| I snapped. "I did do my duty!" I shouted, jumping up from my chair. Dimitri and Alberta both flinched but left me alone since I wasn't trying to hit anyone. Yet. "I did keep her safe! I kept her safe when none of you" - I made a sweeping gesture around the room -"could do it. I took her away to protect her. I did what I had to do. You certainly weren't going to." Through the bond, I felt Lissa trying to send me calming messages, again urging me not to let anger get the best of me. Too late. |
Vampire Academy er en serie som består av seks bøker og siden jeg har hørt så mye om den serien, ble jeg til slutt fristet til å "teste" den første boka. Selv om jeg ikke er glad i moderne vampyrer (de fremstilles helt feil i mine øyne) så tenkte jeg i alle fall å gi første boka et forsøk.
Bestevenninnene Rose (som egentlig heter Rosemarie) og Lissa (som egentlig heter Vasilisa) har en spesiell "connection". I to år har de levd i frihet etter å ha rømt fra internatskolen (St. Vladimir’s Academy) før de blir huket inn igjen og gjett om de får gjennomgå for det av administrasjonen. Selve internatskolen består av tre forskjellige vampyrraser. Den ene vampyrrasen kalles moroier. De har magiske evner og er i stand til å gjøre mange overnaturlige ting. (Veldig godt forklart, ikke sant? ...) Den andre vampyrrasen kalles strigoier og de er de farligste av alle disse tre vampyrrasene som befinner seg på internatskolen. De er på en måte på skyggesiden, og man er kun en strigoi hvis man har drept noen. Og forskjellen på strigoiene og de andre vampyrrasene på internatskolen er at strigoiene er udødelige, mens de andre er bare "halvt" vampyrer. Og strigoiene er fiende med moroiene. Den tredje og siste vampyrrasen kaller seg dhampirer. (Utrolig vanskelig å gi disse vampyrrasene "norskaktige" uttrykk). Den rasen er beskytterne til moroiene og lærer seg å kjempe og slåss. Siden Lissa har prinsessetittel og er den mektigste moroien føler Rose ekstra trang til å beskytte henne (Rose er jo dhampir). Samtidig blir Rose opplært til å beskytte moroiene ved å fighte og oppgradere seg som en slags bodyguard, men problemet er; hun er stormforelsket i mentoren hennes; Dimitri. Ikke er han bare mye eldre enn henne, men de kan ikke være sammen på grunn av interne regler. St. Vladimir’s Academy er en internatskole med mye kaos og drama med andre ord. Og beklager på det sterkeste at dette ble langt og veldig rotete forklart, men gjorde så godt jeg kunne ...
Jeg var nysgjerrig i starten på denne serien siden den er så populær, men fant fort ut at jeg ble skuffet og at denne serien ikke var noe for meg. For det første hater jeg hvordan moderne vampyrer fremstilles. De dør ikke av sola og de er mer sexy en skumle. Moderne vampyrer har tatt en helt feil vending. Dessuten var hovedpersonen Rose meget slitsom. Jeg har aldri lest om en hovedperson som er så høy på seg selv som henne. Makan til kvalm kjerring ... Her er et godt eksempel på hvor forelsket hun er i seg selv:
It was almost like he'd been taken by surprise, like he'd never noticed me before. Had it been any other guy, I would have said he was checking me out. As it was, he was definitely studying me. Studying my face, my body. And I suddenly realized I was only in jeans and a bra - a black bra at that. I knew perfectly well that there weren't a lot of girls at this school who looked as good in bra as I did. Even a guy like Dimitri, one who seemed so focused on duty and training and all of that, had to appreciate that.
Jeg har ikke tenkt å gi flere eksempler på hvor høy hun er på seg selv for da trenger jeg en spypose i nærheten og jeg sliter med kvalme fra før av ...
Og jeg er klar over at dette er en ungdomsbok, men syns skrivingen blir altfor lettvint og rett frem. Syns boka er like dårlig skrevet som Twilight. Forfatteren har amatørmessig språk. Hun bruker lettvinte setninger og uttrykk. Og det er ingenting mellom linjene og konseptet har ingen dybde. Man vet på en måte hva man får og alt er forutsigbart. Det er heller ikke noe nytt i denne boka som tilhører paranromal romance og urban fantasy. Her består ingdrediensene av tapt kjærlighet, forbudt kjærlighet, sjalusi, drama, varme følelser og trekantdrama. Hvor mange ganger har vi ikke lest om dette i slike bøker? Det er på tide å komme med noe nytt, spesielt i vampyrsjangeren. Jeg savner vampyrbøker som ble skrevet på 1800 - tallet da de var farlige, døde av sol og manipulerte. Folk fryktet dem. Folk ble ikke forelsket i dem som i dagens vampyrlitteratur. Det blir for dumt ...
Boka hadde også lite spenning i seg. Som første bok forventer man jo at den skal være så spennende at man vil lese resten av serien også, men slik blir det ikke for min del. Selv om boka var bare på 332 sider føltes den drøy og lite engasjerende. Jeg ble lei av alt dramaet som var på ungdomsskolenivå og det kjedet meg til vanvidd. Det føltes ut som om den samme krangelen mellom karakterene ble tatt opp om og om igjen. Boka ble en evigvarende repetisjon.
Nei, Vampire Academy er definitivt ikke noe for meg og jeg kommer ikke til å lese resten av serien. Hvorfor denne serien er så ekstremt populær skjønner jeg ikke noe av og vil heller ikke bruke mer tid på å prøve og skjønne det heller. Innholdet var for tullete og kjedelig. Det ble for barnslig for meg og jeg ble ikke engasjert i hverken plottet eller karakterene. Boka/serien har også blitt til film. Etter å ha sett filmtraileren (som var temmelig latterlig) velger jeg å styre langt unna filmatiseringen. Tror ikke jeg går glipp av noe ...
| Bakpå: Lissa Dragomir is a Moroi princess: a mortal vampire with a rare gift for harnessing the earth's magic. She must be protected at all times from Strigoi; the fiercest vampires - the ones who never die. The powerful blend of human and vampire blood that flows through Rose Hathaway, Lissa's best friend, makes her a Dhampir. Rose is dedicated to a dangerous life of protecting Lissa from the Strigoi, who are hell - bent on making Lissa one of them. After two years of freedom, Rose and Lissa are caught and dragged back to St. Vladimir's Academy, a school for vampire royalty and their guardians - to - be, hidden in the deep forests of Montana. But inside the iron gates, life is even more fraught with danger ... and the Strigoi are always close by. Rose and Lissa must navigate their dangerous world, confront the temptations of forbidden love, and never once let their guard down, lest the evil undead make Lissa one of them forever ... |
Norsk tittel: Tror ikke serien er utgitt på norsk ...
Forfatter(e): Richelle Mead
Sjanger: paranormal romance, urban fantasy, vampyr
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 332
Forlag: Razorbill
Norsk Forlag: Tror ikke serien er utgitt på norsk ...
Utgitt: 2007
Min utgave: 2007 (Pocket)
Lest: 22.03. - 30.03. 2015
Kilde: kjøpt
Plot: 1 (Standard vampyrbok. Ikke noe nytt der i gården).
Tittel: 2 (Blir litt nysgjerrig).
Omslag: 1 (Hater omslag med ansikt(er) på. Vil forestille meg hvordan karakterer i boka ser ut).
Baksidetekst: 2 (Tja, vet ikke helt om det er noe for meg, men siden jeg har hørt så mye om bokserien, hvorfor ikke prøve å gi den en sjanse)?
Persongalleri: 1 (Kjedelige og arrogante karakterer. Typiske karakterer i en moderne vampyrbok).
Skrivemåte: 1 (Veldig rett frem skriving. Ikke noe mellom linjene og heller ingen dybde i plottet. Lettlest og ingen nye eller spennende elementer).
Favorittkarakter: Ingen. Ble kvalm av alle.
Slutten:.1 (Som forventet. Ikke noe som setter spor etter seg i alle fall).
Høydepunkt: Boka var kort og lettlest.
Lavpunkt: Hadde vel for høye forventninger og jeg har vel ikke sansen for de nye og moderne vampyrene i dagens litteratur ...
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Filmtrailer:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar