Den russiske sjømannen nektet blid og imøtekommende
å være skyldig i noe som helst. Han forklarte at han ved toti-
den natt til onsdag 18. august ble vekket av brannalarmen,
og at han hadde dundret på dørene til de andre for å vekke
dem. Oppe på dekk fikk han ordre av førstestyremannen om
å gjøre klar en av redningsflåtene.
En sak som vekker mange farer
Økseskipet er den første boka i Nina Portland serien. I denne boka er det om hennes første sak som hun ikke helt klarer å gi slipp på. Saken var om et skip hvor alle om bord ble drept. De ble drept med en øks og kastet i vannet. En mistenkt i saken slapp unna fordi bevisene ikke hadde nok grunnlag. Nina bestemmer seg for å operere litt på egen hånd, og spore opp denne mystiske mannen. Det hun ikke vet, er at det setter henne i en stor fare. Hun har ikke bare seg selv å tenke på, men også sønnen Jonas. Livet som kriminalassistent er ikke bare, bare. Er hun villig til å risikere sitt eget liv for denne saken?
Dette var ganske tørt til krim å være. Det er jo en kjent sak at krimromaner kan for så vidt være tørre, men det hjalp heller ikke at forfatteren la på med mye historie. Jeg liker historie og er interessert i det, men jeg ttrenger det ikke i krimbøker. Nina var også en person som var vanskelig å ta på alvor, siden hun oppførte seg som MacGyver. Det vil si, det var ikke spesielt realistisk. Handlingen var også veldig uinteressant og det var ikke mange karakterer å like. Derfor ble dette svært kjedelig i lengden. Dette er første bok i Nna Portland serien, og min siste. Det frister dermed ikke å lese videre.
For mye historie
Sier det ikke for å være krass, men det var bare ikke helt min type krim. Det var altfor mye latterlig spionasje, europisk historie og lokal historie. Skjønner jo at det hadde en hensikt med handlingen, men det ble litt tekstbokaktig, og det gjorde at man falt litt ut av selve plottet. Nina var heller ikke særlig interessant å lese om. Hun hadde ikke personlighet eller drivkraft som var fengende å lese om. Det ble altfor mye overdrivelse i det meste hun gjorde. Personlig foretrekker jeg krim som er nøktern eller krim som har litt horror elementer. Økseskipet ble dessverre for langdrygt og tørt.
(Baksidetekst:)
STORSLÅTT INTERNASJONAL THRILLER
FRA FORFATTEREN AV OXEN - BØKENE.
Politietterforsker Nina Portland klarer ikke å gi slipp på en sak fra hennes
første år i politiet. En russisk sjømann ble beskyldt for å ha myrdet mann-
skapet om bord på et skip som ble funnet drivende rundt i Nordsjøen, men
ble frikjent på grunn av manglende bevis.
Nina bestemmer ssg for å gjenoppta og løse den gamle saken, noe som
får alarmklokkene til å ringe både hos britisk sikkerhetspoliti, islamistiske
fudamentalister og russisk mafia. Den private etterforskningen tar henne
først ut i det estiske vinterlandskapet og deretter til London og Skottland, før
hun ender hjemme i Esbjerg igjen. Nina, som er alenemor til en ti år gammel
sønn, er sårbar overfor fortidens livsfarlige løgner og hemmeligheter som
kommer til overflaten.
Og plutselig er det for sent å trekke seg tilbake ...
Originaltittel: Økseskibet
Forfatter(e): Jens Henrik Jensen
Sjanger: Krim
Antall sider: 477
Forlag: 2015
Utgitt: J/P Politikens Hus
Min utgave: 2021 (Innbundet)
Lest: 17.04. - 25.08. 2024
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 2 Det blir ujevnt på grunn av veldig mye fakta som skal inn i handlingen.
Tittel: 4 En av grunnene til at jeg ville lese boka. Mørkt og dystert.
Omslag: 5 Også en av grunnene til at jeg ville lese den. Litt fofriskende bokcover i stedet for at en karakter står med ryggen til.
Baksidetekst: 4 Høres kanskje ut som krim for meg, bare synd at baksideteksten forteller altfor mye. Og Nina Portland er ikke politietterforsker, men kriminalassistent.
Skrivemåte: 2 Som nevnt tidligere så blir det noe ujevnt på grunn av faktakunnskapene som skal flettes inn i handlingen, og språket blir noe monotont underveis.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt.
Persongalleri: 3 Man blir ikke altfor godt kjent med persongalleriet. Det er nok Nina og en annen karakter man får mest innblikk i, mens de andre blir litt overkjørt av disse to.
Slutten: 3 Ingen slutt som man tenker på lenge etter man er ferdig med boka. Man tenker bare ok, det var det.
Høydepunkt: Mørk krimsak som man fort blir interessert i, og noen av partiene i boka er småspennende.
Lavpunkt: Selv om man er tålmodig, tar det likevel lang tid før det skjer noe, for mye historie og det er noe overdramatisk med Nina som jeg ikke har helt sansen for. Det ble for tørt og språket for ensformig.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2024
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar