinningen er.

Godt utgangspunkt og som nevnt liker jeg å lese om forsvinningssaker. Men dessverre likte jeg ikke fortellerstemmen som var klønete og besto av en del overforklaringer. Ikke alle i persongalleriet, var særlig troverdig, heller. Så det var ingen psykologisk thriller for meg. 

Anmeldelsen kan leses her.


Bone Harvest: Boka jeg brukte mest tid på, for det tok meg noen uker å lese ferdig. Grunnen er at jeg leser tregere på engelsk, og boka var på nesten fem hundre sider. Morsomt å lese australsk horror da jeg har likt mange horror filmer fra Australia, men kan ikke si jeg likte denne boka. Men likevel har jeg lyst til å prøve meg på flere horror bøker fra Australia, hvis jeg finner noen.

Denne er om en dame som bor alene. Dennie er godt voksen, og har hunden Viggo. Mannen hennes døde for mange år siden og hun er i ferd med å bli dement, men vil selvfølgelig ikke innrømme det. Nye folk er i området og styrer med kolonihage. Hun oppdager rare ting. Hun ser skygger, finner noe rart i skuret og oppdager at ting blomstrer tidligere på året enn til vanlig. Det er noe som ikke stemmer med disse nye folka. Er de en sekt eller noe annet? Hun har en voksen datter som er travel med mann og jobb, og er usikker på om hun skal si noe, da hun er redd ingen vil tro henne da hun er i ferd med å bli dement.

Liker konseptet, men ikke måten det ble utført på. Det ble veldig mye landsbydrama istedet for horror. Det var ikke mye horror før de siste hundre sidene. Jeg liker bøker som tar seg god tid, men det er forskjell på god tid og lite handling. Var heller dessverre ikke fan av språket. Dette var tamme greier.

Anmeldelse kommer.


De tause: Kanskje boka jeg ble mest skuffet over i november. Har lest noen bøker av henne før og dette er nok hennes svakeste. Den er om foreldre som er kunst av sorg da de mister datteren sin. Etter en ryggmargstransplantasjon mister datteren dessverre livet, da hun blir smittet med meslinger. Faren er besatt av å finne personen som kan ha smittet henne. Man leser også om politiet som gjør et sjokkfunn i en bil.

Høres ut som en god krimbok, men dessverre ble dette dørgende kjedelig til tross for alvorlig tema. Handlingen ble for stillestående og samtalene for gjentakende. Er heller ikke spesielt interessert i å lese om graviditet. Hørte denne på lydbok og det ble en langdryg opplevelse.

Anmeldelse kommer.

 

Filmer sett i november:

 

Sett i kronologisk rekkefølge:

The School (2018)

Chain Letter (2010)

Can't Take it Back (2017)

Scary Stories (2019)

Dangerous Snow Day (2021)

Lost Lake (2012)

The Terror of Hallow's Eve (2017)

Asylum of Fear (2018)

7 Witches (2017)

Death House (2017)

As a Prelude to Fear (2022)

Cry Havoc (2020)

The Covenant (2017)

Funny Games (1997)
 
 
Scary Stories er en dokumentar om Scary Stories to Tell in the Dark bøkene av Alvin Schwartz. R.L. Stine som har skrevet Grøsserne (Gossebumps) og Fear Street bøkene, er også med i dokumentaren.

Jeg gjør oppmerksom på at de fleste filmene har 15/18 års grense. For disse filmene er noe voldsomme!
 

Ryggperspektiv av bøkene:

Lydbøker:

Sankta Psyko - Johan Theorin

De tause - Yrsa Sigurðardóttir

Scary Stories to tell in the Dark (Alle tre bøkene samlet i samme lydbok) - Alvin Schwartz

 

Dette var da oppramsingen for november. Det ble ikke like mange bøker som i september og oktober, men greit nok. Noen bøker er store og trenger mer tid, og noen bøker får ta den tiden det tar. Jeg har det ikke travelt. Håper bare at desember blir en mer engasjerende lesemåned.

PS: Har ikke skrevet om alle bøkene i dette innlegget, men det kommer. Det er ikke glemt.

Jeg jobber med saken. 😈


14. november 2022

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Bone Harvest av James Brogden, The Bone Curse av Carrie Rubin, Sankta Psyko av Johan Theorin, Come with Me av Ronald Malfi, Fairy Tale av Stephen King og Those Who Came Before av J.H. Moncrieff,  er fra egen boksamling
 

 

 
 Bøker som ble lest i forrige uke:

Sankta Psyko - Johan Theorin
The Bone Curse - Carrie Rubin

Antall leste sider:

695 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

🖉 Død for deg - Mikaela Bley
🖉 Come with Me - Ronald Malfi

Bøker som leses nå:

🕮 Mørkets tjener - Anne Elvedal
🕮 Bone Harvest - James Brogden
🕮 Løpe ulv - Kerstin Ekman
🕮 Aftentid og morgengry - Ken Follett
🕮 Fairy Tale - Stephen King 
🕮 Blodmåne - Jo Nesbø
🕮 Det siste han fortalte meg - Laura Dave

Planlagte bøker denne uka:

⃞   Kleptokratiet - Espen Skjerven
⃞   Those Who Came Before - J.H. Moncrieff

Bare to bøker ble fullført i forrige uke, men noe ble da lest.

Tirsdag hørte jeg ferdig Sankta Psyko av Johan Theorin som er frittstående psykologisk thriller. Som vanlig skriver Theorin godt og vanligvis liker jeg bøkene hans og hans lavmælte tone, men her var det handlingen som sviktet. Jeg liker spesielle temaer med vanskelig innnhold, men dette ble noe for sært og svært langsomt. Karakterene var interessante, men handlingen var ikke spesielt engasjerende. Liker bøkene om Gerlof Daviddson bedre.

The Bone Curse av Carrie Rubin var en bok jeg lenge var nysgjerrig på, og nå er den endelig lest, men det var en skuffelse. Konseptet og temaet var fascinerende og likte begynnelsen, men så ble det for mye om overtroiske ting og foreldrerollen. To ting jeg ikke er spesielt er interessert i å lese om. Jeg leste den ferdig, men veldig skuffet over retningen bokatok. Det er ikke horror, men thriller med horrorelementer, og retningen boka tok ble for tullete for meg.

Lørdag begynte jeg å lese Mørkets tjener av Anne Elvedal, som er tredje bok i Dødens spill trilogien. Liker at bøkene i trilogien hopper i tid. Den ene boka drar lang tilbake i tid, og en annen bok hopper litt fremover i tid. Morsomt å lese om noen av karakterene både som voksne og unge.Liker også blandingen av hverdagsproblemer, småbygd og overnaturlige hendelser. Bøkene er beregnet for ungdom, men språket er svært modent og føles ikke barnslig. Er spent på hvordan trilogien slutter.

Bone Harvest er horror som jeg bruker mer tid på en det jeg trodde. Har ikke noe å si for meg at det tar lang tid, men den er ikke så spennende som den kanskje virker som. Jeg liker å lese om mørke sekter og galskapen de tror på, men denne boka er svært langdryg og har veldig lite handling. Synes ikke alle karakterene er veldig spennende å lese om. Har heller ikke noe i mot treg handling, men det er forskjell på treg handling og nesten ingen utvkikling. Boka ble utgitt i 2020.

Løpe ulv er en ny samlesing med en annen bokblogger jeg har lest mange bøker med de siste årene. Dette er også en av årets utgivelser jeg har vært mest spent på. Bruker ikke å ha forvetninger til bøker for det ødelegger så mye, men av og til kan man ikke noe for det. En mann observerer en ulv i skogen og synet er mektig. Han blir på en måte rørt av øyeblikket og når han kommer hjem til sin kone, forteller han ikke noe om det. Han vil holde på hemmeligheten om å ha sett en ulv for seg selv litt til. Mer vet jeg ikke om boka da jeg har lest litt over tjue sider i skrivende stund. Men jeg liker fortellerstemmen. Tidligere har jeg lest Hunden av henne.

Aftentid og morgengry av Ken Follett kom jeg litt videre i forrige uke. Det er en murstein, men mursteiner plager meg ikke. Jeg liker begynnelsen og noe av karakterene. Boka er noe småseig, men det må man regne med når det gjelder historiske romaner. Jeg er ikke overbegeistret, men jeg liker den. Boka ble utgitt på norsk i 2020.

Fairy Tale av Stephen King kom jeg ikke videre i. Det har ikke noe med boka å gjøre, og han er jo min forfatterhelt, men noen ganger er jeg dårlig på sjonglering. Sånn er det bare.

Blodmåne av Nesbø begynte jeg å lese for noen dager siden som er bok nummer tretten om Harry Hole. Selv har jeg ikke lest alle Harry Hole bøkene. Jeg har lest dem litt av og på. Likevel får jeg med meg sammenhengen i Harrys liv og det er jo ny sak i ny bok. Denne saken er mørk og engasjerende. Selv om jeg aldri har vært blodfan av Nesbø, har jeg likt noen av bøkene hans, og denne er ikke så verst.

Det siste han fortalte meg av Laura Dave var en bok jeg så mye på Goodreads feeden min i fjor, så derfor har den vært svært synlig, og jeg har alltid hatt lyst til å lese den. Flere bøker senere, har jeg da endelig begynt på den. Jeg liker å lese om forsvinningssaker som denne boka dreier seg om, men kan ikke si at jeg er begeistret for språket. Den er veldig enkel og rett frem. Så det er på mange måter en lettlest psykologisk thriller.

De neste bøkene på leselista min, er en krim og nok en horror. Den første er: Kleptokratiet av Espen Skjerven. Det er tredje bok om Tom Grayston. Jeg likte de to andre bøkene; Slakt og Blod er tykkere enn vann veldig godt. Er usikker angående tema i Kleptokratiet, om det er tema for meg, men skal ikke dømme på forhånd.

Horrorboka jeg håper å få begynt på, er Those Who Came Before av J.H. Moncrieff. Ukjent bok og forfatter. Når det gjelder horrorbøker leser jeg ofte kjente bøker av kjente forfattere, men av og til liker jeg også å bare velge noe tilfeldig og ukjent. Det skader ikke å prøve seg frem. Those Who Came Before ble utgitt i 2019.

Må vel sette seg noen mål for denne uka også for å ha noe å gjøre. Denne uka har jeg som mål å bli ferdig med Mørkets tjener av Anne Elvedal, Det siste han fortalte meg av Laura Dave, og Bone Harvest av James Brogden. Selv om den har vært langdryg, ser det mer overkommelig ut å bli ferdig med den i denne uka. De andre bøkene får bare ta sin tid.

Så, blir ikke helt arbeidsledig når det gjelder lesing riktig ennå.😈

31. oktober 2022

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Bone Harvest av James Brogden, The Bone Curse av Carrie Rubin, We Will Rise av Tim Waggoner, Gravrøys av Johan Theorin, Fairy Tale av Stephen King ,  er fra egen boksamling
  
 
 
Bøker som ble lest i forrige uke:

We Will Rise - Tim Waggoner
Ekte gjenferd - Camilla Otterlei &Tiril Valeur
Fremmedlegeme - Unni Lindell
Gravrøys - Johan Theorin

Antall sider lest:

695 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

🖉 Sanatorium - Sarah Pearse

Bøker som leses nå:

🕮 The Bone Curse - Carrie Rubin
🕮 Bone Harvest - James Brogden
🕮 Aftentid og morgengry - Ken Follett
🕮 Fairy Tale - Stephen King
🕮 Det siste stykket hjem - Ørjan N. Karlsson
🕮 Kvinne savnet - Didrik Morits Hallstrøm

Planlagte bøker denne uka:

⃞   Mørkets tjener - Anne Elvedal
⃞   Blodmåne - Jo Nesbø

Happy Halloween! 👻🧛👾🧟

I forrige uke ble jeg omsider ferdig med Fremmedlegeme av Unni Lindell som tok meg noen uker å fullføre. I forrige uke hadde jeg som mål å bli ferdig med den og Ekte gjenferd av Camilla Otterlei og Tiril Valeur, og jeg ble ferdig med begge.

Jeg leste ferdig tre bøker og hørte ferdig en. Det ble litt blanda bøker denne gang, og det gjør ikke noe. Selv om horror og psykologiske thrillere for alltid er mine sjangre, er det greit å få med seg andre ting, også.

Natt til onsdag leste jeg ut We Will Rise av Tim Waggoner som ble utgitt i år, og det var ikke helt horror boka for meg. Brydde meg ikke noe særlig om karakterene, handlingen var noe rotete og kjedelig, og det var altfor mye om nakenhet. Syntes ikke det var seriøs horror, og tror heller ikke det var meningen. En kjedelig levende døde bok som tar over verden.

Senere på onsdagen leste jeg ut Ekte gjenferd av Camilla Otterlei og Tiril Valeur. Sakprosa, en liten samling om spøkelser i Norge, både de kjente og mindre kjente. En fin innføring og et fascinerende tema. Kjekk Halloweenlesing for unge lesere som begynner å interessere seg for denne sjangeren. Illustrasjonene er fargerike, men ikke helt min stil. Kune ha tenkt meg nifsere illustrasjoner, men så er det jo en bok for barn 😈

Torsdag kveld leste jeg ut Fremmedlegeme av Unni Lindell som tok meg noen uker å fullføre. Det er en ny Snøkrim, eller Lydia Winther som hun egentlig heter. Marian Dahle har også en liten rolle, men den er svært liten siden hun er i ferd med å ta ferie. Temaet er spennende, nemlig partnervold, noe man dessverre leser ofte om i media, men syntes ikke slutten og handlingen underveis var spesielt troverdig, og det ble for forutsigbart. Savner Cato Isaksen.

Natt til torsdag hørte jeg ferdig Gravrøys av Johan Theorin, som er min andre bok av ham i år. Den gikk meg hus forbi da den først ble utgitt, så nå har jeg endelig fått den med meg. Gerlof svikter ikke, og sakene hans er alltid hverdagslige og interessante. Likte å lese fra Jonas perspektiv, et barnepersketiv, og at boka besto av mange aspekter. Liker også Theorins lavmælte fortellerstemme.

For tiden leser jeg The Bone Curse av Carrie Rubin og håper å få lest den ut i dag siden den er svært flytende og består av korte kapitler. Liker temaet, som er mulig forbannelse ved berøring av benrester, og hovedpersonen som nekter å innse at han har en forbannelse i seg. Spennende karakterer, god atmosfære og litt annerledes horror. Boka ble utgitt i 2018. Det er første bok i en serie om medisintudenten Benjamin Oris.

Om natta leser jeg Bone Harvest som tar noe tid da den er nesten på fem hundre sider og det er australsk horror som ble utgitt i 2020. Tilfeldig at jeg leser to bøker med bone i tittelen. Begynnelsen er noe kjedelig og smårotete, men tar seg opp. I begynnelsen er det om en sekt og en gud. Mange år senere blir man kjent med en gammel dame som er dement, som opplever rare ting. Dette er også en noe annerledes horror og er spent på fortsettelsen. Karakterene er interessante og man lurer på hvordan dette vil ende til slutt.

Jeg kom meg ikke videre i Aftentid og morgengry av Ken Follett, men det er også en bok jeg leser når det passer seg, når jeg vil. Men jeg kom meg videre i Fairy Tale av Stephen King som er fantasy, og som ble utgitt i år. Er ikke spesielt glad i fantasy for voksne, liker noe fantasy for ungdom og urban fantasy, fantasy for voksne føles ofte noe trøblete, men det er ikke denne så langt. Den er ikke spesielt troverdig, men det er jo heller ikke meningen, og liker båndet mellom gutten Charlie og hunden Radar.

For noen dager siden begynte jeg på Det siste stykket hjem av Ørjan N. Karlsson, som ble utgitt ganske nylig. Det er seriemroder krim. Den er ikke hyperspennende, men interessant og man blir godt kjent med karakterene. Liker også besrkivelsene av norsk natur.

Jeg har ikke begynt på denne boka ennå, men snart og det er kortromanen Kvinne savnet av Didrik Morits Hallstrøm. Leste Krø av ham for noen år siden, og likte den ikke spesielt godt. Den ble litt for spesiell. Ville lese denne på grunn av tittelen. Aner ikke noe om den, men det er slik jeg foretrekker det. Å vite så lite om en bok før man selv leser den.

De neste bøkene på leselista, er: Mørkets tjener av Anne Elvedal som er siste bok i Dødens spill trilogien for ungdom. Den ble utgitt tidligere i år. Leste de to første bøkene tidligere i år og digger det tøffe språket, så de kan godt leses av voksne. Det er paranormal grøss hvor handlingen foregpår i Trøndelag. Trilogien skal også visstnok bli til Tv-serie.

Den neste jeg skal begynne på, er: Blodmåne av Jo Nesbø. Er ingen blodfan av Nesbøbøkene, men har lest noen av dem. Har lest noen av hans enkelstående bøker og noen Harry Hole bøker, men ikke alle, og ikke i kronologisk rekkefølge. Har lest dem litt av og på og min favoritt av ham er Snømannen.

I denne uka har jeg som mål å bli ferdig med The Bone Curse av Carrie Rubin, Kvinne savnet av Didrik Morits Hallstrøm, og Det siste stykket hjem av Ørjan N. Karlsson. De andre bøkene er noe store og trenger mer tid på.

Vet at ikke alle bryr seg om denne dagen, men det gjør jeg. Selv om man er for gammel, men Happy Halloween.😈👻