| Krø ender ved et gammelt plankegjerde. På den andre siden stuper øya tredve meter rett ned i havet. Blir til en kvern av skjær, bølger og skum. |
Denne boka leste jeg for akkurat en måned siden, men ikke vær bekymret. Jeg har ikke glemt innholdet. Jeg glemmer aldri innholdet i en bok samme om det har gått uker, måneder eller år. Ligger litt etter med anmeldelsene på grunn av formen, men prøver så godt jeg kan. Vil jo gjerne blogge jevnlig og leser som sagt hver dag selv om jeg er fanget i en 90 år gammel kropp. I alle fall er det slik det føles som.
Krø er stemplet som en grøsser, nærmere bestemt en nygotisk grøsser, men det må jeg si meg uenig i. (Det er vel ikke noe nytt i at jeg er uenig i noe ...). Vil heller kalle Krø for en roman, en mørk roman sådan som handler om Adam. Han er en voksen mann, tidligere narkoman og prøver å få skikk på livet sitt. Han har en fast jobb (jobber som 3D - animatør) og på fritiden er han avhengig av å designe sine egne verdener med disse 3D-programmene på laptopen. I tillegg til jobben er han forelsket og er i forhold med Ylva. Ylva har en sønn fra et tidligere forhold som heter Dennis og han har diagnosen; leukemi (blodkreft). Adam og Ylvas sønn, Dennis har en god tone og går godt overens.
Adam har sine indre demoner som alle oss andre og forholdet til foreldrene hans var stort sett fraværende. De hadde aldri tett familiebånd. Og livet som narkoman var heller ikke noe å skryte av. En dag får han en beskjed om at bestefaren hans ikke har lenge igjen og litt motvillig drar Adam til hjemstedet Krø. En øy som virker "gudsforlatt". Han bestemmer seg for å bli der noen dager og møte bestefaren sin. De var aldri noe nære de heller. Vil Adam lære nye sider ved seg selv og hjemstedet sitt? Vil han få vite mer om familibakgrunnen sin eller vil denne turen bare bli et "vanlig" avskjed med hans bestefar?
Siden boka ble beskrevet som en nygotisk grøsser hadde jeg sett for meg noe mørkt, skrekkelig og krypende uhygge, men det var det dessverre lite av. Ingen tvil om at boka var mørk, at den hadde mørkt innhold (det har jeg sansen for), men syns grøssende elementer og den krypende uhyggen var fraværende. Så sånn sett ble jeg skuffet, spesielt siden den snikende uhyggen ikke var der for jeg hadde håpet det ville bli en slik bok, men det var det ikke. Styrken i boka er karakterbeskrivelsene; hvordan personlighetene deres fremstår, men selve miljøbeskrivelsene og drivet i handlingen var litt tregt og kjedelig. Jeg forventet mer spenning og noe som ville overraske. Savner bøker som forbauser og sjokkerer meg. Det er altfor lenge siden sist.
Ingen tvil om at Didrik Morits Hallstrøm skriver godt. Han har ordene med seg og er spesielt god i karakterbeskrivelser, men syntes bare ikke at handlingen engasjerte noe særlig. Det var grei underholdning for noen dager, men dessverre ikke noe som ga evig inntrykk. Samtidig ble jeg litt skuffet over at det var ikke en grøsser som jeg hadde håpet på. Syns boka ble litt for lettvint og beveget seg inn i en helt annen retning enn det som kan kalles en grøsser. Jeg hadde håpet på at den ville påvirke meg på en eller annen måte, men det gjorde den ikke. Krø er en god bok for all del, men selv savnet jeg mer trøkk og enda mer mørkhet ...
| Bakpå: Adam, en eksnarkoman oslogutt, mottar et brev. Bestefaren Ingvald ligger for døden og vil ha ham til Krø; en forblåst øy på Vestlandet. Adam oppdager snart at Krø skjuler mer enn vrakrestene av en ødelagt familie. Hva finnes bak den skjulte døren i kjelleren? Hvem er skikkelsen som forfølger ham i WhiteWorld? Hva gjør man med venner som er lei av å være døde? Krø er en nygotisk grøsser fra verdens ende. |
Forfatter(e): Didrik Morits Hallstrøm
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen (men passer også godt for ungdom)
Antall sider: 216
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 28.03. - 31.03. 2015
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 3 (Ikke spesielt originalt eller engasjerende, men lettlest og grei underholdning).
Tittel: 4 (Kort og snertent. Man blir nysgjerrig på hva slags bok det er med en så kort og enkel tittel).
Omslag: 5 (Stilrent og mørkt. En fargekombinasjon som jeg liker).
Baksidetekst: 4 (Kort og beskrivende. Avslører heller ikke for mye. Man blir jo litt nysgjerrig).
Skrivemåte: 4 (Beskrivende, men savnet mer driv og spenningskurver, spesielt siden boka er så kort).
Favorittkarakter: Adam. En ærlig karakter med full av mot.
Slutten: 2 (Skjønte meningen med slutten og at den egentlig ikke kunne ha vært gjort annerledes, men samtidig virket den for meg uferdig).
Høydepunkt: Spennende karakterer og Adams tanker. Hvordan han ser på verden og menneskene rundt seg.
Lavpunkt: Som sagt, jeg hadde forventet meg snikende uhygge og noe mørkere, men det fikk jeg dessverre ikke. Derfor sitter jeg igjen med litt skuffende følelse.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar